Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg overtok en omplasseringshund for et par mnd. siden og søker for tiden etter en gunstig forsikring. Hun er frisk og har pr. idag ingen sykdommer, eller plager. Hun er en blandingstispe på 6 år, og tenker det derfor er lurt å forsikre henne før det ikke er mulig lenger. Forsikringene jeg har sett på varierer stort i pris. 

Det mest aktuelle så langt er SpareBank1 sin hundeforiskring på 516,- i mnd. Alternativene er fra 800,- og oppover. Jeg ser at Agria har en basispakke på 350,-, men det gjelder først og fremst skader og kanskje ikke problematikk som gjelder for eldre hunder. Hva tenker dere jeg burde gjøre? Noen anbefalinger?Screenshot_20250323-145947.thumb.png.63ccac25d2d34bf382b3d33c90509663.png

Screenshot_20250323-150347.png

Skrevet

Tenker at 20-30k kommer til kort om hunden virkelig blir skadd og trenger kirurgi med flere dagers intensiv overvåking - men hva er sannsynligheten for det? En påkjørsel eller en virkelig alvorlig slosskamp? Alvorlig forgiftning? En vet ikke. 

Med for høy egenandel kan hende en aldri bruker forsikringen, ever. 

En kan ikke forsikre seg mot alt heller. Selv er jeg redd for å ta med hunden langt unna farbare veier. Redningshelikopter er en regning en bare besvimer av, og om igjen når en våkner og husker hvorfor en besvimte første gangen - om en ikke er så godt stelt at en har generøse venner med eget helikopter - for forsikringen dekker det ikke. 

Jeg vet om en norsk dame som ble milliardær da mannen døde. Bransjen han ble milliardær i? Forsikring. 

Forsikring er som Lotto. Det lønner seg for noen få spillere, det massive flertallet går bare i minus, og selskapet håver inn. 

 

  • Thanks 2
Skrevet
2 minutter siden, Maskot skrev:

Tenker at 20-30k kommer til kort om hunden virkelig blir skadd og trenger kirurgi med flere dagers intensiv overvåking - men hva er sannsynligheten for det? En påkjørsel eller en virkelig alvorlig slosskamp? Alvorlig forgiftning? En vet ikke. 

Med for høy egenandel kan hende en aldri bruker forsikringen, ever. 

En kan ikke forsikre seg mot alt heller. Selv er jeg redd for å ta med hunden langt unna farbare veier. Redningshelikopter er en regning en bare besvimer av, og om igjen når en våkner og husker hvorfor en besvimte første gangen - om en ikke er så godt stelt at en har generøse venner med eget helikopter - for forsikringen dekker det ikke. 

Jeg vet om en norsk dame som ble milliardær da mannen døde. Bransjen han ble milliardær i? Forsikring. 

Forsikring er som Lotto. Det lønner seg for noen få spillere, det massive flertallet går bare i minus, og selskapet håver inn. 

 

Så hva hadde du gjort i min situasjon, droppet forsikring🤔 Er vel kanskje greit å ha noe for noe aldersrelaterte saker etterhvert? 60k. er kanskje en mer fornuftig sum. Ellers er jeg ganske forsiktig og går med henne tett i bånd fra beltet i nærområdet. Det skal litt til at det skjer noe drastisk, men 1000,- i mnd. for noe jeg potensielt ikke kommer til å bruke er en del. 

Skrevet

Det kommer litt an på økonomien din også. Hvis du har råd til å greie 50 000 i uforutsette utgifter en måned uten alt for store problemer, så ville jeg heller satt de 1000 kr/mnd inn på en hundesparekonto nettopp for det tilfellet. Etter noen år sitter du da forhåpentligvis igjen med pengene selv.

På en annen side er det godt å ha forsikring som dekker en god del når uhellet først er ute. Med de prisene som er nå ville jeg nok hatt en dekning på nærmere 50 000 kr.

Skrevet

Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry. 

Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring.

..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær.

Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 

  • Thanks 1
Skrevet

Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid.

Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".

  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!

 

Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,

 

Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt.

Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre.

Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-

Endret av Gåsa

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
    • Heisann!  Vi venter på valp og jeg har veldig lyst til å gå valpekurs (potensielt også flere kurs) - vi holder til på Østlandet, like utenfor Oslo. Av de som dukker opp når jeg googler er Oslo Hundeskole og Norges Hundeskole. Begge har avdelinger ved Asker og Bærum som er det som blir mest aktuelt for vår del. Vil noen komme med tips til hvilken vi bør velge? Har du personlig erfaring eller preferanser? 😊 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...