Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg overtok en omplasseringshund for et par mnd. siden og søker for tiden etter en gunstig forsikring. Hun er frisk og har pr. idag ingen sykdommer, eller plager. Hun er en blandingstispe på 6 år, og tenker det derfor er lurt å forsikre henne før det ikke er mulig lenger. Forsikringene jeg har sett på varierer stort i pris. 

Det mest aktuelle så langt er SpareBank1 sin hundeforiskring på 516,- i mnd. Alternativene er fra 800,- og oppover. Jeg ser at Agria har en basispakke på 350,-, men det gjelder først og fremst skader og kanskje ikke problematikk som gjelder for eldre hunder. Hva tenker dere jeg burde gjøre? Noen anbefalinger?Screenshot_20250323-145947.thumb.png.63ccac25d2d34bf382b3d33c90509663.png

Screenshot_20250323-150347.png

Skrevet

Tenker at 20-30k kommer til kort om hunden virkelig blir skadd og trenger kirurgi med flere dagers intensiv overvåking - men hva er sannsynligheten for det? En påkjørsel eller en virkelig alvorlig slosskamp? Alvorlig forgiftning? En vet ikke. 

Med for høy egenandel kan hende en aldri bruker forsikringen, ever. 

En kan ikke forsikre seg mot alt heller. Selv er jeg redd for å ta med hunden langt unna farbare veier. Redningshelikopter er en regning en bare besvimer av, og om igjen når en våkner og husker hvorfor en besvimte første gangen - om en ikke er så godt stelt at en har generøse venner med eget helikopter - for forsikringen dekker det ikke. 

Jeg vet om en norsk dame som ble milliardær da mannen døde. Bransjen han ble milliardær i? Forsikring. 

Forsikring er som Lotto. Det lønner seg for noen få spillere, det massive flertallet går bare i minus, og selskapet håver inn. 

 

  • Thanks 2
Skrevet
2 minutter siden, Maskot skrev:

Tenker at 20-30k kommer til kort om hunden virkelig blir skadd og trenger kirurgi med flere dagers intensiv overvåking - men hva er sannsynligheten for det? En påkjørsel eller en virkelig alvorlig slosskamp? Alvorlig forgiftning? En vet ikke. 

Med for høy egenandel kan hende en aldri bruker forsikringen, ever. 

En kan ikke forsikre seg mot alt heller. Selv er jeg redd for å ta med hunden langt unna farbare veier. Redningshelikopter er en regning en bare besvimer av, og om igjen når en våkner og husker hvorfor en besvimte første gangen - om en ikke er så godt stelt at en har generøse venner med eget helikopter - for forsikringen dekker det ikke. 

Jeg vet om en norsk dame som ble milliardær da mannen døde. Bransjen han ble milliardær i? Forsikring. 

Forsikring er som Lotto. Det lønner seg for noen få spillere, det massive flertallet går bare i minus, og selskapet håver inn. 

 

Så hva hadde du gjort i min situasjon, droppet forsikring🤔 Er vel kanskje greit å ha noe for noe aldersrelaterte saker etterhvert? 60k. er kanskje en mer fornuftig sum. Ellers er jeg ganske forsiktig og går med henne tett i bånd fra beltet i nærområdet. Det skal litt til at det skjer noe drastisk, men 1000,- i mnd. for noe jeg potensielt ikke kommer til å bruke er en del. 

Skrevet

Det kommer litt an på økonomien din også. Hvis du har råd til å greie 50 000 i uforutsette utgifter en måned uten alt for store problemer, så ville jeg heller satt de 1000 kr/mnd inn på en hundesparekonto nettopp for det tilfellet. Etter noen år sitter du da forhåpentligvis igjen med pengene selv.

På en annen side er det godt å ha forsikring som dekker en god del når uhellet først er ute. Med de prisene som er nå ville jeg nok hatt en dekning på nærmere 50 000 kr.

Skrevet

Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry. 

Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring.

..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær.

Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 

  • Thanks 1
Skrevet

Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid.

Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".

  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!

 

Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,

 

Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt.

Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre.

Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-

Endret av Gåsa

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kontakt raseklubben eller NKK for veiledning om dette. Det er ikke veldig vanlig, men det skjer at en oppdretter "leier" en tispe for et kull. De betaler da selvfølgelig alle utgifter i forbindelse med kullet,  men jeg er usikker på om de betaler noe mer enn det til eier, jeg mistenker det er tilsvarende prisen av en valp, evt. en av valpene. 
    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...