Gå til innhold
Hundesonen.no

En rase som kunne passet meg?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Nå er det noen år til det blir en til hund på oss, så da har jeg antakelig flyttet ut. Men jeg tenke det kunne være litt gøy å høre om hvilken hunderase dere ville anbefale meg da etter å h lest hva jeg er ute etter.

Og kom gjerne med flere forslag (og gjerne litt andre enn sheltie og cavalier også)...

-Hunden må kunne bo i en leilighet og til nøds en hybel.

-Den må kunne tåle en god tur, men ikke kreve lange turer hver dag (men selvfølgelig, den skal få den mosjonen den trenger)

-Ikke altfor krevende rase

-Det må ikke være en rase som er kjent for å gneldre

-Jeg vil gjerne trene noe med hunden, enten det blir agility, lydighet, søk, e.l.

-Jeg ønsker meg heller ikke en rase som jeg er nødt til å ha i bånd hvor enn jeg går. Den trenger ikke holde seg ved meg hele tiden men heller ikke at det blir et problem at den stikker av.

-Hunden kan godt ha litt vilje, litt sta men den må også kunne samarbeide

-Også har jeg en forkjærlighet da for gjeterhunder, spisshunder og terriere

Utseende

-Jeg ønsker også en sunn rase, uten rynker

-Jeg ønsker ikke en tung rase, men en ganske lett rase som gjerne har litt energi (men ikke for mye av det gode)

-Pelslengde er ikke så viktig, men har ikke så mye tid til pelsstell

-Hunden må være under 25 kg

-Liker også hunder som har et naturlig utseende og som ikke har blitt forandret for mye av utstilling

Så, noen forslag? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er selvfølgelig mange hunder som passer til denne beskrivelsen. jeg har ikke så mange å forslå, da jeg ikke har allverden kunnskap om alle hunderasene, men jeg kan foreslå golden retriveren til en begynnelse:

-Hunden må kunne bo i en leilighet og til nøds en hybel.

de er mellomstore, rolige inne (flesteparten) og klarer seg med liten plass. vi har en blanding, og han er 20 mnd, og hittill har vi flyttet 5 ganger(!), oppgradert fra 50 kvm til 100 underveis.

-Helst ikke så veldig langhåret, men det går det også da.

vel, litt langhåret er de.

-Den må kunne tåle en god tur, men ikke kreve lange turer hver dag (men selvfølgelig, den skal få den mosjonen den trenger)

de krever ikke tur hver dag, men kan godt være med på lange turer hvis de ellers har kondis og er frisk og rask (tenker på hd)

-Ikke altfor krevende rase

de har middels aktivitetsnivå, og er lærevillige.

-Stor eller liten er egentlig det samme i første omgang, men les punkt en

-Det må ikke være en gneldrebikkje (noen raser bjeffer jo mer enn andre, selv om det også kommen an på eieren)

ikke noe særlig bjeffing på de, i hverfall ikke gneldring

-Jeg vil gjerne trene noe med hunden, enten det blir agility, lydighet, søk, e.l.

går fint ann å trene både agility (sjekk hd), lydighet, søk, også videre med de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar house of Gjerde

Kom gjerne med noen spørsmål som kan "begrense" utvalget av raser som passer, for jeg er enig i at mange raser kunne passet beskrivelsen...

Også vil jeg gjerne ha en rase som kan tenke litt selv, som er litt oppfinnsom og har litt humor :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

høres ut som det kunne passet for deg med cairn terrier eller dachs.

Begge kan læres sporsøk, men er vel kanskje litt lave for høye hindere?? hehe... Dachsen har jo så lang rygg, så vet ikke hvordan denne reagerer på alle agilityøvelsene...

Cairn Terrieren er kjent for å gneldre en god del, du kan ha de løse og de er lette å dressere hvis du er bestemt da... (men sånn er det vel med ale hunder??)

Strihåret dachs er jo mye avlet frem for jakt da, så de må kanskje trenes opp til å ikke stikke av, mens langhåret og korthåret dachs er hunder som enkelt kan gå løse. Dachsen er også hunder som varsler når det kommer noen, bjeffer på katter osv...

Alle hunder kan vel egentlig læres å klare seg selv, men dachsen er en veldig selvstendig hund da. De krever ikke så mye. Er derfor veldig enkle hunder å ha hvis du jobber lange dager, og kanskje ikke orker gå tur når du kommer hjem. Det samme er det med Cairn terrieren.

Jeg har inntrykk av at hvor større bikkjene er jo mer krever de av fysisk aktivitet. Har du en Golden retriver for eksempel, ville i hvert fall jeg følt at jeg måtte ut med den hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest cavkooik

Kanskje kooikerhund kan være et alternativ. Han jeg har er i allefall ikke så kravstor, han klarer seg fint med noen tisseturer. Dessuten er de veldig lærevillige, passe sta, og min Emil har absolutt humor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mange av rasene dere nevner kunne passet meg, men den må helst ikke være for liten heller, så jeg er litt usikker på yorkien selv om det kan være mye hund i en liten kropp. Så vil kanskje sette nedre grense til 4- 5 kg

Og kom gjerne med flere forslag.

På forhånd takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... havanais?

Den passer veldig godt på de fleste av punktene dine.

Egenskaper:

-Hunden må kunne bo i en leilighet og til nøds en hybel.

Perfekt

-Den må kunne tåle en god tur, men ikke kreve lange turer hver dag (men selvfølgelig, den skal få den mosjonen den trenger)

Perfekt

-Ikke altfor krevende rase

Perfekt

-Det må ikke være en rase som er kjent for å gneldre

Havanaiser kan ha en tendens til å varsle, men er ingen gneldrehunder som bjeffer i vei på alt og alle. Ellers blir det mye hva du gjør det til med oppdragelsen. (Bjeffer på langt nær så mye som en del terriere.)

-Jeg vil gjerne trene noe med hunden, enten det blir agility, lydighet, søk, e.l.

Perfekt

-Jeg ønsker meg heller ikke en rase som jeg er nødt til å ha i bånd hvor enn jeg går. Den trenger ikke holde seg ved meg hele tiden men heller ikke at det blir et problem at den stikker av.

- Mine går løs i parker og i skogen, men i bånd langs veien.

-Hunden kan godt ha litt vilje, litt sta men den må også kunne samarbeide

Veldig samarbeidsvillig. Varierer hvor stae de er.

-Også har jeg en forkjærlighet da for gjeterhunder, spisshunder og terriere

Ikke helt fulltreffer der. Men de har faktisk noe gjeterinstinkt. Havanaiser som bor på gårder tar visstnok uoppfordret del i gjetingen. Den ene min pleier å gjete folk inn i heisen :)

Utseende

-Jeg ønsker også en sunn rase, uten rynker

Perfekt

-Jeg ønsker ikke en tung rase, men en ganske lett rase som gjerne har litt energi (men ikke for mye av det gode)

Perfekt

-Pelslengde er ikke så viktig, men har ikke så mye tid til pelsstell

Dette er vel punktet som passer dårligst. Full pels krever mye. Kortklipt er den lettstelt (men bør bades med 1-2 mnd mellomrom).

-Hunden må være under 25 kg

vekt 3-6 kg

-Liker også hunder som har et naturlig utseende og som ikke har blitt forandret for mye av utstilling

Havanaisen skal ha et naturlig utseende. Funksjonell kroppsbygning.

Mer: http://www.geocities.com/Petsburgh/Farm/5868/havanese.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at min papillon passet nesten perfekt til den beskrivelsen(men den er jo kjent for å kneldre da, men min gjør ikke det).

Hun kan gå løs, ikke noe serlig pelstell, kan gå lange turen men er ikke avhengi av det og alt det andre du sa der kan den nok!(mamma skal få lov til å bruke min papillon i lydighet :) det går vell sikkert det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at min papillon passet nesten perfekt til den beskrivelsen(men den er jo kjent for å kneldre da, men min gjør ikke det).

Hun kan gå løs, ikke noe serlig pelstell, kan gå lange turen men er ikke avhengi av det og alt det andre du sa der kan den nok!(mamma skal få lov til å bruke min papillon i lydighet :D det går vell sikkert det).

Burde kanskje vurdere den da (i fremtiden, hehe). :D

Hva ligger prisen på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller "min" rase da :D Cowboy i lommeformat. Utrolig mye humor i den rasen. Artige små saker. De ligger fra 4-12(!) kg i vekt, men gjennomsnittlig rundt 6 tenker jeg. Nå er de på 12 kg ikke et vanlig syn. De er bare store fordi mye av corgien "skinner" igjennom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller "min" rase da :D Cowboy i lommeformat. Utrolig mye humor i den rasen. Artige små saker. De ligger fra 4-12(!) kg i vekt, men gjennomsnittlig rundt 6 tenker jeg. Nå er de på 12 kg ikke et vanlig syn. De er bare store fordi mye av corgien "skinner" igjennom

Du kunne ikke fortelle litt om "rasen din" da?

Ble litt nysgjerrig da jeg så innom siden din. Var jo herlige de to hundene dine :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.lancashireheeler.info/ Står veldig mye info her.

I tillegg så har du den norske rasebeskrivelsen:

Lancashire Heeler har vært godkjent av British Kennel Club bare siden 1981, så dens historie er ganske kort. Det finnes egentlig ingen kjente skrifter for når Lancashire Heeler-en oppsto. Men de er omtalt som ku-jagere siden 1400-tallet. Og som navnet tilsier, så stammer de fra det engelske grevskapet Lancashire. Imidlertid vet man at Welsh Corgi ble benyttet til å drive kveg frem til markedene i tidligere tider. Der fantes det en annen liten sort/tan-faget hund, som sammen med Welsh Corgi'en kan være opphavet til den hunden vi har i dag. Denne lille sort/tan-fargede hunden er sannsynligvis Manchester-terrieren. Og den "nye rasen" fikk med seg de beste egenskapene fra begge sine foreldre. Den kunne drive kveg, ved å nype dem i hasene (Corgi'en), og den var god til å fange rotter og kaniner (Terrieren). En perfekt liten gårdshund. Det skal finnes bevis for at Lancashire Heeler ble regnet som renraset i sitt opprinnelige område i mer enn 150 år, hvor den også var kjent under navnet "Ormskirk Terrier".

Dessverre døde vel denne rasen mer eller mindre ut, og det er takket være Gwen Macintosh fra Norfolk at vi i dag kan glede oss videre over denne flotte hunden. Hun begynte å interessere seg for denne rasen tidlig på 1960-tallet. Hun var også, sammen med andre, med på å starte Lancashire Heeler Club i 1978. Denne klubben utarbeidet selv en rasestandard, foretok registreringer, og holdt egne utstillinger og show, hvor de bedømte hunden etter egne standarder. Og som nevn i begynnelsen, i 1981 ble rasen endelig offisielt godkjent.

Sosialt

Lancashire Heeler-en er vanligvis en meget utadvendt hund, som oss mennesker, og (i tillegg er)den er vennlig og omgjengelig. Men det sies at den kan være litt skarp mot andre hunder, spesielt når den er i bånd. De bør sosialiseres så tidlig som mulig, både overfor andre hunder og mennesker. En god ide vil være å delta på vanlige lydighetstreninger, eller annen ring-samling.

Lancashire Heeler er en ideell hund for de som er litt aktive, i alle aldere. Forøvrig vil hunden kunne venne seg til både by- og landlige omgivelser. Men det er en smart liten hund, så hvis man har den innenfor et gjerde, må man være sikker på at det er "rømningssikkert", ellers kommer den seg ut.

Sykdommer

Lancashire Heeler er som rase beheftet med tre mulige øyelidelser.

Persistent Pupillary Membrane (forkortet til PPM). Hvilket betyr noe sånt som

Gjenværende pupille-membran. Det viser seg som et "spindelvev" som ligger over øyet. Dette er levninger av blodkar som førte næring til valpens øyne mens den var inne i mors mage. Normalt forsvinner dette av seg selv innen valpen når en viss alder (6 - 10 uker). Dette "spindelvevet" er uansett ikke synlig for det blotte øyet, og derfor er det viktig at øynene blir undersøkt for dette.

Collie Eye Anomally (forkortet til CEA). Dette er noe en valp er født med, og det vil hverken bli verre eller bedre. CEA er en tilstand hvor blodkarene ikke forbinder seg med det bakre i øyet, og på den måten etterlater et "grått" område. Tilstanden blir vanligvis diagnostisert i alderen

6 - 10 uker. Ingen av disse to ovenfor nevnte sykdommene medfører noen smerte for hunden.

Primary Lens Luxation (forkortet til PLL). En hund som har denne lidelsen, vil ha smerter inntil behandling blir utført. Linseluksasjon betyr at linsen har løsnet inne i øyet, og den kan falle fremover eller bakover. Hvis den faller fremover, vil en kunne se en forandring i fargen til blåaktig/grå. En linse som faller bakover i øyet kan ikke sees med det blotte øye. Utsettelse av behandling vil kunne føre til total blindhet for det øyet. I verste fall kan hunden miste øyet.

PLL vises vanligvis ikke før etter at hunden er 2 - 3 år gammel. Øyeundersøkelser er derfor svært viktig, og de må utføres av spesialister.

Patellaluksasjon betyr at kneskåla er utenfor sin normale posisjon. Vanligvis er det ikke selve kneskåla det er noe i veien med, men heller selve formen på bakbenet. Hunden får som oftest denne lidelsen på begge bakbena, og den kan graderes til fire grader, hvor grad fire er den værste. Hvis kneskålen ikke vil ligge i sitt normale leie, blir dette naturligvis smertefullt og fører til varierende grad av halting hos dyret. Hvis bakbeinet viser tegn til hjulbeinthet, eller kalvbeinthet, så kan dette føre til at kneskålen ikke vil holde seg i posisjon. (http://dixilund.net)

Jeg synes rasen er helt fantastisk. De er relativt lærenemme (litt varierende fra individ til individ). Brukes her i Norge en del i aggility og lydighet. Det er jo ikke så mange av dem her i Norge, kun 60-70 men økende.Er kun en registrert oppdretter av rasen i Norge. Vesthasel. Ellers er det noen som nå har fått kull på tispene sine og noen som skal parres i år.

Er det noe mer du lurer på som jeg ikke har fått med meg, så er det bare å spørre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shetland Sheepdog, så klart? :icon_redface:

Joda, jeg har vurdert den også, men det har du kanskje fått med deg i andre innlegg jeg har postet før :)

Men jeg liker sheltien veldig godt altså, men (det er ikke et særlig godt argumet, men jeg synes det teller litt) de har fått en enorm oppmerksomhet i det siste og jeg har fått inntrykk av at "alle" som driver med agility f.eks. har sheltie og den blir mer og mer populær, nesten sånn at "alle har en". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Veldig synd at mange kommenterer uten å kjenne fakta!  NHL og NKK er de to stambokførende organisasjonene i Norge.  Hvorfor noen velger den ene framfor den andre, kan være forskjellig, men for å registrere i noen av registerne, må foreldrene være registrert i et godkjent register og for en del raser er det helsekrav og premiekrav for å registrere valper. Mange hunder er også registrert begge steder, og mange deltar på utstillinger i begge systemene.  Hvis mor er registrert i NHL, kan det jo f.eks være fordi hennes foreldre er registrert der, evt import fra et utenlandsk register anerkjent av Allianz og ikke FCI?  NHL er underlagt Allianz som er en paraplyorganisasjon på linje med FCI, og har medlemsklubber i mange land.  Allianz/NHL  godkjenner raser som ikke er godkjent i FCI, som f.eks Silken Windhound, Alapaha Blue Blood Bulldog og flere andre, men selvsagt kan ikke raser som er forbudt i Norge registreres.  Ifht avl ligger de forskjellige raseklubbers avlsregler til grunn, så valpekull som ikke ville vært godkjent registrert i NKK, vil mest sannsynlig heller ikke kunne registreres i NHL.  NHL har ingen ansatte, men blir drevet av noen ildsjeler som gjør en kjempejobb!  Jeg stiller i begge systemer og stortrives på NHLs utstillinger, der det alltid er lave skuldre og god atmosfære.  Så tro ikke alt du hører, men sjekk selv!   
    • Har du sett på Hundlands? De har jakker ned i xxs: https://www.hundlands.com/en/collections/hundagare
    • Ikke bare du som var syk i jula. Det var også han med den andre hunden, som jeg ikke vil at min hund skal omgås. Så da fikk junior være med på juleselskap. Herlig 🎄❤️
    • Min første hund ble angrepet av naboens store aggressive hund. De betalte veterinæren, og jeg valgte å ikke anmelde. Tror bare det å få en ekstra-regning på denne måten, fikk de til å passe bedre på hunden sin. For det gjorde de 👍 Jeg tenker at en anmeldelse vil bli henlagt uansett. De har kanskje tatt lærdom av denne hendelsen?
    • For å starte med det siste. Nei, de bør ikke ligge i samme bilbur. Uansett hvor godt de går overens så er det en fare for at de kan skade hverandre dersom det skjer en ulykke. Eller bare en bråstopp for den del, der den ene blir dyttet inn i veggen av den andre, tråkket på etc. Da har du i tillegg til en potensiell ulykke kanskje to redde hunder som sloss innestengt i et lite bur. Det med kjønn er litt smakssak. Selv tror jeg aldri jeg kunne tenkt meg å ha en av hvert kjønn, med tanke på faren for tyvparing. Uansett hvor nøye man er så kan uhell skje, og hunder kan være kreative. For ikke å snakke om potensialet for høyt stress i lengre perioder for hannhunden som bor med løpetid, om man ikke har mulighet for å sette bort en av hundene noen dager i den verste ståtiden. Våre hunder var adskilte fram til begge var voksne nok til å ikke finne på noe tull. Da hadde vi et åpent bur eller en kompostgrind i en døråpning, og en hund på hver side, så de kunne se hverandre, men ikke styre hverandre opp. Så fort begge var voksne og rolige hjemme alene var de bare løse sammen på stua. Nå skal det sies at det var vesentlig størrelsesforskjell der (ridgeback og gårdshund), men jeg tror jeg uansett ville gjort det, så det ikke oppstår noe konflikt uten at noen er der.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...