Gå til innhold
Hundesonen.no

En rase som kunne passet meg?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det noen år til det blir en til hund på oss, så da har jeg antakelig flyttet ut. Men jeg tenke det kunne være litt gøy å høre om hvilken hunderase dere ville anbefale meg da etter å h lest hva jeg er ute etter.

Og kom gjerne med flere forslag (og gjerne litt andre enn sheltie og cavalier også)...

-Hunden må kunne bo i en leilighet og til nøds en hybel.

-Den må kunne tåle en god tur, men ikke kreve lange turer hver dag (men selvfølgelig, den skal få den mosjonen den trenger)

-Ikke altfor krevende rase

-Det må ikke være en rase som er kjent for å gneldre

-Jeg vil gjerne trene noe med hunden, enten det blir agility, lydighet, søk, e.l.

-Jeg ønsker meg heller ikke en rase som jeg er nødt til å ha i bånd hvor enn jeg går. Den trenger ikke holde seg ved meg hele tiden men heller ikke at det blir et problem at den stikker av.

-Hunden kan godt ha litt vilje, litt sta men den må også kunne samarbeide

-Også har jeg en forkjærlighet da for gjeterhunder, spisshunder og terriere

Utseende

-Jeg ønsker også en sunn rase, uten rynker

-Jeg ønsker ikke en tung rase, men en ganske lett rase som gjerne har litt energi (men ikke for mye av det gode)

-Pelslengde er ikke så viktig, men har ikke så mye tid til pelsstell

-Hunden må være under 25 kg

-Liker også hunder som har et naturlig utseende og som ikke har blitt forandret for mye av utstilling

Så, noen forslag? :P

Skrevet

det er selvfølgelig mange hunder som passer til denne beskrivelsen. jeg har ikke så mange å forslå, da jeg ikke har allverden kunnskap om alle hunderasene, men jeg kan foreslå golden retriveren til en begynnelse:

-Hunden må kunne bo i en leilighet og til nøds en hybel.

de er mellomstore, rolige inne (flesteparten) og klarer seg med liten plass. vi har en blanding, og han er 20 mnd, og hittill har vi flyttet 5 ganger(!), oppgradert fra 50 kvm til 100 underveis.

-Helst ikke så veldig langhåret, men det går det også da.

vel, litt langhåret er de.

-Den må kunne tåle en god tur, men ikke kreve lange turer hver dag (men selvfølgelig, den skal få den mosjonen den trenger)

de krever ikke tur hver dag, men kan godt være med på lange turer hvis de ellers har kondis og er frisk og rask (tenker på hd)

-Ikke altfor krevende rase

de har middels aktivitetsnivå, og er lærevillige.

-Stor eller liten er egentlig det samme i første omgang, men les punkt en

-Det må ikke være en gneldrebikkje (noen raser bjeffer jo mer enn andre, selv om det også kommen an på eieren)

ikke noe særlig bjeffing på de, i hverfall ikke gneldring

-Jeg vil gjerne trene noe med hunden, enten det blir agility, lydighet, søk, e.l.

går fint ann å trene både agility (sjekk hd), lydighet, søk, også videre med de

Skrevet

Takk for svar house of Gjerde

Kom gjerne med noen spørsmål som kan "begrense" utvalget av raser som passer, for jeg er enig i at mange raser kunne passet beskrivelsen...

Også vil jeg gjerne ha en rase som kan tenke litt selv, som er litt oppfinnsom og har litt humor :P

Skrevet

høres ut som det kunne passet for deg med cairn terrier eller dachs.

Begge kan læres sporsøk, men er vel kanskje litt lave for høye hindere?? hehe... Dachsen har jo så lang rygg, så vet ikke hvordan denne reagerer på alle agilityøvelsene...

Cairn Terrieren er kjent for å gneldre en god del, du kan ha de løse og de er lette å dressere hvis du er bestemt da... (men sånn er det vel med ale hunder??)

Strihåret dachs er jo mye avlet frem for jakt da, så de må kanskje trenes opp til å ikke stikke av, mens langhåret og korthåret dachs er hunder som enkelt kan gå løse. Dachsen er også hunder som varsler når det kommer noen, bjeffer på katter osv...

Alle hunder kan vel egentlig læres å klare seg selv, men dachsen er en veldig selvstendig hund da. De krever ikke så mye. Er derfor veldig enkle hunder å ha hvis du jobber lange dager, og kanskje ikke orker gå tur når du kommer hjem. Det samme er det med Cairn terrieren.

Jeg har inntrykk av at hvor større bikkjene er jo mer krever de av fysisk aktivitet. Har du en Golden retriver for eksempel, ville i hvert fall jeg følt at jeg måtte ut med den hver dag.

Guest cavkooik
Skrevet

Kanskje kooikerhund kan være et alternativ. Han jeg har er i allefall ikke så kravstor, han klarer seg fint med noen tisseturer. Dessuten er de veldig lærevillige, passe sta, og min Emil har absolutt humor!

Skrevet

Tror mange av rasene dere nevner kunne passet meg, men den må helst ikke være for liten heller, så jeg er litt usikker på yorkien selv om det kan være mye hund i en liten kropp. Så vil kanskje sette nedre grense til 4- 5 kg

Og kom gjerne med flere forslag.

På forhånd takk.

Skrevet

Tja... havanais?

Den passer veldig godt på de fleste av punktene dine.

Egenskaper:

-Hunden må kunne bo i en leilighet og til nøds en hybel.

Perfekt

-Den må kunne tåle en god tur, men ikke kreve lange turer hver dag (men selvfølgelig, den skal få den mosjonen den trenger)

Perfekt

-Ikke altfor krevende rase

Perfekt

-Det må ikke være en rase som er kjent for å gneldre

Havanaiser kan ha en tendens til å varsle, men er ingen gneldrehunder som bjeffer i vei på alt og alle. Ellers blir det mye hva du gjør det til med oppdragelsen. (Bjeffer på langt nær så mye som en del terriere.)

-Jeg vil gjerne trene noe med hunden, enten det blir agility, lydighet, søk, e.l.

Perfekt

-Jeg ønsker meg heller ikke en rase som jeg er nødt til å ha i bånd hvor enn jeg går. Den trenger ikke holde seg ved meg hele tiden men heller ikke at det blir et problem at den stikker av.

- Mine går løs i parker og i skogen, men i bånd langs veien.

-Hunden kan godt ha litt vilje, litt sta men den må også kunne samarbeide

Veldig samarbeidsvillig. Varierer hvor stae de er.

-Også har jeg en forkjærlighet da for gjeterhunder, spisshunder og terriere

Ikke helt fulltreffer der. Men de har faktisk noe gjeterinstinkt. Havanaiser som bor på gårder tar visstnok uoppfordret del i gjetingen. Den ene min pleier å gjete folk inn i heisen :)

Utseende

-Jeg ønsker også en sunn rase, uten rynker

Perfekt

-Jeg ønsker ikke en tung rase, men en ganske lett rase som gjerne har litt energi (men ikke for mye av det gode)

Perfekt

-Pelslengde er ikke så viktig, men har ikke så mye tid til pelsstell

Dette er vel punktet som passer dårligst. Full pels krever mye. Kortklipt er den lettstelt (men bør bades med 1-2 mnd mellomrom).

-Hunden må være under 25 kg

vekt 3-6 kg

-Liker også hunder som har et naturlig utseende og som ikke har blitt forandret for mye av utstilling

Havanaisen skal ha et naturlig utseende. Funksjonell kroppsbygning.

Mer: http://www.geocities.com/Petsburgh/Farm/5868/havanese.html

Skrevet

Jeg må si at min papillon passet nesten perfekt til den beskrivelsen(men den er jo kjent for å kneldre da, men min gjør ikke det).

Hun kan gå løs, ikke noe serlig pelstell, kan gå lange turen men er ikke avhengi av det og alt det andre du sa der kan den nok!(mamma skal få lov til å bruke min papillon i lydighet :) det går vell sikkert det).

Skrevet

Jeg må si at min papillon passet nesten perfekt til den beskrivelsen(men den er jo kjent for å kneldre da, men min gjør ikke det).

Hun kan gå løs, ikke noe serlig pelstell, kan gå lange turen men er ikke avhengi av det og alt det andre du sa der kan den nok!(mamma skal få lov til å bruke min papillon i lydighet :D det går vell sikkert det).

Burde kanskje vurdere den da (i fremtiden, hehe). :D

Hva ligger prisen på?

Skrevet

Eller "min" rase da :D Cowboy i lommeformat. Utrolig mye humor i den rasen. Artige små saker. De ligger fra 4-12(!) kg i vekt, men gjennomsnittlig rundt 6 tenker jeg. Nå er de på 12 kg ikke et vanlig syn. De er bare store fordi mye av corgien "skinner" igjennom

Skrevet

Eller "min" rase da :D Cowboy i lommeformat. Utrolig mye humor i den rasen. Artige små saker. De ligger fra 4-12(!) kg i vekt, men gjennomsnittlig rundt 6 tenker jeg. Nå er de på 12 kg ikke et vanlig syn. De er bare store fordi mye av corgien "skinner" igjennom

Du kunne ikke fortelle litt om "rasen din" da?

Ble litt nysgjerrig da jeg så innom siden din. Var jo herlige de to hundene dine :D

Skrevet

http://www.lancashireheeler.info/ Står veldig mye info her.

I tillegg så har du den norske rasebeskrivelsen:

Lancashire Heeler har vært godkjent av British Kennel Club bare siden 1981, så dens historie er ganske kort. Det finnes egentlig ingen kjente skrifter for når Lancashire Heeler-en oppsto. Men de er omtalt som ku-jagere siden 1400-tallet. Og som navnet tilsier, så stammer de fra det engelske grevskapet Lancashire. Imidlertid vet man at Welsh Corgi ble benyttet til å drive kveg frem til markedene i tidligere tider. Der fantes det en annen liten sort/tan-faget hund, som sammen med Welsh Corgi'en kan være opphavet til den hunden vi har i dag. Denne lille sort/tan-fargede hunden er sannsynligvis Manchester-terrieren. Og den "nye rasen" fikk med seg de beste egenskapene fra begge sine foreldre. Den kunne drive kveg, ved å nype dem i hasene (Corgi'en), og den var god til å fange rotter og kaniner (Terrieren). En perfekt liten gårdshund. Det skal finnes bevis for at Lancashire Heeler ble regnet som renraset i sitt opprinnelige område i mer enn 150 år, hvor den også var kjent under navnet "Ormskirk Terrier".

Dessverre døde vel denne rasen mer eller mindre ut, og det er takket være Gwen Macintosh fra Norfolk at vi i dag kan glede oss videre over denne flotte hunden. Hun begynte å interessere seg for denne rasen tidlig på 1960-tallet. Hun var også, sammen med andre, med på å starte Lancashire Heeler Club i 1978. Denne klubben utarbeidet selv en rasestandard, foretok registreringer, og holdt egne utstillinger og show, hvor de bedømte hunden etter egne standarder. Og som nevn i begynnelsen, i 1981 ble rasen endelig offisielt godkjent.

Sosialt

Lancashire Heeler-en er vanligvis en meget utadvendt hund, som oss mennesker, og (i tillegg er)den er vennlig og omgjengelig. Men det sies at den kan være litt skarp mot andre hunder, spesielt når den er i bånd. De bør sosialiseres så tidlig som mulig, både overfor andre hunder og mennesker. En god ide vil være å delta på vanlige lydighetstreninger, eller annen ring-samling.

Lancashire Heeler er en ideell hund for de som er litt aktive, i alle aldere. Forøvrig vil hunden kunne venne seg til både by- og landlige omgivelser. Men det er en smart liten hund, så hvis man har den innenfor et gjerde, må man være sikker på at det er "rømningssikkert", ellers kommer den seg ut.

Sykdommer

Lancashire Heeler er som rase beheftet med tre mulige øyelidelser.

Persistent Pupillary Membrane (forkortet til PPM). Hvilket betyr noe sånt som

Gjenværende pupille-membran. Det viser seg som et "spindelvev" som ligger over øyet. Dette er levninger av blodkar som førte næring til valpens øyne mens den var inne i mors mage. Normalt forsvinner dette av seg selv innen valpen når en viss alder (6 - 10 uker). Dette "spindelvevet" er uansett ikke synlig for det blotte øyet, og derfor er det viktig at øynene blir undersøkt for dette.

Collie Eye Anomally (forkortet til CEA). Dette er noe en valp er født med, og det vil hverken bli verre eller bedre. CEA er en tilstand hvor blodkarene ikke forbinder seg med det bakre i øyet, og på den måten etterlater et "grått" område. Tilstanden blir vanligvis diagnostisert i alderen

6 - 10 uker. Ingen av disse to ovenfor nevnte sykdommene medfører noen smerte for hunden.

Primary Lens Luxation (forkortet til PLL). En hund som har denne lidelsen, vil ha smerter inntil behandling blir utført. Linseluksasjon betyr at linsen har løsnet inne i øyet, og den kan falle fremover eller bakover. Hvis den faller fremover, vil en kunne se en forandring i fargen til blåaktig/grå. En linse som faller bakover i øyet kan ikke sees med det blotte øye. Utsettelse av behandling vil kunne føre til total blindhet for det øyet. I verste fall kan hunden miste øyet.

PLL vises vanligvis ikke før etter at hunden er 2 - 3 år gammel. Øyeundersøkelser er derfor svært viktig, og de må utføres av spesialister.

Patellaluksasjon betyr at kneskåla er utenfor sin normale posisjon. Vanligvis er det ikke selve kneskåla det er noe i veien med, men heller selve formen på bakbenet. Hunden får som oftest denne lidelsen på begge bakbena, og den kan graderes til fire grader, hvor grad fire er den værste. Hvis kneskålen ikke vil ligge i sitt normale leie, blir dette naturligvis smertefullt og fører til varierende grad av halting hos dyret. Hvis bakbeinet viser tegn til hjulbeinthet, eller kalvbeinthet, så kan dette føre til at kneskålen ikke vil holde seg i posisjon. (http://dixilund.net)

Jeg synes rasen er helt fantastisk. De er relativt lærenemme (litt varierende fra individ til individ). Brukes her i Norge en del i aggility og lydighet. Det er jo ikke så mange av dem her i Norge, kun 60-70 men økende.Er kun en registrert oppdretter av rasen i Norge. Vesthasel. Ellers er det noen som nå har fått kull på tispene sine og noen som skal parres i år.

Er det noe mer du lurer på som jeg ikke har fått med meg, så er det bare å spørre :D

Skrevet

Du kunne kanskje gå inn på canis.no og velge rasevelgeren.. Der får du noen spørsmål du må svare på åså plukker de ut en rase de mener passer deg.. tar bare noen få minutter... :D

bare et forslag ;)

Skrevet

Shetland Sheepdog, så klart? :icon_redface:

Joda, jeg har vurdert den også, men det har du kanskje fått med deg i andre innlegg jeg har postet før :)

Men jeg liker sheltien veldig godt altså, men (det er ikke et særlig godt argumet, men jeg synes det teller litt) de har fått en enorm oppmerksomhet i det siste og jeg har fått inntrykk av at "alle" som driver med agility f.eks. har sheltie og den blir mer og mer populær, nesten sånn at "alle har en". :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...