Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk setter som familiehund


Recommended Posts

Skrevet

Heisann! 

Vi mistet nettopp vår 12 år gamle alaska husky-tispe, og savnet er stort. Vi er enige om at vi skal ha hund i fremtiden, men ikke aktuelt per nå. Vi har likevel begynt å snakke om potensielle raser som kunne vært aktuelle, og i dette rasesøket så dukket setterne opp som et mulig alternativ. Synes det er vanskelig å finne gode oppdrettersider og informasjon om rasen er så veldig generell på rasesidene som finnes, så søker personlige erfaringer fra folk som har kjennskap til rasen. 

Litt om oss og vår situasjon
- Vi bor i enebolig med stor, inngjerdet uteplass/hage i nabolag, tett mot skog og terreng.
- Vi er en typisk kjernefamilie med to voksne og to (små) barn på henholdsvis 2 1/2 og 5.
- Vi har begge fulltidsjobber, men samboer jobber turnus som brannkonstabel og er derfor ikke på jobb hver dag. 
- Vi lever i klassisk hamsterhjul med alt det innebærer av levering, henting, fritidsaktivtieter (vil på sikt bli mer systematisert når barna blir eldre), men trives veldig godt hjemme.
- Vi er fysisk aktive, da henholdsvis ski, jogging og noe sykling - ellers glad i å være ute på fritiden med turer i terreng eller utforske nærområdet til fots med aktiviteter det innebærer (aking, sykling, leking på lekeplasser etc.)
- Vi driver ikke med jakt eller annen form for hundesport, men ønsker en allsidig hund som liker å bli med på ting som skjer. 

Litt om vårt syn på hundehold
- Anser hunden som en del av familien og tilstreber å tilrettelegge for aktiviteter/besøk etc. der hunden er med
- Trenger en hund som tåler en normal arbeidshverdag alene hjemme, på sikt vil man ha barn som kan slippe den ut i hagen når de kommer hjem, men kommer aldri til å legge ansvar med å gå tur med hund over på barn, så hovedturen må vente til en voksen er hjemme de dagene samboer ikke er hjemme pga turnus. 
- Trenger en hund som av natur er allsidig og som tåler å bli med på diverse aktiviteter uten nødvendigvis å få FYSISK utløp i form av konsekvent kondisjon/mental trening, for eksempel bli med på leking og sosialt samvær inne eller ute med andre.
- Må ha en hund som kan fungere som trening- og turkompis, da henholdsvis jogging (hele året) og skigåing på vinterstid. 

Spørsmål
- I og med at setter er en jakthund er det åpenbart dette som blir trukket frem på alle nettsider og i rasebeskrivelse, så min bekymring er om man kan gi hunden et fullverdig liv selvom den ikke blir brukt til det den er avlet opp på. Ingen av oss driver med jakt. Er det et problem? 
- Vil tilstrekkelig mosjon av nevnte aktiviteter være nok for å dekke det fysiske mosjonsnivået en setter krever? 
- Vil mental trening i form av triks, snuseoppgaver, lydighetstrening, generell lek med enkle oppgaver være tilstrekkelig for å dekke den mentale stimulien en setter krever? 
- Røyter de mye? Vi har fått litt nok av pels etter huskyen. Hun lå trolig i øvre sjiktet av røyting. 
- Er setteren en stresset/masete hund selv om krav om mosjon og mental trening blir dekt?
- Er det noen tydelig forskjell på Gordon setter, engelsk setter og irsk setter, og ut i fra det vi ser for oss, tenker du at en av de tre ville passet bedre enn noen annen? 

Veldig langt, men takker veldig for alle mulig innspill 😊 Vi holder til på Østlandet, men kan godt reise litt dersom dere anbefaler en oppdretter et annet sted i landet. 

Skrevet

Jeg synes det virker som dere har gode forutsetninger for å ha en setter, selv om jeg mener at de i prinsippet bør brukes til jakt. Her høres det ut som den vil få nok fysisk aktivisering og sosialt behov dekket. Jeg har inntrykk av de som ganske enkle og avslappede hunder så lenge de får dekket behovene sine.

Det er forskjell på graden av jaktegenskaper og behov hos rasene. Her ville jeg nok tatt kontakt med raseklubber og -grupper og fått mer informasjon.

Når det gjelder forskjeller så er ihvertfall gordonsetteren fysisk mindre, og har etter min mening ofte mer vokterinstinkt. Irsk og engelsk oppfatter jeg som mildere som sådan.

De røyter noe, men hovedsaklig et par ganger i året og i forbindelse med løpetid. De må børstes og klippes regelmessig.

Noen oppdrettere er veldig jaktrettet, mens andre er mer rettet mot show-varianter, og jeg ville nok sett på den siste der. Det er muligens bare mitt inntrykk, men jeg synes det er flere irske som bare er rettet mot utstilling og familiehund enn de andre. Om omplassering er et alternativ så går det jo an å se etter settere som rett og slett er for dårlige på jakt og blir omplassert av den grunn.

  • Like 1
Skrevet
15 minutes ago, simira said:

Jeg synes det virker som dere har gode forutsetninger for å ha en setter, selv om jeg mener at de i prinsippet bør brukes til jakt. Her høres det ut som den vil få nok fysisk aktivisering og sosialt behov dekket. Jeg har inntrykk av de som ganske enkle og avslappede hunder så lenge de får dekket behovene sine.

Det er forskjell på graden av jaktegenskaper og behov hos rasene. Her ville jeg nok tatt kontakt med raseklubber og -grupper og fått mer informasjon.

Når det gjelder forskjeller så er ihvertfall gordonsetteren fysisk mindre, og har etter min mening ofte mer vokterinstinkt. Irsk og engelsk oppfatter jeg som mildere som sådan.

De røyter noe, men hovedsaklig et par ganger i året og i forbindelse med løpetid. De må børstes og klippes regelmessig.

Noen oppdrettere er veldig jaktrettet, mens andre er mer rettet mot show-varianter, og jeg ville nok sett på den siste der. Det er muligens bare mitt inntrykk, men jeg synes det er flere irske som bare er rettet mot utstilling og familiehund enn de andre. Om omplassering er et alternativ så går det jo an å se etter settere som rett og slett er for dårlige på jakt og blir omplassert av den grunn.

Takk for svar! Og godt innspill å se nærmere på show versus jakt-rettede oppdrettere :) 

Eier du selv en setter? 

Skrevet
3 minutes ago, camillen said:

Takk for svar! Og godt innspill å se nærmere på show versus jakt-rettede oppdrettere :) 

Eier du selv en setter? 

Nei, kjenner bare nabo- og familiesettere, samt de jeg har møtt i trening og hundesport. De er alt for vimsete og fysisk krevende for meg. :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Bra svar av Simira🙂
 

settere og husky er jo litt lik med tanken på liker godt fysisk mosjon/utholdene så det holder😅

Høres ut som enhver hund/setter vil få et helt fantastiskt liv hos dere!

Jeg er inne i 30 året (oj starter bli gammel🤪med fuglehund uten at jakter) kjøpte første etter konfirmasjonen da kjente de som hadde kullet.

Forriga var blanding av mest gordon setter og litt labrador.
 

Nå har jeg gordon setter som straks blir 8 år. Foretrekker tisper jeg og mine er vant til nok over gjennomsnittet med mosjon men,merker ikke forskjell om har vært løpt løs i skogen i mange timer eller vi krysser gata lufter i parken om noe tilsier vi må det.

 

Tilpasser seg jo kjempe raskt da hun jeg har nå var ung og vant til leke masse med hundevenner osv fikk hun en strekk i foten og måtte ta det med ro i mange uker ingen problem nei.

Hun jeg har nå har alltid hatt verdens høyeste dørstokkmil da har aldri villet ute frivelig hun! Når kommer seg ute «virker» hun da.

Blir ofte stoppet spurt om virkelig er fuglehund da er så rolig og laidback. Da sier jeg se jeg går nå stort sett med magebelte,trekksele altså😅

Men,rolig framtoning,vant til bli med «over alt» fra er liten,finner roen av seg selv,har aldri brukt bur/fast plass.

Alle 3 har bodd i små leiligheter uten hage relativt sentrums nært men,med flotte turmuligheter og ikke noe langt til skogen.Ser det når er på besøk i hus også vil jo oppholde seg der folkene sine er.

 

Helt annen pels enn husky da så vil nok merke det svært godt i røyte perioder ja. Mye mindre pels! Og upraktisk pels i mine øyne. Må ha kondomdress på vinteren og setter nå fast div i pelsen på høsten/blir søkkvåt ved regn uten dekken😅

 

Hun jeg har nå har mye pels så er inne hos hundefrisør for napping/klipping 2 ganger i året.

 

Jeg synes fuglehunder er svært enkle og ukompliserte hunder ha.De kan jo «være aktiv til de stuper» så der må eier finne en balansegang.

Det er jo mye meninger angående hvorfor noen får separasjonsangst og nok alle hunder kan få det. Likevel ser jeg på div facebook sider at endel gordon settere har det.

Min hund har alltid taklet være alene helt supert,forriga som var mest gordon tok det lengere tid med men,hun greide være hjemme de timene jeg jobbet tilsutt heldigvis. Andre plasser/utnom faste tiden slet hun så da fikk jeg eller pass til hun om det var noe.

Jeg valgte jo fuglehund gjenn pga de oftes har god helse selv om det jo er noe på alle rasse. Kloløsning kan forekomme hos gordon setter,endel epilepsi hos irsk vet jeg. Stoffskifte hos engels osv.

Det er jo ikke alltid man får kjøpe jakthund om ikke skal brukes på jakt men,man kan jo være heldig få kjøpe.

De har ganske så stor utforsktrang når er ung min har aldri stukket av og blitt lenge bort men,et par runder på gressplena fra hagen til.søstra mi om de ikke passet på når hun var ung tok hun seg ja!

Jeg har min hund kun løs i skogen når det er lovlig såklart tar ingen sjansjer når det er vei i nærheten de er så raske.

Mindre jaktinstingt på hun jeg har nå forhold til forriga livredd elg,rev,marsvin,hamster osv.

Eneste tanken som har dukket opp her i det siste ved neste gang må kjøpe hund (håper det blir lenge til) er at forrige hunden min hadde radusen til labrador holdt seg nært hele tiden. Den var lettvindt altså! Renrasete vil jo stikke ute i søk og komme tilbake til eier det kan tidvis være litt ensomt med en løs fuglehund på tur om man lar de ta seg en lite «sving» alene.

Så de er ikke de enkleste ha løse men,det er dere kanskje vant til siden hadde husky?

Engelsk setteren min var fantastisk og skikkelig klok fra var valp.

Ayla som jeg har nå har en veeeeeldig stor personighet vet godt hva hun vil (litt bedbestemmelse her hun stritter og styrer og får lov til velge turveier svært ofte😅) Litt typisk gordon er uling når de blir glad det er veldig sjarmernde ❤️
 

Tror nok ikke det er så mye show settere her føler det er mere av det i England osv


Simira har nok rett i at er mere  vokt i gordon og faktisk at de er litt usikker på fremmede er eller ikke alltid så uvanlig. 
 

Selv om genetikk/oppvekst også spiller inn. Min hund er slik selv om ikke opplevd noe. Har blitt bedre med årene da setter nye folk seg på huk lar hun komme til de går det raskt til de får gledes uling fra hun.

 

Selv om hunden nok har foretrukket blitt brukt på jakt vet de jo ikke av noe annet liv og så lenge de får brukt seg nok synes jeg man fin fint kan gi en fuglehund et fullverdig liv.

 

Masing/stressing har jeg aldri opplevd😅Folk ser nok på fuglehunder som stressete/masete pga de jo er litt vimsete løs pga jo er avlet for løpe. Men,det har ikke noe med stress gjøre….Min hund har snudd synet på fuglehunder til de i den lokale hunde butikken😅De var vant til at de ikke greide stå i ro for prøve utstyr. Så kommer Ayla legger seg for sove på teppet i butikken med masse folk/hunder. Mye går nok på at hunden er vant til bli med på ting.

Så føler jeg så mange tror på det der om man bruker hunden mye vil de kreve det. Noe som kan føre til at mange ikke bruker hunden så mye som de kunne tenkt seg…

Noen vil sikkert kreve det om får mye men,stort sett synes jeg hunder er understimulert. De har jo stor kapasitet!  Lever jo i nuet så  om er vant til bli mye brukt er min erfaring at tilpasser seg raskt om ikke får brukt seg mye en periode.

Min hund er ikke noe krevnde men,jeg liker gi hun mye aktivitet da jeg synes hun fortjener det.


Masse lykke til i rasevalget!!

 

 

6B36A071-E521-4790-B679-A0213D5E503E.jpeg

Endret av Gåsa
  • Like 2
Skrevet

Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet
On 2/12/2025 at 4:01 PM, Gåsa said:

Bra svar av Simira🙂
 

settere og husky er jo litt lik med tanken på liker godt fysisk mosjon/utholdene så det holder😅

Høres ut som enhver hund/setter vil få et helt fantastiskt liv hos dere!

Jeg er inne i 30 året (oj starter bli gammel🤪med fuglehund uten at jakter) kjøpte første etter konfirmasjonen da kjente de som hadde kullet.

Forriga var blanding av mest gordon setter og litt labrador.
 

Nå har jeg gordon setter som straks blir 8 år. Foretrekker tisper jeg og mine er vant til nok over gjennomsnittet med mosjon men,merker ikke forskjell om har vært løpt løs i skogen i mange timer eller vi krysser gata lufter i parken om noe tilsier vi må det.

 

Tilpasser seg jo kjempe raskt da hun jeg har nå var ung og vant til leke masse med hundevenner osv fikk hun en strekk i foten og måtte ta det med ro i mange uker ingen problem nei.

Hun jeg har nå har alltid hatt verdens høyeste dørstokkmil da har aldri villet ute frivelig hun! Når kommer seg ute «virker» hun da.

Blir ofte stoppet spurt om virkelig er fuglehund da er så rolig og laidback. Da sier jeg se jeg går nå stort sett med magebelte,trekksele altså😅

Men,rolig framtoning,vant til bli med «over alt» fra er liten,finner roen av seg selv,har aldri brukt bur/fast plass.

Alle 3 har bodd i små leiligheter uten hage relativt sentrums nært men,med flotte turmuligheter og ikke noe langt til skogen.Ser det når er på besøk i hus også vil jo oppholde seg der folkene sine er.

 

Helt annen pels enn husky da så vil nok merke det svært godt i røyte perioder ja. Mye mindre pels! Og upraktisk pels i mine øyne. Må ha kondomdress på vinteren og setter nå fast div i pelsen på høsten/blir søkkvåt ved regn uten dekken😅

 

Hun jeg har nå har mye pels så er inne hos hundefrisør for napping/klipping 2 ganger i året.

 

Jeg synes fuglehunder er svært enkle og ukompliserte hunder ha.De kan jo «være aktiv til de stuper» så der må eier finne en balansegang.

Det er jo mye meninger angående hvorfor noen får separasjonsangst og nok alle hunder kan få det. Likevel ser jeg på div facebook sider at endel gordon settere har det.

Min hund har alltid taklet være alene helt supert,forriga som var mest gordon tok det lengere tid med men,hun greide være hjemme de timene jeg jobbet tilsutt heldigvis. Andre plasser/utnom faste tiden slet hun så da fikk jeg eller pass til hun om det var noe.

Jeg valgte jo fuglehund gjenn pga de oftes har god helse selv om det jo er noe på alle rasse. Kloløsning kan forekomme hos gordon setter,endel epilepsi hos irsk vet jeg. Stoffskifte hos engels osv.

Det er jo ikke alltid man får kjøpe jakthund om ikke skal brukes på jakt men,man kan jo være heldig få kjøpe.

De har ganske så stor utforsktrang når er ung min har aldri stukket av og blitt lenge bort men,et par runder på gressplena fra hagen til.søstra mi om de ikke passet på når hun var ung tok hun seg ja!

Jeg har min hund kun løs i skogen når det er lovlig såklart tar ingen sjansjer når det er vei i nærheten de er så raske.

Mindre jaktinstingt på hun jeg har nå forhold til forriga livredd elg,rev,marsvin,hamster osv.

Eneste tanken som har dukket opp her i det siste ved neste gang må kjøpe hund (håper det blir lenge til) er at forrige hunden min hadde radusen til labrador holdt seg nært hele tiden. Den var lettvindt altså! Renrasete vil jo stikke ute i søk og komme tilbake til eier det kan tidvis være litt ensomt med en løs fuglehund på tur om man lar de ta seg en lite «sving» alene.

Så de er ikke de enkleste ha løse men,det er dere kanskje vant til siden hadde husky?

Engelsk setteren min var fantastisk og skikkelig klok fra var valp.

Ayla som jeg har nå har en veeeeeldig stor personighet vet godt hva hun vil (litt bedbestemmelse her hun stritter og styrer og får lov til velge turveier svært ofte😅) Litt typisk gordon er uling når de blir glad det er veldig sjarmernde ❤️
 

Tror nok ikke det er så mye show settere her føler det er mere av det i England osv


Simira har nok rett i at er mere  vokt i gordon og faktisk at de er litt usikker på fremmede er eller ikke alltid så uvanlig. 
 

Selv om genetikk/oppvekst også spiller inn. Min hund er slik selv om ikke opplevd noe. Har blitt bedre med årene da setter nye folk seg på huk lar hun komme til de går det raskt til de får gledes uling fra hun.

 

Selv om hunden nok har foretrukket blitt brukt på jakt vet de jo ikke av noe annet liv og så lenge de får brukt seg nok synes jeg man fin fint kan gi en fuglehund et fullverdig liv.

 

Masing/stressing har jeg aldri opplevd😅Folk ser nok på fuglehunder som stressete/masete pga de jo er litt vimsete løs pga jo er avlet for løpe. Men,det har ikke noe med stress gjøre….Min hund har snudd synet på fuglehunder til de i den lokale hunde butikken😅De var vant til at de ikke greide stå i ro for prøve utstyr. Så kommer Ayla legger seg for sove på teppet i butikken med masse folk/hunder. Mye går nok på at hunden er vant til bli med på ting.

Så føler jeg så mange tror på det der om man bruker hunden mye vil de kreve det. Noe som kan føre til at mange ikke bruker hunden så mye som de kunne tenkt seg…

Noen vil sikkert kreve det om får mye men,stort sett synes jeg hunder er understimulert. De har jo stor kapasitet!  Lever jo i nuet så  om er vant til bli mye brukt er min erfaring at tilpasser seg raskt om ikke får brukt seg mye en periode.

Min hund er ikke noe krevnde men,jeg liker gi hun mye aktivitet da jeg synes hun fortjener det.


Masse lykke til i rasevalget!!

 

 

6B36A071-E521-4790-B679-A0213D5E503E.jpeg

Tuuusen takk for langt og utfyllende svar! 😊 Og så nydelig da. 

Flere og flere vi snakker med never Gordon, så jeg skal sjekke opp de også. Vi skal få passe en irsk setter tispe neste helg, så gleder meg til å bli litt bedre kjent med et eksemplar av rasen 😊

  • Like 1
Skrevet
On 2/15/2025 at 10:49 PM, jma said:

Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 

Takk for tips 😊 Vi skal få passe en irsk setter tispe nå neste helg, så det blir spennende. Men har veldig lyst til å bli bedre kjent med Engelsk setter som rase også.  😊

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...