Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund eller tispe? Hva er deres erfaringer?


ostesmørbrød
 Share

Recommended Posts

Beklager i forkant om dette blir ett litt langt innlegg, jeg hadde visst mye på hjertet :)

Hei! Jeg og min samboer har begynt å se etter oppdrettere av enten Golden Retriever eller Labrador (ikke jakt-linjer) da vi omsider etter mye om og men har konkludert med at disse rasene ville møttes både mine og min partners ønsker om hund. Hunden skal først og fremst være en familiehund, men jeg ønsker å også bruke den i dummy-trening, lydighet (ikke konkurranse, men mer på hobby-nivå) og ikke minst som en turkamerat som kan være med på teltturer, fjellturer og hengekøye overnattinger i skog og mark. (har planer om å fullføre jaktprøve også, men kommer mest sannsynlig ikke til å drive med jakt selv). 

Det neste spørsmålet er om vi ønsker hannhund eller tispe. Selv har jeg bare erfaringer med tisper, da min far har hatt støvere under hele oppveksten min, og min mor har hatt husky, som hun fortsatt har den dag i dag, alle har vært tisper. De har alle hatt godt driv, og vært veldig fokuserte på sine oppgaver og arbeid, noe som er utrolig gøy å jobbe med. (bortsett fra huskyen vår som helst vil tulle og leke i alle sammenhenger, men som gjør det dobbelt så gøy når hun faktisk er i siget :DAlle hannhunder jeg har vært borti har enten vært aggressive mot andre hunder eller folk eller vist annen form for problematisk atferd. (som nok er helt tilfeldig) Til tross for dette kunne jeg egentlig tenke meg en hannhund, men synes det er skummelt da jeg selv ikke har noen erfaringer med dem! 

Derfor er jeg veldig interessert i deres innspill og erfaringer! Hva er deres erfaringer når det kommer til fokus, lydihet, driv eller bare atferd generelt? Er det noen forskjeller, eller kommer det mer an på individet? 

Takker masse for innspill på forhånd! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden og labrador er jevnt over veldig joviale og greie hunder, da. Safe bet om en vil ha omgjengelig hund.

Hadde heller ikke bekymret meg mer for aggresjon på hann enn på tispe, eller mindre for tispe enn hann. Min personlige erfaring, som selvsagt er begrenset, er at det er litt hypp som happ hvilket kjønn enn risikerer aggresjon mot andre hunder eller mennesker med. Jeg har kjent marginalt flere med grinete tisper som overhodet ikke tåler fremmede folk eller hunder, enn aggressive hanner. Kan selvsagt være at hannhundeierne generelt er mer forsiktige med hundemøter og derfor ikke har fått samme problemet som de jeg kjente med virkelig grinete tisper? Ingen av dem var retrievere, da ^^

Hunner krangler ikke med hverandre om hanner, men de krangler om rang, territorium, ressurser og personal space de også, og hunner og hanner kan også krangle og sloss med hverandre.

Selv liker jeg både tisper og hanner. Fordeler og ulemper med begge, litt avhengig av hva du skal med de.

Mye kan unngås ved å ikke la hannhunder sniffe tiss og henge som et slips mens de selvstendig sporer tispe, også kjent som mangel på lederskap. Ta lederskap og gi hunden oppgaver å fokusere på mens dere går tur. Og virkelig: ikke hils med nærkontakt på tilfeldige fremmede. Vi mennesker berører jo ikke fremmede forbipasserende vi heller. Det ville vel etterhvert blitt stressende om en forventet at alle en så komme mot seg på gata var på tur til å kline og grafse på en. Dersom en oppdaget at det å kjefte og smelle og snerre og glefse var måten å unngå uønsket nærkontakt på..?

Finn faste hunder for fysisk kontakt i vennekrets, via sosiale medier eller i hundeklubben og avtal treff på steder hvor hundene kan være løse. (Unngå, eller i det minste vær forsiktig med offentlige hundeparker. Mange kunnskapsløse og uerfarne der.)

 

Beklager evt feil og merkelige formuleringer, valpis våknet fra en dupp..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mye smak og behag. Jeg tror nok også at det er riktig at flere hannhunder kan være aggressive mot andre, med tanke på hormoner, territorie osv. Jeg tror heller ikke at hvorvidt man lar dem snuse eller ikke spiller noen stor rolle hverken for lederskap eller aggresjon, men såklart, løpetid i nærheten kan påvirke adferden en del, og ingen er tjent med å la hannene stikke nesa si oppi rumpa på en løpetispe.

Når det er sagt, personlig finner jeg hannhundene mye enklere og ukompliserte, mens med tispene er det litt mer styr, og om de først er usikre og/eller aggressive så er det mer alvor. Løpetid kan også være slitsomt og masete, men det er jo veldig individuelt både for hanner og tisper hvordan de reagerer på det.

Jeg opplever forsåvidt også at retrieverhanner ofte er mer hormonelle enn mange andre raser, så det kan jo være greit å være obs på.

Jeg ville foreslått å dra på treninger i retrieverklubben om du har noen i nærheten, eller andre aktiviteter, treninger, konkurranser i nærheten, og møte ulike retrievere for å få litt mer inntrykk og erfaring med ulike individer.

Men ja, som Maskot sier over, trygg sosialisering hjelper masse, og ikke minst god research på oppdretter og linjer på forhånd. Det er mye dårlig mentalitet som går i arv, og da skal det ikke mye til før det trigger usikkerhet i ulike situasjoner. Hilsing på fremmede/nye hunder i bånd er hemmende for språket og ikke trygg sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har egentlig aldri skjønt meg på de som tar med seg hundene sine til hundeparken osv. Selv har vi alltid sosialisert hundene våres med bekjente og deres hunder, som vi vet går godt overens. Med huskyen vår gjorde vi masse "people-watching" inkludert å se på andre hunder utenfor den lokale matbutikken osv. uten å faktisk hilse på de. Det hjalp nok utrolig mye da hun ikke viser interesse for andre mennesker eller hunder på tur. 

Har også som sagt bare erfaringer med tisper selv, og samme husky som nevnt over slet mye med innbilt svangerskap og var veldig stresset og frynsete hver gang hun skulle ha løpetid. Det endte med at hun måtte få en ovarioektomi (kastrert), så det er virkelig ikke bare bare med tisper heller!

Tror det som skremmer meg mest med hannhunder er det at de kan bli territorielle og agressive mot andre hannhunder, men det er jo såklart forebyggende.

Har også funnet en oppdretter i nærheten av der vi bor, og vurderer å sende en forespørsel om å komme å lære litt mer om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tispe, og har nå hann-hund (av helt forskjellige raser). Når jeg skal ha en ny hund igjen så blir det tispe. Hovedgrunnen til det er hvordan vi bor. Det kryr av hunder her vi bor, så om vi går på tur og tilfeldigvis ikke skulle treffe på andre hunder (som sikkert aldri har sjedd), så er det likevel duftsignaler (+bjeffing i det fjerne) fra uendelig med mange hannhunder som markerer, og tisper som skvetter (med og uten løpetid) Dette blir bare en masse stress for mange hann-hunder (selvfølgelig ikke alle) Men dette vil jeg ikke at mine hannhunder skal gå gjennom. Det er sannelig ikke lett for de. 

Så det er jo også noe å tenke på. Hadde jeg bodd mer øde til, så kunne jeg gjerne hatt hann-hund igjen

(For 60 år siden var det bare bondegårder og laaaange avstander mellom eventuelle hunder her jeg bor, men tidene har virkelig endret bebyggelsen)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...