Hannhund eller tispe? Hva er deres erfaringer?

[ostesmørbrød]

Beklager i forkant om dette blir ett litt langt innlegg, jeg hadde visst mye på hjertet

Hei! Jeg og min samboer har begynt å se etter oppdrettere av enten Golden Retriever eller Labrador (ikke jakt-linjer) da vi omsider etter mye om og men har konkludert med at disse rasene ville møttes både mine og min partners ønsker om hund. Hunden skal først og fremst være en familiehund, men jeg ønsker å også bruke den i dummy-trening, lydighet (ikke konkurranse, men mer på hobby-nivå) og ikke minst som en turkamerat som kan være med på teltturer, fjellturer og hengekøye overnattinger i skog og mark. (har planer om å fullføre jaktprøve også, men kommer mest sannsynlig ikke til å drive med jakt selv). 

Det neste spørsmålet er om vi ønsker hannhund eller tispe. Selv har jeg bare erfaringer med tisper, da min far har hatt støvere under hele oppveksten min, og min mor har hatt husky, som hun fortsatt har den dag i dag, alle har vært tisper. De har alle hatt godt driv, og vært veldig fokuserte på sine oppgaver og arbeid, noe som er utrolig gøy å jobbe med. (bortsett fra huskyen vår som helst vil tulle og leke i alle sammenhenger, men som gjør det dobbelt så gøy når hun faktisk er i siget ) Alle hannhunder jeg har vært borti har enten vært aggressive mot andre hunder eller folk eller vist annen form for problematisk atferd. (som nok er helt tilfeldig) Til tross for dette kunne jeg egentlig tenke meg en hannhund, men synes det er skummelt da jeg selv ikke har noen erfaringer med dem! 

Derfor er jeg veldig interessert i deres innspill og erfaringer! Hva er deres erfaringer når det kommer til fokus, lydihet, driv eller bare atferd generelt? Er det noen forskjeller, eller kommer det mer an på individet? 

Takker masse for innspill på forhånd!  

[Maskot]

Golden og labrador er jevnt over veldig joviale og greie hunder, da. Safe bet om en vil ha omgjengelig hund.

Hadde heller ikke bekymret meg mer for aggresjon på hann enn på tispe, eller mindre for tispe enn hann. Min personlige erfaring, som selvsagt er begrenset, er at det er litt hypp som happ hvilket kjønn enn risikerer aggresjon mot andre hunder eller mennesker med. Jeg har kjent marginalt flere med grinete tisper som overhodet ikke tåler fremmede folk eller hunder, enn aggressive hanner. Kan selvsagt være at hannhundeierne generelt er mer forsiktige med hundemøter og derfor ikke har fått samme problemet som de jeg kjente med virkelig grinete tisper? Ingen av dem var retrievere, da ^^

Hunner krangler ikke med hverandre om hanner, men de krangler om rang, territorium, ressurser og personal space de også, og hunner og hanner kan også krangle og sloss med hverandre.

Selv liker jeg både tisper og hanner. Fordeler og ulemper med begge, litt avhengig av hva du skal med de.

Mye kan unngås ved å ikke la hannhunder sniffe tiss og henge som et slips mens de selvstendig sporer tispe, også kjent som mangel på lederskap. Ta lederskap og gi hunden oppgaver å fokusere på mens dere går tur. Og virkelig: ikke hils med nærkontakt på tilfeldige fremmede. Vi mennesker berører jo ikke fremmede forbipasserende vi heller. Det ville vel etterhvert blitt stressende om en forventet at alle en så komme mot seg på gata var på tur til å kline og grafse på en. Dersom en oppdaget at det å kjefte og smelle og snerre og glefse var måten å unngå uønsket nærkontakt på..?

Finn faste hunder for fysisk kontakt i vennekrets, via sosiale medier eller i hundeklubben og avtal treff på steder hvor hundene kan være løse. (Unngå, eller i det minste vær forsiktig med offentlige hundeparker. Mange kunnskapsløse og uerfarne der.)

 

Beklager evt feil og merkelige formuleringer, valpis våknet fra en dupp..

 

[simira]

Det er nok mye smak og behag. Jeg tror nok også at det er riktig at flere hannhunder kan være aggressive mot andre, med tanke på hormoner, territorie osv. Jeg tror heller ikke at hvorvidt man lar dem snuse eller ikke spiller noen stor rolle hverken for lederskap eller aggresjon, men såklart, løpetid i nærheten kan påvirke adferden en del, og ingen er tjent med å la hannene stikke nesa si oppi rumpa på en løpetispe.

Når det er sagt, personlig finner jeg hannhundene mye enklere og ukompliserte, mens med tispene er det litt mer styr, og om de først er usikre og/eller aggressive så er det mer alvor. Løpetid kan også være slitsomt og masete, men det er jo veldig individuelt både for hanner og tisper hvordan de reagerer på det.

Jeg opplever forsåvidt også at retrieverhanner ofte er mer hormonelle enn mange andre raser, så det kan jo være greit å være obs på.

Jeg ville foreslått å dra på treninger i retrieverklubben om du har noen i nærheten, eller andre aktiviteter, treninger, konkurranser i nærheten, og møte ulike retrievere for å få litt mer inntrykk og erfaring med ulike individer.

Men ja, som Maskot sier over, trygg sosialisering hjelper masse, og ikke minst god research på oppdretter og linjer på forhånd. Det er mye dårlig mentalitet som går i arv, og da skal det ikke mye til før det trigger usikkerhet i ulike situasjoner. Hilsing på fremmede/nye hunder i bånd er hemmende for språket og ikke trygg sosialisering.

[ostesmørbrød]

Ja jeg har egentlig aldri skjønt meg på de som tar med seg hundene sine til hundeparken osv. Selv har vi alltid sosialisert hundene våres med bekjente og deres hunder, som vi vet går godt overens. Med huskyen vår gjorde vi masse "people-watching" inkludert å se på andre hunder utenfor den lokale matbutikken osv. uten å faktisk hilse på de. Det hjalp nok utrolig mye da hun ikke viser interesse for andre mennesker eller hunder på tur. 

Har også som sagt bare erfaringer med tisper selv, og samme husky som nevnt over slet mye med innbilt svangerskap og var veldig stresset og frynsete hver gang hun skulle ha løpetid. Det endte med at hun måtte få en ovarioektomi (kastrert), så det er virkelig ikke bare bare med tisper heller!

Tror det som skremmer meg mest med hannhunder er det at de kan bli territorielle og agressive mot andre hannhunder, men det er jo såklart forebyggende.

Har også funnet en oppdretter i nærheten av der vi bor, og vurderer å sende en forespørsel om å komme å lære litt mer om rasen

[Rufs]

Jeg har hatt tispe, og har nå hann-hund (av helt forskjellige raser). Når jeg skal ha en ny hund igjen så blir det tispe. Hovedgrunnen til det er hvordan vi bor. Det kryr av hunder her vi bor, så om vi går på tur og tilfeldigvis ikke skulle treffe på andre hunder (som sikkert aldri har sjedd), så er det likevel duftsignaler (+bjeffing i det fjerne) fra uendelig med mange hannhunder som markerer, og tisper som skvetter (med og uten løpetid) Dette blir bare en masse stress for mange hann-hunder (selvfølgelig ikke alle) Men dette vil jeg ikke at mine hannhunder skal gå gjennom. Det er sannelig ikke lett for de. 

Så det er jo også noe å tenke på. Hadde jeg bodd mer øde til, så kunne jeg gjerne hatt hann-hund igjen

(For 60 år siden var det bare bondegårder og laaaange avstander mellom eventuelle hunder her jeg bor, men tidene har virkelig endret bebyggelsen)