Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med valp som ikke vil gå tur alene


Recommended Posts

Skrevet

Vi hentet valpen vår (collie langhåret) den 17. oktober, så hun har ikke vært hos oss så lenge. Hun kommer fra et miljø hvor hun var vant til å være i en flokk med flere hunder, men nå bor hun alene sammen med meg og samboeren min. Hun er en fantastisk hund, men vi har noen utfordringer når det kommer til å gå turer alene.

 

Når vi går ut bare oss to, virker hun ofte usikker og kanskje litt redd for lydene rundt seg. Som regel stopper hun opp allerede i hagen, og vi kommer oss ikke så mye lenger. På gode dager kan vi komme oss ned til skogen, hvor hun virkelig koser seg og nyter å løpe fritt – men det krever mye tålmodighet og overbevisning for å komme dit. Hvis vi derimot går sammen med nabohunden, går alt helt fint. Da virker hun trygg og avslappet.

Skrevet

Hvor gammel var hun da dere hentet henne? Hva hadde oppdretter gjort med valpene?

Haha, ikke sånn ment, altså, men om valpene hadde opplevd noe av verden utenfor heimen eller om de bare ble oppbevart hjemme hos oppdretter fra fødsel til avreise.  

Skrevet
20 hours ago, Maskot said:

Hvor gammel var hun da dere hentet henne? Hva hadde oppdretter gjort med valpene?

Haha, ikke sånn ment, altså, men om valpene hadde opplevd noe av verden utenfor heimen eller om de bare ble oppbevart hjemme hos oppdretter fra fødsel til avreise.  

4 mnd, de ble gjort litt sosialisering ved at hun ble tatt med på parkeringsplasser og lignende før jeg fikk henne, så jeg skulle få en kickstart på dette! ☺️

Skrevet (endret)

Mm. Liknende situasjon som jeg var i med min første egne hund, hentet fra en gård ved ca 17 ukers alder, til et bymiljø. Å ha gått glipp av mye miljøtrening i den mest kritiske alderen preget ham en del. Bl.a. ga det utslag som fremmedfrykt da han første gang så en veldig mørkhudet person, som han gjorde sitt ytterste for å kjefte bort, i sterk frykt. Han holdt også på å flippe første gang vi møtte en dame i elektrisk rullestol. Han forstod ikke at avvikene ved de to menneskene der var normale, for han hadde fått så lite miljøtrening, og ble nazihund av det. *Flaut*

Hva jeg sitter igjen med etter Ian Dunbars såkalte videreutdanning for trenere er hans nær mantraaktige messing om sosialiseringsvinduet gjennom mesteparten av kurset. Unngå alle problemer ved å sosialisere/miljøtrene riktig i riktig alder. Det toget har gått, så jeg ville vært varsom med å se på Dunbar for å lære. Kan hende han demotiverer deg veldig.

Men har du sett på Victoria Stillwell sine nettsider? Hun fra "It's me or the dog!"

https://positively.com/dog-training/article/behavior-problems-stress-anxiety-fear

Hun jobber jo mye med voksne hunder med til dels alvorlige utfordringer, og er super. Adgang til hennes videoer er verdt å betale for samme hva. 

Ellers har Ian Dunbar kurs for shelter personale, om jeg ikke husker feil, som absolutt kan være verdt å betale for. Der messer han neppe om hvor mye du burde stresse og hate livet, universet og alt over å ha mistet sosialiseringsvinduet, da det er snakk om voksne hunder med utfordringer.

https://www.dunbaracademy.com/

Anbefaler å kjøpe privattimer med lokal hundetrener/adferdsterapeut så fort som mulig, fordi hun fortsatt er ung, og det er bedre å begynne trening riktig nå, med en gang enn å bruke henne som forsøkskanin i en læreprosess. Å lære selv tar tid, og en gjør masse feil i starten, fordi en ikke har lært nok til ø vite hvilke feil det er mulig å gjøre. Bedre å lære av andres feil via Stillwell (f.eks.), og så få praktisk veiledning av en profesjonell med de kritiske tingene i starten. 

 

Endret av Maskot
Skrevet
11 hours ago, Colliegirl said:

4 mnd, de ble gjort litt sosialisering ved at hun ble tatt med på parkeringsplasser og lignende før jeg fikk henne, så jeg skulle få en kickstart på dette! ☺️

Parkeringsplasser "og lignende" høres litt knapt ut for en 4 mnd gammel valp. På den alderen bør hunden få oppleve ulike miljøer, uten søsken eller andre hunder rundt, alt fra sentrumsområder, barneskole, byggeplasser, osv. Gjerne møte ulike typer folk i alle aldre, og generelt fått "sjekket ut" og "prøvd seg" på mye av det et hundeliv kan innebære.

Jeg vil anbefale bøkene Valpen flytter hjemmefra, av Linn Palm, og Hverdagslydighet fra valp til voksen, av Arne Aarrestad. Det er stort sett enkle og gode metoder for å få en trygg og god valp. Du får kanskje lånt de på biblioteket.

Om dere ikke har meldt dere på valpekurs enda ville jeg også gjort det så fort som mulig for å få veiledning der.

  • Like 3
Skrevet

Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund... 

Dette må en hjelpe dere med in real life. 

Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk. 

Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det...

Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!! 

Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt. 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...