Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med valp som ikke vil gå tur alene


Colliegirl
 Share

Recommended Posts

Vi hentet valpen vår (collie langhåret) den 17. oktober, så hun har ikke vært hos oss så lenge. Hun kommer fra et miljø hvor hun var vant til å være i en flokk med flere hunder, men nå bor hun alene sammen med meg og samboeren min. Hun er en fantastisk hund, men vi har noen utfordringer når det kommer til å gå turer alene.

 

Når vi går ut bare oss to, virker hun ofte usikker og kanskje litt redd for lydene rundt seg. Som regel stopper hun opp allerede i hagen, og vi kommer oss ikke så mye lenger. På gode dager kan vi komme oss ned til skogen, hvor hun virkelig koser seg og nyter å løpe fritt – men det krever mye tålmodighet og overbevisning for å komme dit. Hvis vi derimot går sammen med nabohunden, går alt helt fint. Da virker hun trygg og avslappet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Maskot said:

Hvor gammel var hun da dere hentet henne? Hva hadde oppdretter gjort med valpene?

Haha, ikke sånn ment, altså, men om valpene hadde opplevd noe av verden utenfor heimen eller om de bare ble oppbevart hjemme hos oppdretter fra fødsel til avreise.  

4 mnd, de ble gjort litt sosialisering ved at hun ble tatt med på parkeringsplasser og lignende før jeg fikk henne, så jeg skulle få en kickstart på dette! ☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mm. Liknende situasjon som jeg var i med min første egne hund, hentet fra en gård ved ca 17 ukers alder, til et bymiljø. Å ha gått glipp av mye miljøtrening i den mest kritiske alderen preget ham en del. Bl.a. ga det utslag som fremmedfrykt da han første gang så en veldig mørkhudet person, som han gjorde sitt ytterste for å kjefte bort, i sterk frykt. Han holdt også på å flippe første gang vi møtte en dame i elektrisk rullestol. Han forstod ikke at avvikene ved de to menneskene der var normale, for han hadde fått så lite miljøtrening, og ble nazihund av det. *Flaut*

Hva jeg sitter igjen med etter Ian Dunbars såkalte videreutdanning for trenere er hans nær mantraaktige messing om sosialiseringsvinduet gjennom mesteparten av kurset. Unngå alle problemer ved å sosialisere/miljøtrene riktig i riktig alder. Det toget har gått, så jeg ville vært varsom med å se på Dunbar for å lære. Kan hende han demotiverer deg veldig.

Men har du sett på Victoria Stillwell sine nettsider? Hun fra "It's me or the dog!"

https://positively.com/dog-training/article/behavior-problems-stress-anxiety-fear

Hun jobber jo mye med voksne hunder med til dels alvorlige utfordringer, og er super. Adgang til hennes videoer er verdt å betale for samme hva. 

Ellers har Ian Dunbar kurs for shelter personale, om jeg ikke husker feil, som absolutt kan være verdt å betale for. Der messer han neppe om hvor mye du burde stresse og hate livet, universet og alt over å ha mistet sosialiseringsvinduet, da det er snakk om voksne hunder med utfordringer.

https://www.dunbaracademy.com/

Anbefaler å kjøpe privattimer med lokal hundetrener/adferdsterapeut så fort som mulig, fordi hun fortsatt er ung, og det er bedre å begynne trening riktig nå, med en gang enn å bruke henne som forsøkskanin i en læreprosess. Å lære selv tar tid, og en gjør masse feil i starten, fordi en ikke har lært nok til ø vite hvilke feil det er mulig å gjøre. Bedre å lære av andres feil via Stillwell (f.eks.), og så få praktisk veiledning av en profesjonell med de kritiske tingene i starten. 

 

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Colliegirl said:

4 mnd, de ble gjort litt sosialisering ved at hun ble tatt med på parkeringsplasser og lignende før jeg fikk henne, så jeg skulle få en kickstart på dette! ☺️

Parkeringsplasser "og lignende" høres litt knapt ut for en 4 mnd gammel valp. På den alderen bør hunden få oppleve ulike miljøer, uten søsken eller andre hunder rundt, alt fra sentrumsområder, barneskole, byggeplasser, osv. Gjerne møte ulike typer folk i alle aldre, og generelt fått "sjekket ut" og "prøvd seg" på mye av det et hundeliv kan innebære.

Jeg vil anbefale bøkene Valpen flytter hjemmefra, av Linn Palm, og Hverdagslydighet fra valp til voksen, av Arne Aarrestad. Det er stort sett enkle og gode metoder for å få en trygg og god valp. Du får kanskje lånt de på biblioteket.

Om dere ikke har meldt dere på valpekurs enda ville jeg også gjort det så fort som mulig for å få veiledning der.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund... 

Dette må en hjelpe dere med in real life. 

Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk. 

Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det...

Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!! 

Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...