-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Av Ravensburger · Skrevet
GÞy at han gikk fra Ä vÊre reservert til Ä lÞpe til alt og alle ! Virkelig sÞt! -
Trist Ă„ se sĂ„nne innlegg uten ett eneste svar. Selv planlegger jeg ikke sĂ„ veldig. Etter sosialisering/miljĂžtrening av valp, som planlegges sĂ„ detaljert som rĂ„d er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for Ă„ legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, sĂ„ tar jeg ting mer pĂ„ sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte Ăžvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen lĂžse skisser i tankene rett i forkant av hver Ăžkt. PĂ„ bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, sĂ„ tenker jeg du er pĂ„ veldig riktig spor med morsomme Ăžvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved Ă„ sette fokus pĂ„ teknikk og fremtidige mĂ„l, med krav og forventninger. Uten Ă„ ha fokus pĂ„ glede i treningen her og nĂ„ kan en bare glemme Ă„ sette seg mĂ„l med barn og dyr. Om du mente hvordan gjĂžre LP-Ăžvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-Ăžvelser for Ă„ skape forventninger som holder motivasjonen oppe, sĂ„ er det vel individuelt hva hundene liker Ă„ gjĂžre. De beste Ăžvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utlĂžser i deg. For noen er det Ă„ mestre "sitt", for andre er det Ă„ hoppe kanin baklengs i Ă„ttetall. Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund pĂ„ trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine Ăžyne var veldig flink, sĂ„ min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mĂ„l utover Ă„ ha det fint sammen her og nĂ„. Ăvelser var aldri noen issue Ă„ mestre, sĂ„ jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde Ă„ innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten Ă„ ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, sĂ„ virket det som krav og forventinger var hĂžye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fĂžrer stilte krav han ikke opplevde Ă„ innfri tilfredsstillende nok til Ă„ utlĂžse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fĂžrer som bare var glad og fornĂžyd og sĂ„ pĂ„ ham med hjerter og stjerner i Ăžynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjĂžr!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep pĂ„ min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fĂžrer var for kjip og stilte for hĂžye krav til ham. ..for min var sĂ„ liten, det virket rart at en sĂ„ mye stĂžrre golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefĂžlt misunnelig og frustrert fra sin egen fĂžrers krav til seg. ... Om det ene eller andre var Ă„rsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk Ă„ ha det gĂžy, fordi alvor og ambisjoner kan Ăždelegge for nettopp de ambisjonene. "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle Ăžvelser i enkle nok momenter Ă„ trene pĂ„ til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig sĂ„ lave forventninger til hva den skal fĂ„ til at du blir *genuint* og ektefĂžlt glad og begeistret av alt den mestrer, sĂ„ blir alle Ăžvelsene straks mer morsomme  Edit: Selvsagt planlegger jeg ogsĂ„. Jeg starter med Ă„ se for meg det endelige resultatet jeg Ăžnsker oppnĂ„, analyser det for Ă„ vurdere om det er realistisk og gjennomfĂžrbart, og bryter det i den prosessen ned til sĂ„ smĂ„ delmomenter som jeg tror er nĂždvendige for Ă„ bygge opp til det endelige mĂ„let med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet pĂ„ vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en Ăžkt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvĂ„r istedenfor den uken jeg sĂ„ for meg for Ă„ lĂŠre inn noe jeg tenkte skulle vĂŠre utgangspunkt for Ă„ lĂŠre en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong gĂ„r i vasken pĂ„ den ene ferdigheten jeg ikke klarte lĂŠre hunden i tide. Det er da det gjelder som mest Ă„ ikke Ăždelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger.Â
-
Som uerfaren satte jeg hund pĂ„ en kennel i Nord-TrĂžndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med pĂ„ obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig Ăždelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykkslĂžs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i Ă„ komme ut, ingen glede i Ă„ entre bilen han ellers var sĂ„ glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det Ă„ plutselig bli forlatt pĂ„ en glattcelle alene, pĂ„ et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nĂ„ innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strĂžmming ogsĂ„. HVOR i Nord-TrĂžndelag lĂ„ den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lĂŠrte, men ble min egen hund ogsĂ„ utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strĂžmming? Min var en sĂ„nn som selvsagt ville fĂ„tt hysterisk panikkanfall om han ble strĂžmmet for Ă„ bjeffe, og ville reagert med Ă„ bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.  Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fĂ„tt med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der.Â
-
En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fÞrer (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gÄ lÞs og ikke har hÞyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det hÞres ikke ut som det er noe problem. SÄ lenge de fÄr nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vÊrt et alternativ? Eller korthÄrscollie?
-
Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet pĂ„ egenskaper som varsling og vokting, og selv de sĂžteste smĂ„ selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var Ăžnskede egenskaper som ble avlet pĂ„.  Hunden din har fĂ„tt baller og gjĂžr (pun unintended) altsĂ„ som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for Ă„ gjĂžre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.  Hvordan hĂ„ndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden mĂ„ ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstĂ„r at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv mĂ„tte ta ansvar for vĂ„r sikkerhet. Har du forsĂžkt Ă„ belĂžnne for Ă„ varsle ogsĂ„? Anerkjenn den for vel utfĂžrt oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprĂžrt til Ă„ ville ta godis for det. FĂ„ satt et cue pĂ„ bjeffingen, og sĂ„ be den bjeffe pĂ„ cue i helt andre situasjoner, hvor den da belĂžnnes rikelig for det. NĂ„r du har kontroll pĂ„ det, og et innlĂŠrt cue pĂ„ Ă„ tie, sĂ„ slutter du belĂžnne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulĂžnnsom adferd, og gjenopptar praksisen med Ă„ trene "tie/stille" i respons til lyder nĂ„r dere er inne. Ser sĂ„ lett ut i teorien.. Du SKAL klare fĂ„ bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved Ă„ anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmĂ„l, enn ved Ă„ sikte pĂ„ komplett, hole in one, end goal mĂ„loppnĂ„else med ingen lyd whatsoever med en gang. Edit: ..og vĂŠr tĂ„lmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang pĂ„ kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhĂžyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nĂŠr teflonbelegg pĂ„ hjernen til tider, det er en vanskelig periode Ă„ skulle lĂŠre noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan vĂŠre smĂ„, og med noen hunder kan det ta mange mĂ„neder med konsekvent trening fĂžr du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp. Â
-
-
Nylig opprettede emner
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.