Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei jeg har ei blandings hund som er super å god jente, hun er 3 år å har tenkt på å se på parring til neste sommer siden hun blir 4 da.  Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre eller gå fram siden jeg har aldri gjordt dette. Jeg veit lite om parring og hørt at det er best å ha minst 1 kull på dem siden det er beste for å unngå livmorhalskreft. Hun er en sund å frisk hund, aldri vært dårlig eller hadd problemer. Hun er rett å slett perfekt (helse) også hvordan hun er som hund også, så finne noe blir ikke vanskelig men hva skal jeg blade henne med ? Folk er litt opp å ned på blandings raser, men nå lurer jeg på hva kan man blade henne med. Hun er rottwailer-dogo- dobermann fra før av. Lite av disse rasene men mest rottwailer. Noen sier jeg burde ta en av de rasene mens andre sier jeg burde ta en annen en. Jeg er så usikker å vil gjøre det best for henne. 

Skrevet

Det beste for henne er å ikke ha kull, især om du som oppdretter ikke innehar nok kunnskap om avl og oppdrett.
 

Drektighet er alltid risikabelt for hunder, og hjelper ikke med livmorbetennelse slik myten påstår. Tvert imot kan de blir mer utsatte i forbindelse med drektighet og fødsel.

  • Like 2
  • Thanks 2
Skrevet

Jeg vil anbefale deg å gå gjennom oppdretterskolen til NKK. Mye av det er relevant og viktig uansett om hunden er blanding eller renraset.

Som @maysofiesier (hun er oppdretter selv) så er drektighet alltid en risiko for hunden, og at det hjelper mot livmorbetennelse er en myte. Det kan også være krevende og dyrt om man skal gjøre det "riktig". Valpemor trenger medisinsk oppfølging gjennom svangerskap og fødsel, man burde kunne være hjemme med hunden rundt fødsel og den første tiden, og hvis det blir komplikasjoner med mor eller valper kan det fort bli dyrt.

I tillegg, siden du har blanding, så vet du sannsynligvis lite om hvilke sykdommer din hund bærer på. Selv om hun er både frisk og mentalt oppegående så hjelper ikke det hvis hun har sykdomsgener som kan gå i arv. Hun kommer fra raser som har mange utfordringer både mentalt og med ulike leddproblemer og allergi. En seriøs oppdretter av renrasede hunder vil sjekke bakover i linjene for hvor mange hunder som har hatt disse plagene, og unngå å bruke hunder som kan arve de videre.

Hvis du først skal parre så vil jeg isåfall velge en renraset hund fra en av rasene hun allerede har, sørge for at den er sjekket for alle arvelige og rasetypiske sykdommer og er fri for dette, og at det ikke ligger i linjene til den hunden. Din hund bør også sjekkes for alle de typiske sykdommene som forekommer i rasene hun er blanding av. Ved å velge en rase av samme type blir det mer forutsigbart hvilke egenskaper valpene får.

Med en rase som er blanding av raser som kan være ganske krevende og utfordrende å ha, og ikke minst har mange fordommer mot seg, så er det ekstra viktig både å legge et godt grunnlag for trygge valper og velge gode kjøpere.  Du må sette deg inn i hvordan du skal følge opp valpene hvis de først kommer. Hvordan skal du legge et grunnlag for at de blir sunne og friske og trygge valper i de to månedene du har ansvaret for dem. Hvordan skal du velge gode kjøpere som vil gi dem et godt liv? Hva gjør du hvis det blir mange valper og du ikke får solgt alle? Hvis noen vil levere valpene tilbake?

Det er ganske mye jobb å drive med god avl. I tillegg er det utrolig mange hunder som trenger et nytt hjem, og det er en overproduksjon av hunder her i landet. Om man jobber målbevisst for å forbedre en rase eller mot et bestemt bruksmål så er det en ting, men personlig mener jeg at mange, mange færre burde velge å få valper på hundene sine, enten de er blanding eller renraset.

  • Like 3
  • Thanks 2
Skrevet
18 timer siden, simira skrev:

Jeg vil anbefale deg å gå gjennom oppdretterskolen til NKK. Mye av det er relevant og viktig uansett om hunden er blanding eller renraset.

Som @maysofiesier (hun er oppdretter selv) så er drektighet alltid en risiko for hunden, og at det hjelper mot livmorbetennelse er en myte. Det kan også være krevende og dyrt om man skal gjøre det "riktig". Valpemor trenger medisinsk oppfølging gjennom svangerskap og fødsel, man burde kunne være hjemme med hunden rundt fødsel og den første tiden, og hvis det blir komplikasjoner med mor eller valper kan det fort bli dyrt.

I tillegg, siden du har blanding, så vet du sannsynligvis lite om hvilke sykdommer din hund bærer på. Selv om hun er både frisk og mentalt oppegående så hjelper ikke det hvis hun har sykdomsgener som kan gå i arv. Hun kommer fra raser som har mange utfordringer både mentalt og med ulike leddproblemer og allergi. En seriøs oppdretter av renrasede hunder vil sjekke bakover i linjene for hvor mange hunder som har hatt disse plagene, og unngå å bruke hunder som kan arve de videre.

Hvis du først skal parre så vil jeg isåfall velge en renraset hund fra en av rasene hun allerede har, sørge for at den er sjekket for alle arvelige og rasetypiske sykdommer og er fri for dette, og at det ikke ligger i linjene til den hunden. Din hund bør også sjekkes for alle de typiske sykdommene som forekommer i rasene hun er blanding av. Ved å velge en rase av samme type blir det mer forutsigbart hvilke egenskaper valpene får.

Med en rase som er blanding av raser som kan være ganske krevende og utfordrende å ha, og ikke minst har mange fordommer mot seg, så er det ekstra viktig både å legge et godt grunnlag for trygge valper og velge gode kjøpere.  Du må sette deg inn i hvordan du skal følge opp valpene hvis de først kommer. Hvordan skal du legge et grunnlag for at de blir sunne og friske og trygge valper i de to månedene du har ansvaret for dem. Hvordan skal du velge gode kjøpere som vil gi dem et godt liv? Hva gjør du hvis det blir mange valper og du ikke får solgt alle? Hvis noen vil levere valpene tilbake?

Det er ganske mye jobb å drive med god avl. I tillegg er det utrolig mange hunder som trenger et nytt hjem, og det er en overproduksjon av hunder her i landet. Om man jobber målbevisst for å forbedre en rase eller mot et bestemt bruksmål så er det en ting, men personlig mener jeg at mange, mange færre burde velge å få valper på hundene sine, enten de er blanding eller renraset.

tusen takk for all info, setter veldig pris på det :D hun er sjekket for alt derfor jeg skriv at hun har den perfekte helsa. men da veit jeg det i det minste og setter virkelig pris på tilbake info.  jeg har vært med på flere fødsler før med alt av dyr, men aldri med min egen hund. var litt trøtt når jeg skriv innlegget. helt enig at det er for mange hunder i verden og det er alt for mange som har fått valper. jeg har erfaring og veit hva jeg skal gjøre med valpene i etter tid :) men setter pris på svar :)

Skrevet
På 9/8/2024 at 1:44 AM, chalte skrev:

Hei jeg har ei blandings hund som er super å god jente, hun er 3 år å har tenkt på å se på parring til neste sommer siden hun blir 4 da.  Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre eller gå fram siden jeg har aldri gjordt dette. Jeg veit lite om parring og hørt at det er best å ha minst 1 kull på dem siden det er beste for å unngå livmorhalskreft. Hun er en sund å frisk hund, aldri vært dårlig eller hadd problemer. Hun er rett å slett perfekt (helse) også hvordan hun er som hund også, så finne noe blir ikke vanskelig men hva skal jeg blade henne med ? Folk er litt opp å ned på blandings raser, men nå lurer jeg på hva kan man blade henne med. Hun er rottwailer-dogo- dobermann fra før av. Lite av disse rasene men mest rottwailer. Noen sier jeg burde ta en av de rasene mens andre sier jeg burde ta en annen en. Jeg er så usikker å vil gjøre det best for henne. 

Ikke parr henne i det hele tatt, er mitt råd. Ett eller flere kull har ingen som helst betydning ang. livmorkreft eller andre sykdommer, og  der er endelig nok av blandingsvalper med "tvilsom" herkomst. Kos deg med hunden din, hun har verken ønske eller bruk for å bli mor. Men ta gjerne et oppdretterkurs, kunnskap er alltid greit å ha.

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Litt off topic, men har du sett hvor mange valper og omplasseringshunder som er på finn.no? 

Markedet virker mettet. Det er mange valper som er leveringsklare og vel så det, men oppdrettere sliter med å få di solgt. 

Håper du tenker deg om tre ganger før du evt parrer tispa di. 

  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...