Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg vet at epilepsi er en vanlig sykdom her altså, men jeg har så store problemer med å takle situasjon til Kiko, på ett år og 4 mnd. Han fikk først et lite annfall i mai, var rolig i mange uker. Men i mnd skifte juni/juli begynte helvette. Lille gutten hadde anfall flere ganger daglig, å "siste dagen" hadde han tilsammen 6 anfall, å de stoppet ikke. Dyrlegen ga han en dose som sikkert kunne slått ut 13 elefanter.. Har vært frem å tilbake hos dyrlegen de siste ukene, å de ringer meg faktisk hver uke for å høre hvordan det går for dyrlegen sier også at han er utvanlig tilfelle pga lav alder og meget kraftige anfall. Han får 50x50 phenoleptil, å om han har anfall gir jeg 50 ekstra for å se om det roer seg. Ellers går jeg rundt med stesoliden i baklomma. 

 

Han har åpenbart vært svært preget av tung medisinering i sommer, men begynner å venne seg til. Nivåene i blodet hans av medisin er ok. Men vi ser at nå når han begynner å venne seg mer til medisinen, så blir småanfallene også hyppigere. Han har begynt å få "tics", med repetative bevegelser i ansikt eller kropp. Så nå må vi sikkert opp med medisineringen igjen. Dette er noe jeg har gått å sett på en uke nå, usikker på om det kun var "vanlige" rykninger, men det er det ikke. 

 

Dette er jo en svært ung hund, og hjertet mitt blør for han. Er ikke overbevist om at dette er humant lengere😭 og jeg føler ikke jeg finner noen som er i helt samme situasjon i nærmiljøet, ikke at hunden har så kraftige anfall.. så forsøker her, har masse "dumme" spørsmål. 

 

Hva ville dere gjort?? Har han det dårlig når han går på medisin? Har han smerter? Er det noe annet jeg kan gjøre for at han får det bedre? Vi har polstret bur, for han har satt seg fast i sprinklene ved anfall. Etter han har hatt anfall så går det iallefall to dager før han begynner å bli normal igjen. De to dagene etterpå lever gutten kun på innstinkter. Han tar ikke en kommando, å dette er en gutt som har vært trent til ag i mange mnd allerede. Å vi må isolere han fra andre hunden vår, pga at innstnktene skyter til værs.. 

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hater å se at gutten har det fælt, å vet ikke om han har vondt🥺 20240814_212017.thumb.jpg.e447822021fb82c3e08f17edcf7fcb2f.jpg

Skrevet

For en grusom situasjon dere er i :( Han er jo bare guttungen..
Har du sett på ulike epilepsi grupper på fb? Ser de utenlandske sidene har flere ulike medisiner de bruker- kanskje noen tips å ta med seg..

Jeg har hatt en Boxer med epilepsi, og jeg unner virkelig ingen å få en hund med den sykdommen- rett å slett grusom :(

Vi endte opp med å avlive, da hun virkelig ble preget av anfallene- slik som du beskriver, samt at jeg hadde flere hunder og de ville angripe henne under anfallene.

Om jeg får en annen hund med epi (måtte gud forby) så tror jeg ikke at jeg kommer til å la det gå så langt om det ikke lar seg medisinere. En tøff sykdom å leve med, både for den som har det, og de rundt...

Lykke til, uansett ❤️

Skrevet

Uff så trist, for dere begge💔 Epilepsi er ikke noe morsomt.

Ut i fra det du skriver, om hvordan han har det, så er det flere dårligere dager enn gode. Det fæle med å være dyreeier er jo å måtte ta de vanskelige og tunge valgene😢 

Har veterinæren sagt noe, sånn med tanke på veien videre? 

 

Skrevet

Ut fra det du beskriver så ville jeg vurdert å la ham slippe. Det er en ung hund som har et langt liv foran seg, og desto tristere, men samtidig et desto tøffere liv både for ham og dere som må passe på, medisinere og tilrettelegge resten av livet. Isolering fra andre hunder, skjerming fra mange ting og ikke et normalt aktivt hundeliv.

Jeg føler at du sitter med svaret her, og egentlig bare vil ha bekreftelse på at du tenker riktig. Ja, det er riktig å vurdere avliving, ja, det er supertøft å måtte ta den avgjørelsen, men også kanskje det beste for hunden. Sikkert kan ingen andre enn dere som lever med det si, men det er helt greit å ta den avgjørelsen å la ham slippe å leve med dette.

Skrevet

Har spurt dyrlegen om råd flere ganger, men føler at de er unnvikende. De sier at han KAN leve et godt liv. Og at han kommer til å være preget av medisiner i starten. Synes det er så vanskelig, har forsøkt å søke opp fb grupper, men finner ikke noe "passende". 

Den andre vi har har også lett epilepsi, men han har hatt to anfall, å han stod oppreist under anfall. Har et par filmer av Kiko som kramper, å det er helt forj****... han blør ut av munnen etterpå, går inni ting, snubler å faller. Vi må stenge han inne i buret etter anfall for han blir som en zombie. Forsøker å klatre på bord å kjøkkenbenk for å få tak i mat å skjønner ingenting. Han er helt ødelagt etterpå. Tårene bare triller menst jeg står å ser på det😭 

Jeg spør dyrlegen om han har vondt, de sier at han ikke får det med seg. Jeg spør dyrlegen hva er det som foregår i hodet hans på så mye medisiner, de sier at han nok er litt svimmel. Så det er liksom så "unnvikende" svar å få.. jeg spør om kastrering kan hjelpe, de sier at det ikke betyr noe. Men alt det her starta som verst når nabobikkja hadde løpetid i sommer, så jeg mener det kan være en stor faktor. 

Har tenkt å forsøke å øke dosen litt å gi han noen uker, men om han ikke fungerer da, så tror jeg han må få slippe. Lille babyen min💔😭

Skrevet

En second opinion har kanskje ikke noe for seg, men hvem vet. Om du føler at du ikke blir hørt hos den veterinæren du bruker nå så prøv en annen.

Dette med feilsignaler i hjernen er vanskelige greier, spesielt på dyr siden de ikke kan snakke om det. Under selv anfallet har han det nok sikkert ikke vondt (hvor kraftig anfallet er har noe og si, om de er bevisstløse, store kramper, små kramper etc.) men etterpå er noe annet.  Det er vel ikke gjort noen klare studier på om kjønnshormoner er en trigger for epilepsi på hunder, men det skjer jo noe i hodet under kjønnsmodning. 

Mitt uhyre står på Pexion 400mg, 3 tabletter daglig. Hun har riktignok ikke epilepsi, men begynte å få anfall i voksen alder. Medisinen hjelper, hun er litt sløvere en tid etter dosering, men det er det hele. Faste doserings tider, og at det ikke tas med mengder mat er et must for at det skal fungere. 

Føler med deg💔

 

Skrevet (endret)

Så leit å høre!

Nå er kanskje ikke dette noe du ønsker høre, men etter noen år som raseentusiast byr ikke dette opp til et langt og sunt liv, dessverre. Epilepsi hos border collie er en skummel sak, blir de anfektet så tidlig i livet er det gjerne mye hardere og mer brutalt enn hos den gjengse hund. Prognosene er generelt sett dårlig.

Her er en liste over innmeldte anfall i den svenske raseklubben, hvor du kan få et lite innblikk i andres erfaringer med medisinering kontra ikke.

Om hunden din er renraset, så håper jeg i tillegg du sender inn informasjon til både norsk og svensk raseklubb at den er diagnosert med epilepsi, vi trenger all statistikk vi kan. Oppfordrer også til å be veterinær registrere det i DogWeb.

Edit: Nokså sikker på at jeg veit hvem denne er på stammen, så igjen vil jeg bare oppfordre til rapportering :)

Endret av maysofie

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...