Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi hos border collie


Mettings
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg vet at epilepsi er en vanlig sykdom her altså, men jeg har så store problemer med å takle situasjon til Kiko, på ett år og 4 mnd. Han fikk først et lite annfall i mai, var rolig i mange uker. Men i mnd skifte juni/juli begynte helvette. Lille gutten hadde anfall flere ganger daglig, å "siste dagen" hadde han tilsammen 6 anfall, å de stoppet ikke. Dyrlegen ga han en dose som sikkert kunne slått ut 13 elefanter.. Har vært frem å tilbake hos dyrlegen de siste ukene, å de ringer meg faktisk hver uke for å høre hvordan det går for dyrlegen sier også at han er utvanlig tilfelle pga lav alder og meget kraftige anfall. Han får 50x50 phenoleptil, å om han har anfall gir jeg 50 ekstra for å se om det roer seg. Ellers går jeg rundt med stesoliden i baklomma. 

 

Han har åpenbart vært svært preget av tung medisinering i sommer, men begynner å venne seg til. Nivåene i blodet hans av medisin er ok. Men vi ser at nå når han begynner å venne seg mer til medisinen, så blir småanfallene også hyppigere. Han har begynt å få "tics", med repetative bevegelser i ansikt eller kropp. Så nå må vi sikkert opp med medisineringen igjen. Dette er noe jeg har gått å sett på en uke nå, usikker på om det kun var "vanlige" rykninger, men det er det ikke. 

 

Dette er jo en svært ung hund, og hjertet mitt blør for han. Er ikke overbevist om at dette er humant lengere😭 og jeg føler ikke jeg finner noen som er i helt samme situasjon i nærmiljøet, ikke at hunden har så kraftige anfall.. så forsøker her, har masse "dumme" spørsmål. 

 

Hva ville dere gjort?? Har han det dårlig når han går på medisin? Har han smerter? Er det noe annet jeg kan gjøre for at han får det bedre? Vi har polstret bur, for han har satt seg fast i sprinklene ved anfall. Etter han har hatt anfall så går det iallefall to dager før han begynner å bli normal igjen. De to dagene etterpå lever gutten kun på innstinkter. Han tar ikke en kommando, å dette er en gutt som har vært trent til ag i mange mnd allerede. Å vi må isolere han fra andre hunden vår, pga at innstnktene skyter til værs.. 

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hater å se at gutten har det fælt, å vet ikke om han har vondt🥺 20240814_212017.thumb.jpg.e447822021fb82c3e08f17edcf7fcb2f.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en grusom situasjon dere er i :( Han er jo bare guttungen..
Har du sett på ulike epilepsi grupper på fb? Ser de utenlandske sidene har flere ulike medisiner de bruker- kanskje noen tips å ta med seg..

Jeg har hatt en Boxer med epilepsi, og jeg unner virkelig ingen å få en hund med den sykdommen- rett å slett grusom :(

Vi endte opp med å avlive, da hun virkelig ble preget av anfallene- slik som du beskriver, samt at jeg hadde flere hunder og de ville angripe henne under anfallene.

Om jeg får en annen hund med epi (måtte gud forby) så tror jeg ikke at jeg kommer til å la det gå så langt om det ikke lar seg medisinere. En tøff sykdom å leve med, både for den som har det, og de rundt...

Lykke til, uansett ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så trist, for dere begge💔 Epilepsi er ikke noe morsomt.

Ut i fra det du skriver, om hvordan han har det, så er det flere dårligere dager enn gode. Det fæle med å være dyreeier er jo å måtte ta de vanskelige og tunge valgene😢 

Har veterinæren sagt noe, sånn med tanke på veien videre? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du beskriver så ville jeg vurdert å la ham slippe. Det er en ung hund som har et langt liv foran seg, og desto tristere, men samtidig et desto tøffere liv både for ham og dere som må passe på, medisinere og tilrettelegge resten av livet. Isolering fra andre hunder, skjerming fra mange ting og ikke et normalt aktivt hundeliv.

Jeg føler at du sitter med svaret her, og egentlig bare vil ha bekreftelse på at du tenker riktig. Ja, det er riktig å vurdere avliving, ja, det er supertøft å måtte ta den avgjørelsen, men også kanskje det beste for hunden. Sikkert kan ingen andre enn dere som lever med det si, men det er helt greit å ta den avgjørelsen å la ham slippe å leve med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har spurt dyrlegen om råd flere ganger, men føler at de er unnvikende. De sier at han KAN leve et godt liv. Og at han kommer til å være preget av medisiner i starten. Synes det er så vanskelig, har forsøkt å søke opp fb grupper, men finner ikke noe "passende". 

Den andre vi har har også lett epilepsi, men han har hatt to anfall, å han stod oppreist under anfall. Har et par filmer av Kiko som kramper, å det er helt forj****... han blør ut av munnen etterpå, går inni ting, snubler å faller. Vi må stenge han inne i buret etter anfall for han blir som en zombie. Forsøker å klatre på bord å kjøkkenbenk for å få tak i mat å skjønner ingenting. Han er helt ødelagt etterpå. Tårene bare triller menst jeg står å ser på det😭 

Jeg spør dyrlegen om han har vondt, de sier at han ikke får det med seg. Jeg spør dyrlegen hva er det som foregår i hodet hans på så mye medisiner, de sier at han nok er litt svimmel. Så det er liksom så "unnvikende" svar å få.. jeg spør om kastrering kan hjelpe, de sier at det ikke betyr noe. Men alt det her starta som verst når nabobikkja hadde løpetid i sommer, så jeg mener det kan være en stor faktor. 

Har tenkt å forsøke å øke dosen litt å gi han noen uker, men om han ikke fungerer da, så tror jeg han må få slippe. Lille babyen min💔😭

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En second opinion har kanskje ikke noe for seg, men hvem vet. Om du føler at du ikke blir hørt hos den veterinæren du bruker nå så prøv en annen.

Dette med feilsignaler i hjernen er vanskelige greier, spesielt på dyr siden de ikke kan snakke om det. Under selv anfallet har han det nok sikkert ikke vondt (hvor kraftig anfallet er har noe og si, om de er bevisstløse, store kramper, små kramper etc.) men etterpå er noe annet.  Det er vel ikke gjort noen klare studier på om kjønnshormoner er en trigger for epilepsi på hunder, men det skjer jo noe i hodet under kjønnsmodning. 

Mitt uhyre står på Pexion 400mg, 3 tabletter daglig. Hun har riktignok ikke epilepsi, men begynte å få anfall i voksen alder. Medisinen hjelper, hun er litt sløvere en tid etter dosering, men det er det hele. Faste doserings tider, og at det ikke tas med mengder mat er et must for at det skal fungere. 

Føler med deg💔

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit å høre!

Nå er kanskje ikke dette noe du ønsker høre, men etter noen år som raseentusiast byr ikke dette opp til et langt og sunt liv, dessverre. Epilepsi hos border collie er en skummel sak, blir de anfektet så tidlig i livet er det gjerne mye hardere og mer brutalt enn hos den gjengse hund. Prognosene er generelt sett dårlig.

Her er en liste over innmeldte anfall i den svenske raseklubben, hvor du kan få et lite innblikk i andres erfaringer med medisinering kontra ikke.

Om hunden din er renraset, så håper jeg i tillegg du sender inn informasjon til både norsk og svensk raseklubb at den er diagnosert med epilepsi, vi trenger all statistikk vi kan. Oppfordrer også til å be veterinær registrere det i DogWeb.

Edit: Nokså sikker på at jeg veit hvem denne er på stammen, så igjen vil jeg bare oppfordre til rapportering :)

Endret av maysofie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...