Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg vet at epilepsi er en vanlig sykdom her altså, men jeg har så store problemer med å takle situasjon til Kiko, på ett år og 4 mnd. Han fikk først et lite annfall i mai, var rolig i mange uker. Men i mnd skifte juni/juli begynte helvette. Lille gutten hadde anfall flere ganger daglig, å "siste dagen" hadde han tilsammen 6 anfall, å de stoppet ikke. Dyrlegen ga han en dose som sikkert kunne slått ut 13 elefanter.. Har vært frem å tilbake hos dyrlegen de siste ukene, å de ringer meg faktisk hver uke for å høre hvordan det går for dyrlegen sier også at han er utvanlig tilfelle pga lav alder og meget kraftige anfall. Han får 50x50 phenoleptil, å om han har anfall gir jeg 50 ekstra for å se om det roer seg. Ellers går jeg rundt med stesoliden i baklomma. 

 

Han har åpenbart vært svært preget av tung medisinering i sommer, men begynner å venne seg til. Nivåene i blodet hans av medisin er ok. Men vi ser at nå når han begynner å venne seg mer til medisinen, så blir småanfallene også hyppigere. Han har begynt å få "tics", med repetative bevegelser i ansikt eller kropp. Så nå må vi sikkert opp med medisineringen igjen. Dette er noe jeg har gått å sett på en uke nå, usikker på om det kun var "vanlige" rykninger, men det er det ikke. 

 

Dette er jo en svært ung hund, og hjertet mitt blør for han. Er ikke overbevist om at dette er humant lengere😭 og jeg føler ikke jeg finner noen som er i helt samme situasjon i nærmiljøet, ikke at hunden har så kraftige anfall.. så forsøker her, har masse "dumme" spørsmål. 

 

Hva ville dere gjort?? Har han det dårlig når han går på medisin? Har han smerter? Er det noe annet jeg kan gjøre for at han får det bedre? Vi har polstret bur, for han har satt seg fast i sprinklene ved anfall. Etter han har hatt anfall så går det iallefall to dager før han begynner å bli normal igjen. De to dagene etterpå lever gutten kun på innstinkter. Han tar ikke en kommando, å dette er en gutt som har vært trent til ag i mange mnd allerede. Å vi må isolere han fra andre hunden vår, pga at innstnktene skyter til værs.. 

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hater å se at gutten har det fælt, å vet ikke om han har vondt🥺 20240814_212017.thumb.jpg.e447822021fb82c3e08f17edcf7fcb2f.jpg

Skrevet

For en grusom situasjon dere er i :( Han er jo bare guttungen..
Har du sett på ulike epilepsi grupper på fb? Ser de utenlandske sidene har flere ulike medisiner de bruker- kanskje noen tips å ta med seg..

Jeg har hatt en Boxer med epilepsi, og jeg unner virkelig ingen å få en hund med den sykdommen- rett å slett grusom :(

Vi endte opp med å avlive, da hun virkelig ble preget av anfallene- slik som du beskriver, samt at jeg hadde flere hunder og de ville angripe henne under anfallene.

Om jeg får en annen hund med epi (måtte gud forby) så tror jeg ikke at jeg kommer til å la det gå så langt om det ikke lar seg medisinere. En tøff sykdom å leve med, både for den som har det, og de rundt...

Lykke til, uansett ❤️

Skrevet

Uff så trist, for dere begge💔 Epilepsi er ikke noe morsomt.

Ut i fra det du skriver, om hvordan han har det, så er det flere dårligere dager enn gode. Det fæle med å være dyreeier er jo å måtte ta de vanskelige og tunge valgene😢 

Har veterinæren sagt noe, sånn med tanke på veien videre? 

 

Skrevet

Ut fra det du beskriver så ville jeg vurdert å la ham slippe. Det er en ung hund som har et langt liv foran seg, og desto tristere, men samtidig et desto tøffere liv både for ham og dere som må passe på, medisinere og tilrettelegge resten av livet. Isolering fra andre hunder, skjerming fra mange ting og ikke et normalt aktivt hundeliv.

Jeg føler at du sitter med svaret her, og egentlig bare vil ha bekreftelse på at du tenker riktig. Ja, det er riktig å vurdere avliving, ja, det er supertøft å måtte ta den avgjørelsen, men også kanskje det beste for hunden. Sikkert kan ingen andre enn dere som lever med det si, men det er helt greit å ta den avgjørelsen å la ham slippe å leve med dette.

Skrevet

Har spurt dyrlegen om råd flere ganger, men føler at de er unnvikende. De sier at han KAN leve et godt liv. Og at han kommer til å være preget av medisiner i starten. Synes det er så vanskelig, har forsøkt å søke opp fb grupper, men finner ikke noe "passende". 

Den andre vi har har også lett epilepsi, men han har hatt to anfall, å han stod oppreist under anfall. Har et par filmer av Kiko som kramper, å det er helt forj****... han blør ut av munnen etterpå, går inni ting, snubler å faller. Vi må stenge han inne i buret etter anfall for han blir som en zombie. Forsøker å klatre på bord å kjøkkenbenk for å få tak i mat å skjønner ingenting. Han er helt ødelagt etterpå. Tårene bare triller menst jeg står å ser på det😭 

Jeg spør dyrlegen om han har vondt, de sier at han ikke får det med seg. Jeg spør dyrlegen hva er det som foregår i hodet hans på så mye medisiner, de sier at han nok er litt svimmel. Så det er liksom så "unnvikende" svar å få.. jeg spør om kastrering kan hjelpe, de sier at det ikke betyr noe. Men alt det her starta som verst når nabobikkja hadde løpetid i sommer, så jeg mener det kan være en stor faktor. 

Har tenkt å forsøke å øke dosen litt å gi han noen uker, men om han ikke fungerer da, så tror jeg han må få slippe. Lille babyen min💔😭

Skrevet

En second opinion har kanskje ikke noe for seg, men hvem vet. Om du føler at du ikke blir hørt hos den veterinæren du bruker nå så prøv en annen.

Dette med feilsignaler i hjernen er vanskelige greier, spesielt på dyr siden de ikke kan snakke om det. Under selv anfallet har han det nok sikkert ikke vondt (hvor kraftig anfallet er har noe og si, om de er bevisstløse, store kramper, små kramper etc.) men etterpå er noe annet.  Det er vel ikke gjort noen klare studier på om kjønnshormoner er en trigger for epilepsi på hunder, men det skjer jo noe i hodet under kjønnsmodning. 

Mitt uhyre står på Pexion 400mg, 3 tabletter daglig. Hun har riktignok ikke epilepsi, men begynte å få anfall i voksen alder. Medisinen hjelper, hun er litt sløvere en tid etter dosering, men det er det hele. Faste doserings tider, og at det ikke tas med mengder mat er et must for at det skal fungere. 

Føler med deg💔

 

Skrevet (endret)

Så leit å høre!

Nå er kanskje ikke dette noe du ønsker høre, men etter noen år som raseentusiast byr ikke dette opp til et langt og sunt liv, dessverre. Epilepsi hos border collie er en skummel sak, blir de anfektet så tidlig i livet er det gjerne mye hardere og mer brutalt enn hos den gjengse hund. Prognosene er generelt sett dårlig.

Her er en liste over innmeldte anfall i den svenske raseklubben, hvor du kan få et lite innblikk i andres erfaringer med medisinering kontra ikke.

Om hunden din er renraset, så håper jeg i tillegg du sender inn informasjon til både norsk og svensk raseklubb at den er diagnosert med epilepsi, vi trenger all statistikk vi kan. Oppfordrer også til å be veterinær registrere det i DogWeb.

Edit: Nokså sikker på at jeg veit hvem denne er på stammen, så igjen vil jeg bare oppfordre til rapportering :)

Endret av maysofie

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...