Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppkast (galle og slim) i to uker etter operasjon


cbw
 Share

Recommended Posts

Grand Danoisen vår på snart seks år fikk urinstein for noen uker tilbake og måtte opereres. Han ble kastrert samtidig (pga prostataproblemer). Han kom seg etter operasjonen, og ble satt på foret Royal Canin Urinary. Etter det så kaster han opp all mat. Det kan være nok om han bare spiser en skje eller to, da får han fryktelig vondt i magen, og vil styrte ut av huset mens han brekker seg. Det kommer opp mye galle, slim og også mat. Vi har vært tilbake hos samme dyrlege som ikke forstår hva dette kan skyldes. Stingene etter operasjonen er fjernet og sårene så helt fine ut (hadde grodd og ingen infeksjon). Dyrlegen anbefalte oss å forsøke et nytt for igjen (Hills Urinary Care). Er det noen som har opplevd noe liknende? Det er ganske fortvilende siden han er fryktelig sulten, men alt kommer opp igjen umiddelbart. Han drikker vann uten å kaste opp, og er frisk nok til å gå korte turer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isj, stakkars! 

Det er ikke uhørt at enkeltpersoner mager blir svært sensitiv etter å ha vært tomme en stund, og at hunden føler seg kvalm når magesekken utvides. Passasjehastigheten på bare vann er så rask at med mindre hunden overdriver vanninntaket så bør det passere. 

 

Jeg hadde begynt med å blande inn våtfôr i små små mengder i vannet og gitt i små mengder flere ganger om dagen. For at tarmene skal få noe næring. Trapp opp sakte og forsiktig. Om det er noe urinary fôr eller ikke regner jeg med veterinæren er enig i at ikke er det viktigste så lenge hunden får i seg noe næring. Den overgangen kan tas når magen er ok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Polfarer skrev:

Isj, stakkars! 

Det er ikke uhørt at enkeltpersoner mager blir svært sensitiv etter å ha vært tomme en stund, og at hunden føler seg kvalm når magesekken utvides. Passasjehastigheten på bare vann er så rask at med mindre hunden overdriver vanninntaket så bør det passere. 

 

Jeg hadde begynt med å blande inn våtfôr i små små mengder i vannet og gitt i små mengder flere ganger om dagen. For at tarmene skal få noe næring. Trapp opp sakte og forsiktig. Om det er noe urinary fôr eller ikke regner jeg med veterinæren er enig i at ikke er det viktigste så lenge hunden får i seg noe næring. Den overgangen kan tas når magen er ok. 

Ja, det er kanskje smart! Han er jo skrubbsulten og sluker maten av skje også, men dersom det ligger i vannet som du sier, får han jo i seg både væske og litt næring. Det skal jeg prøve - takk! 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, simira skrev:

Har dere prøvd skånefôr? Kokt kylling, overkokt ris og grønnsaker, fiskeboller?

Takk! Vi har forsøkt ris, men ikke overkokt ris og heller ikke fiskeboller eller kylling. Han kastet opp etter risen, men det kan jo hjelpe å koke den lengre og blande med feks fiskeboller. Han har gått på antibiotika i to perioder (nesten sammenhengende) med 10 dager på hver, så kan jo hende at det bare er magen som er litt kjørt. Håper at det er det og ikke noe annet alvorlig som dyrlegen ikke ser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, simira skrev:

Ja, jeg ville holdt godt øye med tilstanden og evt. kontaktet en annen dyrlege for second opinion om det ikke gir seg. GD er jo litt utsatt for magetrøbbel også. Håper det bedrer seg!

Takk😊 Ja, de er litt sensitive disse magene til GDer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...