Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppkast (galle og slim) i to uker etter operasjon


cbw
 Share

Recommended Posts

Grand Danoisen vår på snart seks år fikk urinstein for noen uker tilbake og måtte opereres. Han ble kastrert samtidig (pga prostataproblemer). Han kom seg etter operasjonen, og ble satt på foret Royal Canin Urinary. Etter det så kaster han opp all mat. Det kan være nok om han bare spiser en skje eller to, da får han fryktelig vondt i magen, og vil styrte ut av huset mens han brekker seg. Det kommer opp mye galle, slim og også mat. Vi har vært tilbake hos samme dyrlege som ikke forstår hva dette kan skyldes. Stingene etter operasjonen er fjernet og sårene så helt fine ut (hadde grodd og ingen infeksjon). Dyrlegen anbefalte oss å forsøke et nytt for igjen (Hills Urinary Care). Er det noen som har opplevd noe liknende? Det er ganske fortvilende siden han er fryktelig sulten, men alt kommer opp igjen umiddelbart. Han drikker vann uten å kaste opp, og er frisk nok til å gå korte turer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isj, stakkars! 

Det er ikke uhørt at enkeltpersoner mager blir svært sensitiv etter å ha vært tomme en stund, og at hunden føler seg kvalm når magesekken utvides. Passasjehastigheten på bare vann er så rask at med mindre hunden overdriver vanninntaket så bør det passere. 

 

Jeg hadde begynt med å blande inn våtfôr i små små mengder i vannet og gitt i små mengder flere ganger om dagen. For at tarmene skal få noe næring. Trapp opp sakte og forsiktig. Om det er noe urinary fôr eller ikke regner jeg med veterinæren er enig i at ikke er det viktigste så lenge hunden får i seg noe næring. Den overgangen kan tas når magen er ok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Polfarer skrev:

Isj, stakkars! 

Det er ikke uhørt at enkeltpersoner mager blir svært sensitiv etter å ha vært tomme en stund, og at hunden føler seg kvalm når magesekken utvides. Passasjehastigheten på bare vann er så rask at med mindre hunden overdriver vanninntaket så bør det passere. 

 

Jeg hadde begynt med å blande inn våtfôr i små små mengder i vannet og gitt i små mengder flere ganger om dagen. For at tarmene skal få noe næring. Trapp opp sakte og forsiktig. Om det er noe urinary fôr eller ikke regner jeg med veterinæren er enig i at ikke er det viktigste så lenge hunden får i seg noe næring. Den overgangen kan tas når magen er ok. 

Ja, det er kanskje smart! Han er jo skrubbsulten og sluker maten av skje også, men dersom det ligger i vannet som du sier, får han jo i seg både væske og litt næring. Det skal jeg prøve - takk! 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, simira skrev:

Har dere prøvd skånefôr? Kokt kylling, overkokt ris og grønnsaker, fiskeboller?

Takk! Vi har forsøkt ris, men ikke overkokt ris og heller ikke fiskeboller eller kylling. Han kastet opp etter risen, men det kan jo hjelpe å koke den lengre og blande med feks fiskeboller. Han har gått på antibiotika i to perioder (nesten sammenhengende) med 10 dager på hver, så kan jo hende at det bare er magen som er litt kjørt. Håper at det er det og ikke noe annet alvorlig som dyrlegen ikke ser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, simira skrev:

Ja, jeg ville holdt godt øye med tilstanden og evt. kontaktet en annen dyrlege for second opinion om det ikke gir seg. GD er jo litt utsatt for magetrøbbel også. Håper det bedrer seg!

Takk😊 Ja, de er litt sensitive disse magene til GDer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...