Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppkast (galle og slim) i to uker etter operasjon


cbw
 Share

Recommended Posts

Grand Danoisen vår på snart seks år fikk urinstein for noen uker tilbake og måtte opereres. Han ble kastrert samtidig (pga prostataproblemer). Han kom seg etter operasjonen, og ble satt på foret Royal Canin Urinary. Etter det så kaster han opp all mat. Det kan være nok om han bare spiser en skje eller to, da får han fryktelig vondt i magen, og vil styrte ut av huset mens han brekker seg. Det kommer opp mye galle, slim og også mat. Vi har vært tilbake hos samme dyrlege som ikke forstår hva dette kan skyldes. Stingene etter operasjonen er fjernet og sårene så helt fine ut (hadde grodd og ingen infeksjon). Dyrlegen anbefalte oss å forsøke et nytt for igjen (Hills Urinary Care). Er det noen som har opplevd noe liknende? Det er ganske fortvilende siden han er fryktelig sulten, men alt kommer opp igjen umiddelbart. Han drikker vann uten å kaste opp, og er frisk nok til å gå korte turer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isj, stakkars! 

Det er ikke uhørt at enkeltpersoner mager blir svært sensitiv etter å ha vært tomme en stund, og at hunden føler seg kvalm når magesekken utvides. Passasjehastigheten på bare vann er så rask at med mindre hunden overdriver vanninntaket så bør det passere. 

 

Jeg hadde begynt med å blande inn våtfôr i små små mengder i vannet og gitt i små mengder flere ganger om dagen. For at tarmene skal få noe næring. Trapp opp sakte og forsiktig. Om det er noe urinary fôr eller ikke regner jeg med veterinæren er enig i at ikke er det viktigste så lenge hunden får i seg noe næring. Den overgangen kan tas når magen er ok. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Polfarer skrev:

Isj, stakkars! 

Det er ikke uhørt at enkeltpersoner mager blir svært sensitiv etter å ha vært tomme en stund, og at hunden føler seg kvalm når magesekken utvides. Passasjehastigheten på bare vann er så rask at med mindre hunden overdriver vanninntaket så bør det passere. 

 

Jeg hadde begynt med å blande inn våtfôr i små små mengder i vannet og gitt i små mengder flere ganger om dagen. For at tarmene skal få noe næring. Trapp opp sakte og forsiktig. Om det er noe urinary fôr eller ikke regner jeg med veterinæren er enig i at ikke er det viktigste så lenge hunden får i seg noe næring. Den overgangen kan tas når magen er ok. 

Ja, det er kanskje smart! Han er jo skrubbsulten og sluker maten av skje også, men dersom det ligger i vannet som du sier, får han jo i seg både væske og litt næring. Det skal jeg prøve - takk! 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, simira skrev:

Har dere prøvd skånefôr? Kokt kylling, overkokt ris og grønnsaker, fiskeboller?

Takk! Vi har forsøkt ris, men ikke overkokt ris og heller ikke fiskeboller eller kylling. Han kastet opp etter risen, men det kan jo hjelpe å koke den lengre og blande med feks fiskeboller. Han har gått på antibiotika i to perioder (nesten sammenhengende) med 10 dager på hver, så kan jo hende at det bare er magen som er litt kjørt. Håper at det er det og ikke noe annet alvorlig som dyrlegen ikke ser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, simira skrev:

Ja, jeg ville holdt godt øye med tilstanden og evt. kontaktet en annen dyrlege for second opinion om det ikke gir seg. GD er jo litt utsatt for magetrøbbel også. Håper det bedrer seg!

Takk😊 Ja, de er litt sensitive disse magene til GDer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...