Gå til innhold
Hundesonen.no

NRH - erfaringer?


Colibri
 Share

Recommended Posts

Kanskje noen her har litt erfaringer med Norske Redningshunder? Jeg er litt nysgjerrig på dette. 

Hvor mye tid legger dere på treningen? Hvordan passer det inn i "et vanlig liv"? Kan man lykkes med f.eks. en staff, eller er det mer sannsynlig å få en godkjent hund om man har en retriever? Hva slags folk egner seg egentlig i NRH? Jeg skjønner jo at man bør være litt robust psykisk, men det er kanskje ikke så lett å vite hvor mye man tåler før man står i noen situasjoner. Hvor sprek bør man være fysisk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring fra NRH, har vært med siden 2019 :) Jeg trener barmark.

Først og fremst: kontakt ditt distrikt for å få informasjon og veiledning. Tenker du å trene barmark eller vinter? Begge deler?

Jeg ville begynt i den "kjipe" enden, møtt på trening med hensikt for å se hvordan det er på treningene, bli litt kjent med personene i det som kommer til å bli ditt treningslag. Ikke tenk på å trene din egen hund i begynnelsen. Jeg tenker ett par måneder med fokus på å lære av dem andre på laget, både dem som er helt i startfasen og å henge seg på godkjente hundeførere er en veldig fin start i å forstå hva vi driver med. Spør og grav om alt du kommer på, og ikke vær redd for å framstå som masete. Ingen spørsmål er dumme! (Da er det også en veldig god mulighet til å spørre hva vi leiter etter, og hvordan de godkjente ekvipasjene syntes det er, hvordan de forbereder seg til aksjon osv.)

I mitt treningslag har vi veldig fokus på at lydigheten skal sitte forholdsvis godt, før det er "lov" å trene i skogen. 

Det er selvfølgelig helt innafor å starte med den hunden man har. Jeg gjorde det. Starta når min var i sitt fjerde år og godkjente når han var seks. Men om du tenker å kjøpe en hund tiltenkt NRH mener jeg at en retriever er perfekt :) 

Det går mye ressurser, både i penger og av tid. Jeg regner rundt 8-900 timer i året på trening av min hund alene (mer før jeg ble godkjent), så må jeg stille opp for de andre på laget mitt oppå det. For meg er det en livsstil, og jeg elsker det. Har ikke giddet å regne på hva jeg bruker av penger. 

Tjaaa, jeg ser ikke på meg selv som en sprek person, men jeg "seig" og kan gå noen timer å "hate" i stormende vær og bratt terreng for å leite etter noen som trenger hjelp :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig erfaring. Opplevde at ledere "mobbet" de som ikke var enig i treningsfilosofi (ledere var av "gamlesorten/traddiser"), og gikk inn for å fryse ut de som ikke slikket gamlingene oppetter ryggen. Og fryktkultur. De som sa fra ble kikka ut. Aldri mer. Satser på røde kors mtp frivillighet og heller trene hund på fritid. Mitt inntrykk var at det var ganske likt over hele landet, denne fryktkulturen og mobbekulturen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutes ago, TheQueen said:

Dårlig erfaring. Opplevde at ledere "mobbet" de som ikke var enig i treningsfilosofi (ledere var av "gamlesorten/traddiser"), og gikk inn for å fryse ut de som ikke slikket gamlingene oppetter ryggen. Og fryktkultur. De som sa fra ble kikka ut. Aldri mer. Satser på røde kors mtp frivillighet og heller trene hund på fritid. Mitt inntrykk var at det var ganske likt over hele landet, denne fryktkulturen og mobbekulturen. 

Så synd. Og litt rart. Det er definitivt ikke likt overalt, de jeg kjenner har ihvertfall godt miljø og positive treningsmetoder, og de kjenner jeg fra jeg var mest aktiv for 10-15 år siden. Men at det kan være forskjeller tror jeg nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/15/2024 at 6:08 PM, Mentha skrev:

Jeg har erfaring fra NRH, har vært med siden 2019 :) Jeg trener barmark.

Først og fremst: kontakt ditt distrikt for å få informasjon og veiledning. Tenker du å trene barmark eller vinter? Begge deler?

Jeg ville begynt i den "kjipe" enden, møtt på trening med hensikt for å se hvordan det er på treningene, bli litt kjent med personene i det som kommer til å bli ditt treningslag. Ikke tenk på å trene din egen hund i begynnelsen. Jeg tenker ett par måneder med fokus på å lære av dem andre på laget, både dem som er helt i startfasen og å henge seg på godkjente hundeførere er en veldig fin start i å forstå hva vi driver med. Spør og grav om alt du kommer på, og ikke vær redd for å framstå som masete. Ingen spørsmål er dumme! (Da er det også en veldig god mulighet til å spørre hva vi leiter etter, og hvordan de godkjente ekvipasjene syntes det er, hvordan de forbereder seg til aksjon osv.)

I mitt treningslag har vi veldig fokus på at lydigheten skal sitte forholdsvis godt, før det er "lov" å trene i skogen. 

Det er selvfølgelig helt innafor å starte med den hunden man har. Jeg gjorde det. Starta når min var i sitt fjerde år og godkjente når han var seks. Men om du tenker å kjøpe en hund tiltenkt NRH mener jeg at en retriever er perfekt :) 

Det går mye ressurser, både i penger og av tid. Jeg regner rundt 8-900 timer i året på trening av min hund alene (mer før jeg ble godkjent), så må jeg stille opp for de andre på laget mitt oppå det. For meg er det en livsstil, og jeg elsker det. Har ikke giddet å regne på hva jeg bruker av penger. 

Tjaaa, jeg ser ikke på meg selv som en sprek person, men jeg "seig" og kan gå noen timer å "hate" i stormende vær og bratt terreng for å leite etter noen som trenger hjelp :) 

Støtter opp om dette :)

Jeg også begynte i NRH med den hunden jeg hadde, som i mitt tilfelle var en jaktgolden, sent 2017. Godkjente i 2021, så ikke alltid ting går på skinner uansett 😅Er nå i gang med nr2.

Tenker som @Mentha at det er viktig å tenke over tidsbruk, og også det økonomiske ved mye kjøring. Det går mye tid på å trene andres hunder og det forventes at man stiller opp. Ellers er ikke jeg heller i fantastisk god form fysisk, men kan bite tenna sammen 😅 

Har blitt en livsstil her også, og fått mange nye venner og bekjentskaper gjennom NRH som jeg tilbringer tid med både på organisert trening og utenom - for meg er det er hyggelig og givende måte å bruke hund og liker i tillegg å trene hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...