Gå til innhold
Hundesonen.no

NRH - erfaringer?


Colibri
 Share

Recommended Posts

Kanskje noen her har litt erfaringer med Norske Redningshunder? Jeg er litt nysgjerrig på dette. 

Hvor mye tid legger dere på treningen? Hvordan passer det inn i "et vanlig liv"? Kan man lykkes med f.eks. en staff, eller er det mer sannsynlig å få en godkjent hund om man har en retriever? Hva slags folk egner seg egentlig i NRH? Jeg skjønner jo at man bør være litt robust psykisk, men det er kanskje ikke så lett å vite hvor mye man tåler før man står i noen situasjoner. Hvor sprek bør man være fysisk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring fra NRH, har vært med siden 2019 :) Jeg trener barmark.

Først og fremst: kontakt ditt distrikt for å få informasjon og veiledning. Tenker du å trene barmark eller vinter? Begge deler?

Jeg ville begynt i den "kjipe" enden, møtt på trening med hensikt for å se hvordan det er på treningene, bli litt kjent med personene i det som kommer til å bli ditt treningslag. Ikke tenk på å trene din egen hund i begynnelsen. Jeg tenker ett par måneder med fokus på å lære av dem andre på laget, både dem som er helt i startfasen og å henge seg på godkjente hundeførere er en veldig fin start i å forstå hva vi driver med. Spør og grav om alt du kommer på, og ikke vær redd for å framstå som masete. Ingen spørsmål er dumme! (Da er det også en veldig god mulighet til å spørre hva vi leiter etter, og hvordan de godkjente ekvipasjene syntes det er, hvordan de forbereder seg til aksjon osv.)

I mitt treningslag har vi veldig fokus på at lydigheten skal sitte forholdsvis godt, før det er "lov" å trene i skogen. 

Det er selvfølgelig helt innafor å starte med den hunden man har. Jeg gjorde det. Starta når min var i sitt fjerde år og godkjente når han var seks. Men om du tenker å kjøpe en hund tiltenkt NRH mener jeg at en retriever er perfekt :) 

Det går mye ressurser, både i penger og av tid. Jeg regner rundt 8-900 timer i året på trening av min hund alene (mer før jeg ble godkjent), så må jeg stille opp for de andre på laget mitt oppå det. For meg er det en livsstil, og jeg elsker det. Har ikke giddet å regne på hva jeg bruker av penger. 

Tjaaa, jeg ser ikke på meg selv som en sprek person, men jeg "seig" og kan gå noen timer å "hate" i stormende vær og bratt terreng for å leite etter noen som trenger hjelp :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig erfaring. Opplevde at ledere "mobbet" de som ikke var enig i treningsfilosofi (ledere var av "gamlesorten/traddiser"), og gikk inn for å fryse ut de som ikke slikket gamlingene oppetter ryggen. Og fryktkultur. De som sa fra ble kikka ut. Aldri mer. Satser på røde kors mtp frivillighet og heller trene hund på fritid. Mitt inntrykk var at det var ganske likt over hele landet, denne fryktkulturen og mobbekulturen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutes ago, TheQueen said:

Dårlig erfaring. Opplevde at ledere "mobbet" de som ikke var enig i treningsfilosofi (ledere var av "gamlesorten/traddiser"), og gikk inn for å fryse ut de som ikke slikket gamlingene oppetter ryggen. Og fryktkultur. De som sa fra ble kikka ut. Aldri mer. Satser på røde kors mtp frivillighet og heller trene hund på fritid. Mitt inntrykk var at det var ganske likt over hele landet, denne fryktkulturen og mobbekulturen. 

Så synd. Og litt rart. Det er definitivt ikke likt overalt, de jeg kjenner har ihvertfall godt miljø og positive treningsmetoder, og de kjenner jeg fra jeg var mest aktiv for 10-15 år siden. Men at det kan være forskjeller tror jeg nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/15/2024 at 6:08 PM, Mentha skrev:

Jeg har erfaring fra NRH, har vært med siden 2019 :) Jeg trener barmark.

Først og fremst: kontakt ditt distrikt for å få informasjon og veiledning. Tenker du å trene barmark eller vinter? Begge deler?

Jeg ville begynt i den "kjipe" enden, møtt på trening med hensikt for å se hvordan det er på treningene, bli litt kjent med personene i det som kommer til å bli ditt treningslag. Ikke tenk på å trene din egen hund i begynnelsen. Jeg tenker ett par måneder med fokus på å lære av dem andre på laget, både dem som er helt i startfasen og å henge seg på godkjente hundeførere er en veldig fin start i å forstå hva vi driver med. Spør og grav om alt du kommer på, og ikke vær redd for å framstå som masete. Ingen spørsmål er dumme! (Da er det også en veldig god mulighet til å spørre hva vi leiter etter, og hvordan de godkjente ekvipasjene syntes det er, hvordan de forbereder seg til aksjon osv.)

I mitt treningslag har vi veldig fokus på at lydigheten skal sitte forholdsvis godt, før det er "lov" å trene i skogen. 

Det er selvfølgelig helt innafor å starte med den hunden man har. Jeg gjorde det. Starta når min var i sitt fjerde år og godkjente når han var seks. Men om du tenker å kjøpe en hund tiltenkt NRH mener jeg at en retriever er perfekt :) 

Det går mye ressurser, både i penger og av tid. Jeg regner rundt 8-900 timer i året på trening av min hund alene (mer før jeg ble godkjent), så må jeg stille opp for de andre på laget mitt oppå det. For meg er det en livsstil, og jeg elsker det. Har ikke giddet å regne på hva jeg bruker av penger. 

Tjaaa, jeg ser ikke på meg selv som en sprek person, men jeg "seig" og kan gå noen timer å "hate" i stormende vær og bratt terreng for å leite etter noen som trenger hjelp :) 

Støtter opp om dette :)

Jeg også begynte i NRH med den hunden jeg hadde, som i mitt tilfelle var en jaktgolden, sent 2017. Godkjente i 2021, så ikke alltid ting går på skinner uansett 😅Er nå i gang med nr2.

Tenker som @Mentha at det er viktig å tenke over tidsbruk, og også det økonomiske ved mye kjøring. Det går mye tid på å trene andres hunder og det forventes at man stiller opp. Ellers er ikke jeg heller i fantastisk god form fysisk, men kan bite tenna sammen 😅 

Har blitt en livsstil her også, og fått mange nye venner og bekjentskaper gjennom NRH som jeg tilbringer tid med både på organisert trening og utenom - for meg er det er hyggelig og givende måte å bruke hund og liker i tillegg å trene hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...