Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av hund til søk og redning


Utpåturigjen
 Share

Recommended Posts

Jeg har hatt lyst på hund lenge og har funnet ut at søk og redningshund er noe for meg. Jeg har plan om å bruke mye tid og energi på hunden og å ha dette som min primære hobby ved siden av studier. Men jeg er litt usikker på hvilken rase jeg bør velge. 

Har begynt å se på schæfer, men jeg er ikke så stor selv og har ikke hatt hund før så er litt usikker på om dette kan bli en litt krevende rase for meg. Kan en liten tispe være aktuelt, eller er det kanskje best å heller se på andre raser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal holde på med redningshund så vil det uansett ta mye tid og kapasitet, med mange timer trening i uka.

Når det er sagt er nok labrador eller border collie enklere raser for en førstegangseier uansett. Schæferen har en del vokt og egenskaper som kan være ekstra krevende å håndtere.

Jeg ville tatt kontakt med nærmeste redningshundlag og spurt om å få bli med på et par treninger, da får du både se hvilke hunder som er aktive der og hvordan de jobber.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har selv godkjent redningshund i NRH og en under utdanning, den ene en jaktgolden. Det er en lang rekke hunder som er egnet til bruken, https://www.nrh.no/nyheter/hvilken-rase-troner-paa-toppen/

Schæfer, labrador og golden troner på topp, men også flat coated retriever er det en del av. Av labrador og golden er det jaktvarianten det er flest av, og schæfer er det brukslinjene. Flat kan for mange være en "enklere" førstegangshund ifølge noen, fordi det ikke er rendyrket jakt/brukslinjer og finner man ut at å utdanne redningshund ikke er noe for seg, så vil man gjerne kunne ha hunden uten at den går på veggen. 

Anbefaler uansett å ta kontakt med ditt nærmeste NRH-distrikt og høre om du kan få være med de noen treninger for å se hva det går i. Det går mye tid både til trening og leteaksjoner, og å være med på trening kan gi et bilde både av tidsbruken, men også hva slags hund man ønsker eller ikke ønsker i hus. Alternativt kan du forhøre deg på Facebookgruppen for Norske Redningshunder om ulike erfaringer med ulike raser og få flere svar enn du får her 🙂

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Utpåturigjen skrev:

Takk for gode svar:) Jeg er allerede med i en beredskapsgruppe og står på beredskapsliste, men kan se for meg at det blir en god del mer leteaksjoner med hund. Har også vært med på en del øvelser som figurant hos NRH men synes fortsatt det er et vanskelig valg🙈

Da vet du litt hva det går i hvertfall!

Jeg anbefaler å søke litt rundt i "NRH - norske Redningshunder", der har mange spurt lignende spørsmål om rase og flere med ulike raser har svart 😊 Jeg personlig er veldig glad i retrievere, være seg jaktgolden, jaktlab eller flat coated, selv om min yngste er kelpie - men veien til mål er generelt enklere med en rase det er flere av i NRH og større sannsynlighet for å komme i mål. Jeg tenker at man "trenger" ikke en hund som er så høy som mange jaktavlede retrievere er i NRH, men det finnes også mer moderate linjer som fortsatt er godt egnet. Det gjelder alle retrieverne, du kan sende meg melding hvis du vil 🙂

Ellers er schæfer en rase det er mange av, hvor man kan få tak i alt mellom himmel og jord, de godkjente er stort sett bruksavlet. Der har jeg ikke så god kontroll...

Det er til syvende og sist smak og behag - vil man ha en happy go lucky hund med armer og bein alle veier (satt på spissen) eller trives man best med en mer "seriøs" (det er to ulike typer hunder å ha i hus og trening) 😊

https://www.nrh.no/redningshunden/hva-kreves-av-en-redningshund/

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Utpåturigjen 

Støtter det @Nathalie_ skriver :) 

Det første du bør gjøre er å kontakte ditt distrikt for informasjon og veiledning.

Kan heller ikke unngå å nevne at du burde bli med på treninger over noen uker (ett par måneder, kanskje? Virker kanskje overdrevent men mener det er helt legitimt med tanke på alt av resurser som blir lagt ned i utdannelsen, da blir åtte uker som ingenting i forhold), før du skaffer deg hund. Så får du på en måte litt mer innsyn i hva vi driver med. Du kommer til å lære mye; enten om du er med nybegynnere, eller om du får gå etter en godkjent ekvipasje i søk. Da blir du også kjent med folkene i laget du kommer til å tilhøre :) Spør og grav om alt du kommer på, og ikke vær redd for å framstå som masete. Ingen spørsmål er dumme! 

Hvis du bestemmer deg for å starte i NRH er det helt fantastisk, og velkommen skal du være! Og når det kommer til rasevalg kan jeg jo gi min klare mening for førstegangskjøpere: Kjøp deg en retriever 🥰

Hilsen en hundefører NRH. 
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...