GĂ„ til innhold
Hundesonen.no

Leveringsklare Border Collie blanding đŸ¶


Recommended Posts

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. LĂŠr inn eventuelt en «gĂ„ og legg deg» kommando, sĂ„ du kan avlede med Ă„ be hunden Ă„ gĂ„ og legge seg.  MiljĂž trene og sosialisere masse sĂ„ hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men fĂžler det har mye med mentaliteten pĂ„ hunden og rasen og gjĂžre. Har du en usikker vokterhund sĂ„ er det vanskelig Ă„ dempe varsling. Har du en trygg vokter sĂ„ har den hĂžyere terskel for Ă„ anse noe som nĂždvendig Ă„ varsle pĂ„. 
    • Da har vi fĂ„tt oss en reell frykt. Viser seg at tĂžffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T nĂ„r det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinĂŠren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og lĂžftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gĂ„ selv, men var ok med Ă„ gjĂžre det sĂ„nn, hele trappen. Stoler pĂ„ meg, men ikke sine egne bein.  NĂ„ tenkte jeg det skulle vĂŠre annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, pĂ„ et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til Ă„ vĂ„ge gĂ„ et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: PrĂžver snakke meg til fornuft. Det mĂ„ vel finnes en annen mĂ„te? Muttern prĂžver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er pĂ„ Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan vĂŠre risikabelt Ă„ flagge blasfemiske avvik her pĂ„ kveldstid etter mĂžrkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok Ă„ vĂŠre svart hund om vi ikke skal gĂ„ rundt og vise at han liker Ă„ sutte pĂ„ "kjepp" ogsĂ„?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke vĂŠre med pĂ„! Jevngodt med Ă„ brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  SĂ„ han ble bĂ„ret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til Ă„ gĂ„ de siste tre trinnene selv. PrĂžver Ăžke til fire-fem neste gang, uten Ă„ vifte med en diger "kjepp" sĂ„ alle kan se det.  Han er i full sving med Ă„ fortĂŠre den nĂ„, mulig for Ă„ prĂžve sikre seg mot flere sĂ„nne flauser ^^  
    • Avledning, og innlĂŠring av alternativ adferd. "Hysj, gĂ„ og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lĂŠrt og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gĂ„tt fram avhengger veldig bĂ„de av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den mĂ„ jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling sĂ„ ville jeg nok sĂžrget for Ă„ trekke for gardinene og ha pĂ„ radio ved alenetreningen, sĂ„ forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belĂžnnet veldig raskt etter fĂžrste bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lĂŠrt inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for Ă„ si fra, og sĂ„ komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler sĂ„ skal man vĂŠre ganske forsiktig for Ă„ ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er Ă„ selv slappe av og ikke vĂŠre sĂ„ opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke Ă„ lĂŠre det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to pĂ„ noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og sĂ„ funnet pĂ„ noe annet med valpen. En valp som fĂ„r miljĂžtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil ogsĂ„ vĂŠre tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar ogsĂ„ for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover sĂžtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, bĂ„de godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhĂžye. Da muttern ba om en sitt fĂžr hun Ă„pnet dĂžren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert pĂ„ Ă„ komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for hĂžyt og trodde hun skulle fĂ„ sitt med verbal kommando, uten Ă„ engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall Ăžnly say this once," policy, hvorpĂ„ hun etter Ă„ vĂŠre sikker pĂ„ at han hĂžrte det stilte seg til for Ă„ vente pĂ„ sitten - det var som en krigserklĂŠring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belĂžnnet den med en gang, og hadde nerver til Ă„ lukke dĂžren igjen da Ede spratt opp for Ă„ lĂžpe inn, for Ă„ kreve mer.. Etter mange sĂ„nne forsĂžk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor dĂžren, sĂ„ ble den belĂžnnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til Ă„ ha for Ă„ komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forlĂžst i Ăžkt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, sĂ„ da muttern pĂ„ ny, bare to meter innenfor fĂžrste dĂžren ***** ba ham om enda en sitt for Ă„ komme gjennom neste dĂžr.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slĂ„tt over i irritasjon da vi kom frem til plassen vĂ„r, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. ØredĂžvende. Muttern fikk pĂ„pakning fra instruktĂžr om Ă„ fĂ„ hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med Ă„ legge hendene pĂ„ ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nĂ„ pĂ„ kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til Ă„ holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ Ă„ bite pĂ„ var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han fĂžlte for Ă„ ta ut sin hĂžygira irritasjon og frustrasjon pĂ„. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lĂŠre muttern Ă„ slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og vĂŠre blid og lett Ă„ ha med Ă„ gjĂžre. Han bet hardt og med et mĂ„l om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med Ă„ bruke fysisk makt for Ă„ fĂ„ trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsĂžkt. Å holde ham fastlĂ„st ble i Ăžyeblikkets hete vurdert som en dĂ„rlig lĂžsning. Selv om det Ă„ fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, sĂ„ er ikke det en lĂžsning nĂ„r han blir stĂžrre, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhĂžyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke lĂžse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktĂžyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke Ă„ bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til Ă„ gi seg uten Ă„ ha lekset opp for muttern om Ă„ drive han inn i et sĂ„nt humĂžr med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter fĂžr han ga opp. SĂ„ ikke pĂ„ klokka, men hendelsene i rommet forĂžvrig ga holdepunkter Ă„ estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og pĂ„ tyggebeinet fĂžr kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. SĂžte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare sĂžt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra Ă„ ha for hĂžye forventninger til hva han skulle mestre nĂ„, og sĂ„ bli sĂ„ forfjamset av Ă„ ikke fĂ„ hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle lĂžse det. De fĂžrste feilstegene pĂ„ gulvet var Ă„ forvente oppmerksomhet med for lav belĂžnningsfrekvens. LinefĂžring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tĂžrrfor. Tilbake til plassen vĂ„r hvor Ede er superflink til Ă„ chille nĂ„.  Neste runde pĂ„ gulvet, etter Ă„ ha ligget og sett pĂ„ de andre, sĂ„ fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan lĂžse det etter Ă„ ha feilet med Ă„ forvente utfĂžrelse pĂ„ verbale cues, den forvirret Ede ogsĂ„, og vi ble gĂ„ende og virre uten mĂ„l og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spĂžrsmĂ„lstegn. SkjĂžnte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vĂ„r.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belĂžnne med hĂžyere frekvens. Det lĂžsnet.  ..men alle Ăžvelser er bagateller. SĂ„ lenge valpen er snill og grei og i godt humĂžr og gir kontakt og kommer pĂ„ oppfordring, sĂ„ er det ikke viktig om han sitter skrĂ„tt, ligger pĂ„ hoftene eller mĂ„ bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er Ă„ fĂ„ den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nĂ„. To ganger har han slĂ„tt over i en sĂ„nn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjĂžpte en retriever. SpĂžrsmĂ„let er hvilken mĂ„te som er den mest riktige Ă„ hĂ„ndtere det pĂ„ for Ă„ unngĂ„ virkelige problemer nĂ„r han vokser til og fĂ„r baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte pĂ„ smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for Ă„ ha bitt meg. Easy peasy bitehemming pĂ„ null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente pĂ„ at jeg hylte og gikk pĂ„ med dĂždsforakt. Negativ straff var nĂžkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende fĂžlelsen av Ă„ bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lĂŠrte fort av det.  Jeg hĂ„per og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa sĂ„ han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil fĂ„ dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med Ă„ forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg pĂ„ det Ă„ bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildĂžrer utfor huset, om naboen gĂ„r nĂŠrt husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til Ă„ se og hĂžre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stĂ„ pĂ„ glĂžtt sĂ„ den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? BelĂžnne nĂ„r den ikke varsler, eller belĂžnne nĂ„r den varsler kort, sĂ„ den forstĂ„r at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse pĂ„ en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gĂ„ og legg deg", avlede og liknende nĂ„r den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig Ă„ varsle?  Mange tanker her - Ă„pen for alle innspill! Vil vĂŠre konsekvent fra valpen er liten, sĂ„ jeg vet hvordan jeg skal lĂžse problemet nĂ„r det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...