Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer egentlig med valper som er "defekte"?


Rufs
 Share

Recommended Posts

I gamle dager vil jeg tro at valper som ikke hadde livets rett fort ble avlivet. Evt. at tispa overlot den til seg selv, slik at den døde. Det gjaldt sikkert valper med fysiske og/eller valper som ikke var riktig skrudd sammen psykisk. I dag kan vi redde langt flere valper, men er det lurt?

I dag skal (i følge kommentarer på Facebook?) alle valper (dyrebarn) få en sjanse. Og jeg vet ikke om det er noe lurt. Det kan være vanskelig nok å ha en normal frisk valp. 

Jeg har faktisk truffet eiere av valper som nok tidligere ville raskt blitt avlivet;

Ei hadde fått en rottwailer-valp gratis av oppdretter fordi hun hadde greid å holde liv i den da tispe-moren ikke ville ha med den å gjøre. Fysisk så så den helt normal ut. Oppførselen var unormal, og andre hunder ble usikker og reagerte negativt på den. Da jeg traff denne hunden var den blitt ett år, og eieren brukte utrolig mye tid på denne hunden. Har alltid lurt på hvordan det gikk med de seinere. 

Ei annen fikk gratis en flatcoated retriever med delvis ikke fungerende fot (delvis lammende) Den ble prøvd operert, uten hell. Dette var en aktiv og vimsete hund som fikk mye skader på en fot som ikke virket. Fikk også belastningsskader og ble avlivet 6 år gammel. 

En oppdretter fikk en døv valp i kullet, og avlivet den da det ble oppdaget. Noen mener at denne valpen fint kunne leve videre. Men å ikke høre er et stort handicap som vil påvirke hundeholdet ditt voldsomt. Det er ikke bare å lære hunden å sitte når du gjør håndtegn, det har med sikkerheten rundt hunden når den ikke hører noe som helst.

I dag kan en oppdretter få kr 20 000,- til kr 25 000,- for en valp. Også for de som ikke er normale. Hvis det er det mentale som ikke er normalt, så er det sikkert vanskelig å se for en valpekjøper når valpen er rundt 8 uker gammel. En oppdretter vil nok se problemet dvs at valpen oppfører seg annerledes enn resten av kullet. Men likevel så selges de ut 

Vet du om noen som har kjøpt/fått valp som "ikke hadde livets rett"? Evt om oppdrettere som får slike valper i kullet sitt? (småfeil som utstillingsfeil, er ikke det jeg tenker på)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel blitt mer mote at alle har livets rett. Før røyk jo både patcher, døve, blåøyde og feil fargde dalmiser på søpla. Det samme med rigder uten rigde, døve støvere med merle farge, feilfarget buhunder.

Jeg har møtt hunder jeg selv hadde tatt livet av hvis jeg var oppdretter( liten doodle sak med bekken, som grodde skjevt, også en som hadde liten underkjeve)

Men penger frister, og alt som er  annerledes er jo stas.... er det noen som mener

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Debbie skrev:

Det er vel blitt mer mote at alle har livets rett. Før røyk jo både patcher, døve, blåøyde og feil fargde dalmiser på søpla. Det samme med rigder uten rigde, døve støvere med merle farge, feilfarget buhunder.

Jeg har møtt hunder jeg selv hadde tatt livet av hvis jeg var oppdretter( liten doodle sak med bekken, som grodde skjevt, også en som hadde liten underkjeve)

Men penger frister, og alt som er  annerledes er jo stas... er det noen som mener

Etter min mening er det feil å dumpe feilfargede valper, så lege de er friske. Like feil er det å la døve, misdannede, blinde og  vanskapte valper leve opp. Som oppdrettere har vi ingen som helst garanti for  å bare lage feilfrie dyr, men vi plikter å sørge for at de er i stand til å leve ok og greie liv. Vi har også plikt til å sørge for at kjøperne våre skal få funksjonsdyktige  valper. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt om en oppdretter som avlivet et helt kull med schæfer-valper. Ingen ble solgt fordi hun mente at mentaliteten på valpene var så dårlig at dette kunne hun ikke selge. Både mor og far til kullet hadde hatt normale valper tidligere, men sammen ble det en veldig dårlig match. 

Da jeg hørte dette, så tenkte jeg "For en seriøs oppdretter ❤️" - Hadde det vært i dag så hadde hun nok blitt hetset og trakasert på SoMe :no:

(At man ikke lenger avliver valper med utstillingsfeil, som man kanskje gjorde tidligere, er en selvfølgelighet)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Rufs skrev:

Jeg har hørt om en oppdretter som avlivet et helt kull med schæfer-valper. Ingen ble solgt fordi hun mente at mentaliteten på valpene var så dårlig at dette kunne hun ikke selge. Både mor og far til kullet hadde hatt normale valper tidligere, men sammen ble det en veldig dårlig match. 

Da jeg hørte dette, så tenkte jeg "For en seriøs oppdretter ❤️" - Hadde det vært i dag så hadde hun nok blitt hetset og trakasert på SoMe :no:

(At man ikke lenger avliver valper med utstillingsfeil, som man kanskje gjorde tidligere, er en selvfølgelighet)

👏 til oppdretteren som var oppegående nok til å både kjenne igjen og ta ansvar for et helt kull med mentalt dårlige valper. 

Hadde flere hatt "mot" nok og ikke minst kunnskap nok til å gjøre det samme, men også kunnskap nok til å sette sammen kombinasjoner som mentalt er en god match (her mener jeg at mange oppdrettere går for fort frem og kombinerer to "litt for gode" hunder som hver for seg er ypperlige, men sammen blir kaos. "Å skynde seg sakte" er en kjent strategi innen det meste av avlsforskning, selv når avlen er basert på genotype-informasjon og ikke bare fenotype-informasjon).

 

Jeg er helt enig i at valper med en funksjonsnedsettelse, eller defekter som garantert blir en utfordring fortjener å slippe fra livet. 

Valper med fargefeil og andre kosmetiske avvik som ikke påvirker hunden er åpenbart noe helt annet! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...