Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I gamle dager vil jeg tro at valper som ikke hadde livets rett fort ble avlivet. Evt. at tispa overlot den til seg selv, slik at den døde. Det gjaldt sikkert valper med fysiske og/eller valper som ikke var riktig skrudd sammen psykisk. I dag kan vi redde langt flere valper, men er det lurt?

I dag skal (i følge kommentarer på Facebook?) alle valper (dyrebarn) få en sjanse. Og jeg vet ikke om det er noe lurt. Det kan være vanskelig nok å ha en normal frisk valp. 

Jeg har faktisk truffet eiere av valper som nok tidligere ville raskt blitt avlivet;

Ei hadde fått en rottwailer-valp gratis av oppdretter fordi hun hadde greid å holde liv i den da tispe-moren ikke ville ha med den å gjøre. Fysisk så så den helt normal ut. Oppførselen var unormal, og andre hunder ble usikker og reagerte negativt på den. Da jeg traff denne hunden var den blitt ett år, og eieren brukte utrolig mye tid på denne hunden. Har alltid lurt på hvordan det gikk med de seinere. 

Ei annen fikk gratis en flatcoated retriever med delvis ikke fungerende fot (delvis lammende) Den ble prøvd operert, uten hell. Dette var en aktiv og vimsete hund som fikk mye skader på en fot som ikke virket. Fikk også belastningsskader og ble avlivet 6 år gammel. 

En oppdretter fikk en døv valp i kullet, og avlivet den da det ble oppdaget. Noen mener at denne valpen fint kunne leve videre. Men å ikke høre er et stort handicap som vil påvirke hundeholdet ditt voldsomt. Det er ikke bare å lære hunden å sitte når du gjør håndtegn, det har med sikkerheten rundt hunden når den ikke hører noe som helst.

I dag kan en oppdretter få kr 20 000,- til kr 25 000,- for en valp. Også for de som ikke er normale. Hvis det er det mentale som ikke er normalt, så er det sikkert vanskelig å se for en valpekjøper når valpen er rundt 8 uker gammel. En oppdretter vil nok se problemet dvs at valpen oppfører seg annerledes enn resten av kullet. Men likevel så selges de ut 

Vet du om noen som har kjøpt/fått valp som "ikke hadde livets rett"? Evt om oppdrettere som får slike valper i kullet sitt? (småfeil som utstillingsfeil, er ikke det jeg tenker på)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har sett og hørt om flere dobbelmerle-hunder med særdeles svekket eller ikke-eksisterende syn og hørsel, og må si at jeg har litt vanskeligheter med å akseptere at disse har fått livets rett.

  • Like 1
Skrevet

Det er vel blitt mer mote at alle har livets rett. Før røyk jo både patcher, døve, blåøyde og feil fargde dalmiser på søpla. Det samme med rigder uten rigde, døve støvere med merle farge, feilfarget buhunder.

Jeg har møtt hunder jeg selv hadde tatt livet av hvis jeg var oppdretter( liten doodle sak med bekken, som grodde skjevt, også en som hadde liten underkjeve)

Men penger frister, og alt som er  annerledes er jo stas.... er det noen som mener

Skrevet
3 timer siden, Debbie skrev:

Det er vel blitt mer mote at alle har livets rett. Før røyk jo både patcher, døve, blåøyde og feil fargde dalmiser på søpla. Det samme med rigder uten rigde, døve støvere med merle farge, feilfarget buhunder.

Jeg har møtt hunder jeg selv hadde tatt livet av hvis jeg var oppdretter( liten doodle sak med bekken, som grodde skjevt, også en som hadde liten underkjeve)

Men penger frister, og alt som er  annerledes er jo stas... er det noen som mener

Etter min mening er det feil å dumpe feilfargede valper, så lege de er friske. Like feil er det å la døve, misdannede, blinde og  vanskapte valper leve opp. Som oppdrettere har vi ingen som helst garanti for  å bare lage feilfrie dyr, men vi plikter å sørge for at de er i stand til å leve ok og greie liv. Vi har også plikt til å sørge for at kjøperne våre skal få funksjonsdyktige  valper. 

Skrevet

Jeg har hørt om en oppdretter som avlivet et helt kull med schæfer-valper. Ingen ble solgt fordi hun mente at mentaliteten på valpene var så dårlig at dette kunne hun ikke selge. Både mor og far til kullet hadde hatt normale valper tidligere, men sammen ble det en veldig dårlig match. 

Da jeg hørte dette, så tenkte jeg "For en seriøs oppdretter ❤️" - Hadde det vært i dag så hadde hun nok blitt hetset og trakasert på SoMe :no:

(At man ikke lenger avliver valper med utstillingsfeil, som man kanskje gjorde tidligere, er en selvfølgelighet)

  • Like 1
Skrevet
20 minutter siden, Rufs skrev:

Jeg har hørt om en oppdretter som avlivet et helt kull med schæfer-valper. Ingen ble solgt fordi hun mente at mentaliteten på valpene var så dårlig at dette kunne hun ikke selge. Både mor og far til kullet hadde hatt normale valper tidligere, men sammen ble det en veldig dårlig match. 

Da jeg hørte dette, så tenkte jeg "For en seriøs oppdretter ❤️" - Hadde det vært i dag så hadde hun nok blitt hetset og trakasert på SoMe :no:

(At man ikke lenger avliver valper med utstillingsfeil, som man kanskje gjorde tidligere, er en selvfølgelighet)

👏 til oppdretteren som var oppegående nok til å både kjenne igjen og ta ansvar for et helt kull med mentalt dårlige valper. 

Hadde flere hatt "mot" nok og ikke minst kunnskap nok til å gjøre det samme, men også kunnskap nok til å sette sammen kombinasjoner som mentalt er en god match (her mener jeg at mange oppdrettere går for fort frem og kombinerer to "litt for gode" hunder som hver for seg er ypperlige, men sammen blir kaos. "Å skynde seg sakte" er en kjent strategi innen det meste av avlsforskning, selv når avlen er basert på genotype-informasjon og ikke bare fenotype-informasjon).

 

Jeg er helt enig i at valper med en funksjonsnedsettelse, eller defekter som garantert blir en utfordring fortjener å slippe fra livet. 

Valper med fargefeil og andre kosmetiske avvik som ikke påvirker hunden er åpenbart noe helt annet! 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...