Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I gamle dager vil jeg tro at valper som ikke hadde livets rett fort ble avlivet. Evt. at tispa overlot den til seg selv, slik at den døde. Det gjaldt sikkert valper med fysiske og/eller valper som ikke var riktig skrudd sammen psykisk. I dag kan vi redde langt flere valper, men er det lurt?

I dag skal (i følge kommentarer på Facebook?) alle valper (dyrebarn) få en sjanse. Og jeg vet ikke om det er noe lurt. Det kan være vanskelig nok å ha en normal frisk valp. 

Jeg har faktisk truffet eiere av valper som nok tidligere ville raskt blitt avlivet;

Ei hadde fått en rottwailer-valp gratis av oppdretter fordi hun hadde greid å holde liv i den da tispe-moren ikke ville ha med den å gjøre. Fysisk så så den helt normal ut. Oppførselen var unormal, og andre hunder ble usikker og reagerte negativt på den. Da jeg traff denne hunden var den blitt ett år, og eieren brukte utrolig mye tid på denne hunden. Har alltid lurt på hvordan det gikk med de seinere. 

Ei annen fikk gratis en flatcoated retriever med delvis ikke fungerende fot (delvis lammende) Den ble prøvd operert, uten hell. Dette var en aktiv og vimsete hund som fikk mye skader på en fot som ikke virket. Fikk også belastningsskader og ble avlivet 6 år gammel. 

En oppdretter fikk en døv valp i kullet, og avlivet den da det ble oppdaget. Noen mener at denne valpen fint kunne leve videre. Men å ikke høre er et stort handicap som vil påvirke hundeholdet ditt voldsomt. Det er ikke bare å lære hunden å sitte når du gjør håndtegn, det har med sikkerheten rundt hunden når den ikke hører noe som helst.

I dag kan en oppdretter få kr 20 000,- til kr 25 000,- for en valp. Også for de som ikke er normale. Hvis det er det mentale som ikke er normalt, så er det sikkert vanskelig å se for en valpekjøper når valpen er rundt 8 uker gammel. En oppdretter vil nok se problemet dvs at valpen oppfører seg annerledes enn resten av kullet. Men likevel så selges de ut 

Vet du om noen som har kjøpt/fått valp som "ikke hadde livets rett"? Evt om oppdrettere som får slike valper i kullet sitt? (småfeil som utstillingsfeil, er ikke det jeg tenker på)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har sett og hørt om flere dobbelmerle-hunder med særdeles svekket eller ikke-eksisterende syn og hørsel, og må si at jeg har litt vanskeligheter med å akseptere at disse har fått livets rett.

  • Like 1
Skrevet

Det er vel blitt mer mote at alle har livets rett. Før røyk jo både patcher, døve, blåøyde og feil fargde dalmiser på søpla. Det samme med rigder uten rigde, døve støvere med merle farge, feilfarget buhunder.

Jeg har møtt hunder jeg selv hadde tatt livet av hvis jeg var oppdretter( liten doodle sak med bekken, som grodde skjevt, også en som hadde liten underkjeve)

Men penger frister, og alt som er  annerledes er jo stas.... er det noen som mener

Skrevet
3 timer siden, Debbie skrev:

Det er vel blitt mer mote at alle har livets rett. Før røyk jo både patcher, døve, blåøyde og feil fargde dalmiser på søpla. Det samme med rigder uten rigde, døve støvere med merle farge, feilfarget buhunder.

Jeg har møtt hunder jeg selv hadde tatt livet av hvis jeg var oppdretter( liten doodle sak med bekken, som grodde skjevt, også en som hadde liten underkjeve)

Men penger frister, og alt som er  annerledes er jo stas... er det noen som mener

Etter min mening er det feil å dumpe feilfargede valper, så lege de er friske. Like feil er det å la døve, misdannede, blinde og  vanskapte valper leve opp. Som oppdrettere har vi ingen som helst garanti for  å bare lage feilfrie dyr, men vi plikter å sørge for at de er i stand til å leve ok og greie liv. Vi har også plikt til å sørge for at kjøperne våre skal få funksjonsdyktige  valper. 

Skrevet

Jeg har hørt om en oppdretter som avlivet et helt kull med schæfer-valper. Ingen ble solgt fordi hun mente at mentaliteten på valpene var så dårlig at dette kunne hun ikke selge. Både mor og far til kullet hadde hatt normale valper tidligere, men sammen ble det en veldig dårlig match. 

Da jeg hørte dette, så tenkte jeg "For en seriøs oppdretter ❤️" - Hadde det vært i dag så hadde hun nok blitt hetset og trakasert på SoMe :no:

(At man ikke lenger avliver valper med utstillingsfeil, som man kanskje gjorde tidligere, er en selvfølgelighet)

  • Like 1
Skrevet
20 minutter siden, Rufs skrev:

Jeg har hørt om en oppdretter som avlivet et helt kull med schæfer-valper. Ingen ble solgt fordi hun mente at mentaliteten på valpene var så dårlig at dette kunne hun ikke selge. Både mor og far til kullet hadde hatt normale valper tidligere, men sammen ble det en veldig dårlig match. 

Da jeg hørte dette, så tenkte jeg "For en seriøs oppdretter ❤️" - Hadde det vært i dag så hadde hun nok blitt hetset og trakasert på SoMe :no:

(At man ikke lenger avliver valper med utstillingsfeil, som man kanskje gjorde tidligere, er en selvfølgelighet)

👏 til oppdretteren som var oppegående nok til å både kjenne igjen og ta ansvar for et helt kull med mentalt dårlige valper. 

Hadde flere hatt "mot" nok og ikke minst kunnskap nok til å gjøre det samme, men også kunnskap nok til å sette sammen kombinasjoner som mentalt er en god match (her mener jeg at mange oppdrettere går for fort frem og kombinerer to "litt for gode" hunder som hver for seg er ypperlige, men sammen blir kaos. "Å skynde seg sakte" er en kjent strategi innen det meste av avlsforskning, selv når avlen er basert på genotype-informasjon og ikke bare fenotype-informasjon).

 

Jeg er helt enig i at valper med en funksjonsnedsettelse, eller defekter som garantert blir en utfordring fortjener å slippe fra livet. 

Valper med fargefeil og andre kosmetiske avvik som ikke påvirker hunden er åpenbart noe helt annet! 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...