Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har også tenkt på buhunden. Men det står på nkk sine rasesider og krysset av på jakthund. Ønsker helst minst mulig jakthund da jeg vil at hunden skal gå løs når det ikke er båndtvang.

Skrevet

Det er ikke mindre jakt i islenderen enn buhunden. Alle disse hundene er spisshunder, som kan være varierende førerorientert, og potensielt en del jaktinstinkt. Det er ikke sikkert at du kan få god nok innkalling på dem til at de kan gå løse, det avhenger både av trening og individ.

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, simira skrev:

Det er ikke mindre jakt i islenderen enn buhunden. Alle disse hundene er spisshunder, som kan være varierende førerorientert, og potensielt en del jaktinstinkt. Det er ikke sikkert at du kan få god nok innkalling på dem til at de kan gå løse, det avhenger både av trening og individ.

Er det sånn generelt at spisshunder har en del jaktinstinkt ? Har hørt at de ofte ikke er førerorientert og at de har egne meninger og ting og tang.

Skrevet
1 minute ago, Sallie said:

Er det sånn generelt at spisshunder har en del jaktinstinkt ? Har hørt at de ofte ikke er førerorientert og at de har egne meninger og ting og tang.

Ja, de er selvstendige og dermed ikke så førbare som en del andre raser.

Hvis du vil ha en rase som er lett å ha løs bør du se på raser som er avlet for samarbeid, for eksempel gjeterhunder, retrievere, spaniels osv.

Skrevet
17 minutter siden, simira skrev:

Ja, de er selvstendige og dermed ikke så førbare som en del andre raser.

Hvis du vil ha en rase som er lett å ha løs bør du se på raser som er avlet for samarbeid, for eksempel gjeterhunder, retrievere, spaniels osv.

Tusen takk. Flink du. Er ikke Kooiker egentlig en spaniel? Har tittet på den også.

Skrevet

Jo, kooiker er en spaniel, men krever litt den også. Jeg anbefaler deg å søke på forumet her etter raser du lurer på, det ligger en del tråder med informasjon fra folk som har hatt ulike raser gjennom tidene på forumet.

I tillegg så sjekk ut raseklubben og les RAS-dokumentet på NKK.no (Rasespesifikk Avlsstrategi). Det kombinert vil gi deg en god del informasjon om de fleste raser du finner i Norge ihvertfall.

  • Like 1
Skrevet
4 minutter siden, simira skrev:

Jo, kooiker er en spaniel, men krever litt den også. Jeg anbefaler deg å søke på forumet her etter raser du lurer på, det ligger en del tråder med informasjon fra folk som har hatt ulike raser gjennom tidene på forumet.

I tillegg så sjekk ut raseklubben og les RAS-dokumentet på NKK.no (Rasespesifikk Avlsstrategi). Det kombinert vil gi deg en god del informasjon om de fleste raser du finner i Norge ihvertfall.

Krohmforlander også? Eller er den er terrier?

 

Skrevet

Den er faktisk i selskapshundgruppen, men det er uten tvil terrier i den. Jeg vet det har vært spurt om den på forumet tidligere, så søk litt rundt. Og sjekk NKK og raseklubben, gjerne raseklubben i hjemlandet til rasen også.

  • Like 1
Skrevet

Her i heimen har vi Islandsk Fårehund, (og Border Colie og Schäferhund). Islendingen er kjæresten min sin, men jeg trener også titt og ofte med han selv. Og jeg merker helt klart forskjell med å tree med han, kontra BC/schäferhunden. Men vi har vært veldig heldig med individet sånn sett, så bråkebøtta (ja, det er et kallenavn som passer han godt) er ganske gøy å trene med; men jeg opplever han som noe som blir noget lettere stresset og koker raskere i hodet slik at kvaliteten på økten ikke nødvendigvis er like god som med de andre, som kan klare å "samle seg" litt mer.

Personlig er ikke islandsk fårehund noe jeg ville hatt selv, men jeg er mer gjeterhund-type. Men jeg syns det er artig å jobbe med islendingen/bråkebøtta. Men det er som nevnt en spisshund, og spisshunder har sine greier de og. Det er fryktelig mye lyd i han, selv den minste ting skal han bjeffe på (dette trenes selvsagt på, men det er krevende). Både hjemme (kraftig vind kan trigge det), i lek, når han blir giret under trening osv.

Når det gjelder jaktinstinkt og tur, så opplever jeg ikke at han har så mye av dette. Eller, han har jaktinstinkt for han leker godt under trening (når han ikke er for opptatt med å bjeffe..), men aldri opplevd det som et problem på tur. Når det er sagt, tror jeg mye av årsaken er at vi har vært heldig med individet, samt han er vokst opp med schäferhunden som kan gå løs på tur, så vi har fått mye "gratis" der sånn sett. Han kan gå løs, men det er ikke sikkert han hadde kunnet det hadde han vokst opp alene. Vi brukte langline veldig lenge på han (og kan gjøre det av og til nå også selvsagt).

Det viktigste spørsmålet egentlig er, hva skal du bruke hunden til? Hvis det å kunne gå løs på tur er kjempeviktig for deg, ville jeg som nevnt i tråden her sett på andre type raser som er avlet for samarbeid. Det er ikke umulig med hunder som spisshunder og/eller har jaktinstinkt, men det er ingen garanti selv om man legger ned mye arbeid i det. Selvsagt også lurt å bruke søke-funksjonen og på forumet, er nok masse god informasjon der.

  • Like 2
Skrevet

Og det er selvsagt lurt å faktisk dra å møte de rasene du vurderer, og gjerne snakke med flere folk som har dem, både vanlig hundeeiere og oppdrettere.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...