Gå til innhold
Hundesonen.no

HD Grad D


Gjesten
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi har en labrador på 16 mnd. Forrige uke tok vi HD/AD røntgen. AD var 0, men HD var til min store forskrekkelse grad D😔 Vi har hele tiden vært veldig obs på dette med HD og har gjort det vi kan for å forebygge det i valpetiden føler jeg😔 Men et sted må vi vel ha feilet… Vi merker ingenting på henne annet enn at hun «vrikker litt på rumpa» når hun går. Hun har vrikket like mye siden vi fikk henne ved 8ukers alder, så har tenkt at dette var normal gange for henne.

Har startet å gi tilskudd (wejoint) som vi kjøpte hos veterinær. Noen som har en formening om hva som er det beste tilskuddet vi kan gi henne er? Noen der ute med gode erfaringer? 
 Lurer også litt på dette med rerøntgen. Er det mulig for en hund å først røntge D, for å så røngte feks C om man rerøntger etter 1-2 år, med riktig trening og et godt tilskudd? Hun har løpetid, kan det ha noe negativ effekt på bildet? Har lest litt om det og det er delte meninger der ute om den saken. 
Dette ble litt lenger enn planlagt, men jeg er så innmari redd. Redd for at hun skal få masse smerter og redd for å kanskje en dag måtte ta valget. Jeg har drømt/hatt mareritt hver natt siden vi fikk avlesningen fra NKK. Ja, jeg er kanskje i overkant hysterisk på en del ting, men dette har vært en j***** uke for meg. Er det noen som har hatt en hund med D-hofter som har klart seg veldig godt med det frem til hunden har blitt gammel? Noen som kan gi meg et lite håp? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke veterinæren rådgitt dere?

Dersom HD ligger i genene er det lite dere kan gjøre for å forebygge det. Snakk med dyrlegen deres og få råd om hvilke tilskudd som er viktige å gi, og gi hunden god og variert mosjon for å bygge og vedlikeholde muskulaturen i bakparten. Vær nøye med fôring og vekt for å unngå unødig belastning på hoftene.

Det er jo en relativt stor og tung hund, så det er definitivt en fare for smerter og problemer etterhvert, men jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, hun kan leve godt en god stund enda. Røntging senere kan gi andre resultater, både for endringer i kroppen og ulike avlesere. Men det viktige må jo uansett bli å følge opp hunden best mulig, hun vil nok ikke plutselig bli fri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, simira skrev:

Har ikke veterinæren rådgitt dere?

Dersom HD ligger i genene er det lite dere kan gjøre for å forebygge det. Snakk med dyrlegen deres og få råd om hvilke tilskudd som er viktige å gi, og gi hunden god og variert mosjon for å bygge og vedlikeholde muskulaturen i bakparten. Vær nøye med fôring og vekt for å unngå unødig belastning på hoftene.

Det er jo en relativt stor og tung hund, så det er definitivt en fare for smerter og problemer etterhvert, men jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, hun kan leve godt en god stund enda. Røntging senere kan gi andre resultater, både for endringer i kroppen og ulike avlesere. Men det viktige må jo uansett bli å følge opp hunden best mulig, hun vil nok ikke plutselig bli fri.

Tusen takk for svar, setter stor pris på det❤️ Både far og mor er selvsagt fri, men noe ligger vel et eller annet sted i genene. Vi leste oss godt opp på dette med valpetid og forebygging av skader i vokseperioden og føler vi har gjort det vi kan, men føler likevel at vi har feilet pga denne diagnosen🥺 

Men diagnosen er der, og nå må vi bare krysse alt vi har for at symptomene uteblir lengst mulig.. 

Fikk egentlig ikke så mye råd fra veterinæren annet enn at de har leddfor og tilskudd(som vi kjøpte), og at om det skulle bli smerter etterhvert så finnes det injeksjoner som kan hjelpe. 
Hun er ikke tykk, men ikke mager heller, så er i gang allerede med å få av henne et par kg. 
Tror nok heller ikke at hun ikke kommer til å gå fra d til fri, men en c hadde jo vært en drøm i forhold til d🫣 

Tar gjerne i mot noen solskinnshistorier som kanskje kan vekke et lite håp🥰

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/24/2024 at 8:13 PM, Gjesten skrev:

Tusen takk for svar, setter stor pris på det❤️ Både far og mor er selvsagt fri, men noe ligger vel et eller annet sted i genene. Vi leste oss godt opp på dette med valpetid og forebygging av skader i vokseperioden og føler vi har gjort det vi kan, men føler likevel at vi har feilet pga denne diagnosen🥺 

Men diagnosen er der, og nå må vi bare krysse alt vi har for at symptomene uteblir lengst mulig.. 

Fikk egentlig ikke så mye råd fra veterinæren annet enn at de har leddfor og tilskudd(som vi kjøpte), og at om det skulle bli smerter etterhvert så finnes det injeksjoner som kan hjelpe. 
Hun er ikke tykk, men ikke mager heller, så er i gang allerede med å få av henne et par kg. 
 

Tar gjerne i mot noen solskinnshistorier som kanskje kan vekke et lite håp🥰

Om hunden har D- eller C-hofter spiller helt ærlig fint liten rolle. En hund med C-hofter, som er dårlig muskelsatt og med biomekanisk dårlige forutsetninger, en "dårlig" bygd hund etc. kan ha større problemer enn en hund med D-hofter som er godt bygd og som har god muskulatur som støtter og avlaster hoftene.

Ikke se røntgenbildene, se hunden 😉

Uansett så skal en selvsagt ha HD-statusen i tankene og kanskje spesielt holde øye med vekt, muskelmasse osv. Pass på ekstra oppvarming og nedkjøling, selv etter tur. Sørg for at kroppen til hunden ellers er i god stand med jevnlig sjekk av kiropraktor for å forebygge eventuelle belastningspåkjenninger. Har dere tilgang på vannmølle eller temperert basseng så utnytt det for skånsom trening osv.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 1/24/2024 at 8:13 PM, Gjesten said:

Tror nok heller ikke at hun ikke kommer til å gå fra d til fri, men en c hadde jo vært en drøm i forhold til d🫣 

Bokstaven er kun en bokstav, hun har de hoftene hun har uansett hvilken grad hun evt. får ved re-røntgen.
Uansett er ikke grad det som bestemmer hvordan det vil gå fremover, vet hunder med C hofter som har blitt avlivd unge pga smerter og hunder med E som har levde ett langt liv uten mye problemer.

Nå betyr ikke D hoftene at hun vil få problemer fremover, men det beste rådet jeg kan gi er å forebygge så mye som mulig så du har ett så bra utgangspunkt uansett. Kosttilskudd kan være lurt, styrketrening av hofter, hjelp av styrkeputer og gjerne kurs så du lærer hvordan du bruker dem rett, skogesturer i mykt og ulendt terreng, helt løs med i langline om det ikke er mulig. Dette styrker hoftene sånn at om HD skulle bli ett problem, så vil musklene støtte opp. 
Vil også anbefale regelmessig sjekk hos enten kiropraktor, fysioterapaut eller massør sånn at du kan fange opp evt. endringer tidlig og sette inn ekstra tiltak tidlig. 
Svømming og vanntredemølle er også bra.

Min hund med ukjent grad (hun hadde i tillegg brukket hofte(ne?) når vi overtok henne så vet. fikk ikke strekt henne ut) men mest sannsynlig E levde ett greit liv til hun var 10 år, men da på smertestillende og gjevnlig behandlig. Hun hadde nok blitt eldre om hun ikke hadde fått akutt nyresvikt. Hun deltok på blåbær agility til hun var 8 år, og det var nok brudde og ikke HD som satte stopper for vanlig agility. 

Vet om en med grad E som driver aktivt agility i høyeste klasse, han er nå 5 år. Riktig nok medium hund da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/25/2024 at 8:57 PM, Polfarer skrev:

Om hunden har D- eller C-hofter spiller helt ærlig fint liten rolle. En hund med C-hofter, som er dårlig muskelsatt og med biomekanisk dårlige forutsetninger, en "dårlig" bygd hund etc. kan ha større problemer enn en hund med D-hofter som er godt bygd og som har god muskulatur som støtter og avlaster hoftene.

Ikke se røntgenbildene, se hunden 😉

Uansett så skal en selvsagt ha HD-statusen i tankene og kanskje spesielt holde øye med vekt, muskelmasse osv. Pass på ekstra oppvarming og nedkjøling, selv etter tur. Sørg for at kroppen til hunden ellers er i god stand med jevnlig sjekk av kiropraktor for å forebygge eventuelle belastningspåkjenninger. Har dere tilgang på vannmølle eller temperert basseng så utnytt det for skånsom trening osv.

 

Tusen takk for svar❤️ Hun er ikke tykk, men heller ikke mager så er i gang å slanke henne et par kg allerede. Ellers er hun en sterk tispe med god musklatur i hele kroppen. Men labradoren er jo en tett bygd hund så noe vekt har de jo. Skal definitivt se om jeg kan finne en god hundekiropraktor. Tror ikke vi har noe hundebasseng eller mølle i vår by, men skal sjekke ut om det kan være noe i nærheten. Hun viser ingen symptomer enda som jeg kan se, men hun er ung enda. Skal absolutt ta rådet ditt om å se hunden istedenfor røntgenbildet til meg! Tusen takk❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/25/2024 at 9:16 PM, Busann skrev:

Bokstaven er kun en bokstav, hun har de hoftene hun har uansett hvilken grad hun evt. får ved re-røntgen.
Uansett er ikke grad det som bestemmer hvordan det vil gå fremover, vet hunder med C hofter som har blitt avlivd unge pga smerter og hunder med E som har levde ett langt liv uten mye problemer.

Nå betyr ikke D hoftene at hun vil få problemer fremover, men det beste rådet jeg kan gi er å forebygge så mye som mulig så du har ett så bra utgangspunkt uansett. Kosttilskudd kan være lurt, styrketrening av hofter, hjelp av styrkeputer og gjerne kurs så du lærer hvordan du bruker dem rett, skogesturer i mykt og ulendt terreng, helt løs med i langline om det ikke er mulig. Dette styrker hoftene sånn at om HD skulle bli ett problem, så vil musklene støtte opp. 
Vil også anbefale regelmessig sjekk hos enten kiropraktor, fysioterapaut eller massør sånn at du kan fange opp evt. endringer tidlig og sette inn ekstra tiltak tidlig. 
Svømming og vanntredemølle er også bra.

Min hund med ukjent grad (hun hadde i tillegg brukket hofte(ne?) når vi overtok henne så vet. fikk ikke strekt henne ut) men mest sannsynlig E levde ett greit liv til hun var 10 år, men da på smertestillende og gjevnlig behandlig. Hun hadde nok blitt eldre om hun ikke hadde fått akutt nyresvikt. Hun deltok på blåbær agility til hun var 8 år, og det var nok brudde og ikke HD som satte stopper for vanlig agility. 

Vet om en med grad E som driver aktivt agility i høyeste klasse, han er nå 5 år. Riktig nok medium hund da.

Tusen takk for svar❤️ Godt å høre at din hund klarte seg så godt i hverdagen til tross dårlige hofter. Håper jenta vår klarer seg like godt. Jeg har snart lest «hele Google» (🤭) og har heldigvis funnet noen gode historier innimellom. Det gjør veldig vondt å vite at hun KANSKJE en dag får store smerter, jeg vil jo at hun skal ha det fantastiske livet hun fortjener🥺 
Det har begynt å synke inn litt nå, tror jeg har vært gjennom en slags «sorgprosess»🫣(jeg er litt av den hysteriske typen, sies det). Jeg skal prøve å gjøre som dere sier og se litt forbi bokstaven, gjøre det vi kan for å forebygge, og håpe på det beste. Får ikke gjort noe fra/til uansett, utenom å gjøre så godt vi kan. Hun er sterk i kroppen og viser foreløpig ingen symptomer som jeg kan se. 
Tusen takk for at du tok deg tid til å svare❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei, har dere vurdert å reise til spesialist og få informasjon om hvilke opsjoner dere har?

Vi tok med vår hund til Fredrikstad dyrehospital, de spesialiserer seg på hofte- og leddsykdommer og ikke bare fant de problemet ("usynlig" HD som kun var fremtredende på grunn av hypermobilitet), men de presenterte også muligheten for å kunne operere det "bort" siden hunden var såpass ung (hun var 8mnd når hun fikk problemer med bevegelighet). Hunden har nå utført DPO-operasjon på begge hofter og det ser vedlig bra ut.

 

Å måtte leve hele livet på spesial diett, spesial trening og aktivitet og flere runder med fysioterapi på grunn av konstante smerter høres ut som et mareritt, derfor jeg virkelig anbefaler dere å ta turen til spesialist. Det kan hende dere har flere opsjoner enn dere er klar over.

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...