Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Vi har en labrador på 16 mnd. Forrige uke tok vi HD/AD røntgen. AD var 0, men HD var til min store forskrekkelse grad D😔 Vi har hele tiden vært veldig obs på dette med HD og har gjort det vi kan for å forebygge det i valpetiden føler jeg😔 Men et sted må vi vel ha feilet… Vi merker ingenting på henne annet enn at hun «vrikker litt på rumpa» når hun går. Hun har vrikket like mye siden vi fikk henne ved 8ukers alder, så har tenkt at dette var normal gange for henne.

Har startet å gi tilskudd (wejoint) som vi kjøpte hos veterinær. Noen som har en formening om hva som er det beste tilskuddet vi kan gi henne er? Noen der ute med gode erfaringer? 
 Lurer også litt på dette med rerøntgen. Er det mulig for en hund å først røntge D, for å så røngte feks C om man rerøntger etter 1-2 år, med riktig trening og et godt tilskudd? Hun har løpetid, kan det ha noe negativ effekt på bildet? Har lest litt om det og det er delte meninger der ute om den saken. 
Dette ble litt lenger enn planlagt, men jeg er så innmari redd. Redd for at hun skal få masse smerter og redd for å kanskje en dag måtte ta valget. Jeg har drømt/hatt mareritt hver natt siden vi fikk avlesningen fra NKK. Ja, jeg er kanskje i overkant hysterisk på en del ting, men dette har vært en j***** uke for meg. Er det noen som har hatt en hund med D-hofter som har klart seg veldig godt med det frem til hunden har blitt gammel? Noen som kan gi meg et lite håp? 

Skrevet

Har ikke veterinæren rådgitt dere?

Dersom HD ligger i genene er det lite dere kan gjøre for å forebygge det. Snakk med dyrlegen deres og få råd om hvilke tilskudd som er viktige å gi, og gi hunden god og variert mosjon for å bygge og vedlikeholde muskulaturen i bakparten. Vær nøye med fôring og vekt for å unngå unødig belastning på hoftene.

Det er jo en relativt stor og tung hund, så det er definitivt en fare for smerter og problemer etterhvert, men jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, hun kan leve godt en god stund enda. Røntging senere kan gi andre resultater, både for endringer i kroppen og ulike avlesere. Men det viktige må jo uansett bli å følge opp hunden best mulig, hun vil nok ikke plutselig bli fri.

Skrevet
21 minutter siden, simira skrev:

Har ikke veterinæren rådgitt dere?

Dersom HD ligger i genene er det lite dere kan gjøre for å forebygge det. Snakk med dyrlegen deres og få råd om hvilke tilskudd som er viktige å gi, og gi hunden god og variert mosjon for å bygge og vedlikeholde muskulaturen i bakparten. Vær nøye med fôring og vekt for å unngå unødig belastning på hoftene.

Det er jo en relativt stor og tung hund, så det er definitivt en fare for smerter og problemer etterhvert, men jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, hun kan leve godt en god stund enda. Røntging senere kan gi andre resultater, både for endringer i kroppen og ulike avlesere. Men det viktige må jo uansett bli å følge opp hunden best mulig, hun vil nok ikke plutselig bli fri.

Tusen takk for svar, setter stor pris på det❤️ Både far og mor er selvsagt fri, men noe ligger vel et eller annet sted i genene. Vi leste oss godt opp på dette med valpetid og forebygging av skader i vokseperioden og føler vi har gjort det vi kan, men føler likevel at vi har feilet pga denne diagnosen🥺 

Men diagnosen er der, og nå må vi bare krysse alt vi har for at symptomene uteblir lengst mulig.. 

Fikk egentlig ikke så mye råd fra veterinæren annet enn at de har leddfor og tilskudd(som vi kjøpte), og at om det skulle bli smerter etterhvert så finnes det injeksjoner som kan hjelpe. 
Hun er ikke tykk, men ikke mager heller, så er i gang allerede med å få av henne et par kg. 
Tror nok heller ikke at hun ikke kommer til å gå fra d til fri, men en c hadde jo vært en drøm i forhold til d🫣 

Tar gjerne i mot noen solskinnshistorier som kanskje kan vekke et lite håp🥰

Skrevet
På 1/24/2024 at 8:13 PM, Gjesten skrev:

Tusen takk for svar, setter stor pris på det❤️ Både far og mor er selvsagt fri, men noe ligger vel et eller annet sted i genene. Vi leste oss godt opp på dette med valpetid og forebygging av skader i vokseperioden og føler vi har gjort det vi kan, men føler likevel at vi har feilet pga denne diagnosen🥺 

Men diagnosen er der, og nå må vi bare krysse alt vi har for at symptomene uteblir lengst mulig.. 

Fikk egentlig ikke så mye råd fra veterinæren annet enn at de har leddfor og tilskudd(som vi kjøpte), og at om det skulle bli smerter etterhvert så finnes det injeksjoner som kan hjelpe. 
Hun er ikke tykk, men ikke mager heller, så er i gang allerede med å få av henne et par kg. 
 

Tar gjerne i mot noen solskinnshistorier som kanskje kan vekke et lite håp🥰

Om hunden har D- eller C-hofter spiller helt ærlig fint liten rolle. En hund med C-hofter, som er dårlig muskelsatt og med biomekanisk dårlige forutsetninger, en "dårlig" bygd hund etc. kan ha større problemer enn en hund med D-hofter som er godt bygd og som har god muskulatur som støtter og avlaster hoftene.

Ikke se røntgenbildene, se hunden 😉

Uansett så skal en selvsagt ha HD-statusen i tankene og kanskje spesielt holde øye med vekt, muskelmasse osv. Pass på ekstra oppvarming og nedkjøling, selv etter tur. Sørg for at kroppen til hunden ellers er i god stand med jevnlig sjekk av kiropraktor for å forebygge eventuelle belastningspåkjenninger. Har dere tilgang på vannmølle eller temperert basseng så utnytt det for skånsom trening osv.

 

  • Like 1
Skrevet
On 1/24/2024 at 8:13 PM, Gjesten said:

Tror nok heller ikke at hun ikke kommer til å gå fra d til fri, men en c hadde jo vært en drøm i forhold til d🫣 

Bokstaven er kun en bokstav, hun har de hoftene hun har uansett hvilken grad hun evt. får ved re-røntgen.
Uansett er ikke grad det som bestemmer hvordan det vil gå fremover, vet hunder med C hofter som har blitt avlivd unge pga smerter og hunder med E som har levde ett langt liv uten mye problemer.

Nå betyr ikke D hoftene at hun vil få problemer fremover, men det beste rådet jeg kan gi er å forebygge så mye som mulig så du har ett så bra utgangspunkt uansett. Kosttilskudd kan være lurt, styrketrening av hofter, hjelp av styrkeputer og gjerne kurs så du lærer hvordan du bruker dem rett, skogesturer i mykt og ulendt terreng, helt løs med i langline om det ikke er mulig. Dette styrker hoftene sånn at om HD skulle bli ett problem, så vil musklene støtte opp. 
Vil også anbefale regelmessig sjekk hos enten kiropraktor, fysioterapaut eller massør sånn at du kan fange opp evt. endringer tidlig og sette inn ekstra tiltak tidlig. 
Svømming og vanntredemølle er også bra.

Min hund med ukjent grad (hun hadde i tillegg brukket hofte(ne?) når vi overtok henne så vet. fikk ikke strekt henne ut) men mest sannsynlig E levde ett greit liv til hun var 10 år, men da på smertestillende og gjevnlig behandlig. Hun hadde nok blitt eldre om hun ikke hadde fått akutt nyresvikt. Hun deltok på blåbær agility til hun var 8 år, og det var nok brudde og ikke HD som satte stopper for vanlig agility. 

Vet om en med grad E som driver aktivt agility i høyeste klasse, han er nå 5 år. Riktig nok medium hund da.

  • Like 1
Skrevet
På 1/25/2024 at 8:57 PM, Polfarer skrev:

Om hunden har D- eller C-hofter spiller helt ærlig fint liten rolle. En hund med C-hofter, som er dårlig muskelsatt og med biomekanisk dårlige forutsetninger, en "dårlig" bygd hund etc. kan ha større problemer enn en hund med D-hofter som er godt bygd og som har god muskulatur som støtter og avlaster hoftene.

Ikke se røntgenbildene, se hunden 😉

Uansett så skal en selvsagt ha HD-statusen i tankene og kanskje spesielt holde øye med vekt, muskelmasse osv. Pass på ekstra oppvarming og nedkjøling, selv etter tur. Sørg for at kroppen til hunden ellers er i god stand med jevnlig sjekk av kiropraktor for å forebygge eventuelle belastningspåkjenninger. Har dere tilgang på vannmølle eller temperert basseng så utnytt det for skånsom trening osv.

 

Tusen takk for svar❤️ Hun er ikke tykk, men heller ikke mager så er i gang å slanke henne et par kg allerede. Ellers er hun en sterk tispe med god musklatur i hele kroppen. Men labradoren er jo en tett bygd hund så noe vekt har de jo. Skal definitivt se om jeg kan finne en god hundekiropraktor. Tror ikke vi har noe hundebasseng eller mølle i vår by, men skal sjekke ut om det kan være noe i nærheten. Hun viser ingen symptomer enda som jeg kan se, men hun er ung enda. Skal absolutt ta rådet ditt om å se hunden istedenfor røntgenbildet til meg! Tusen takk❤️

Skrevet
På 1/25/2024 at 9:16 PM, Busann skrev:

Bokstaven er kun en bokstav, hun har de hoftene hun har uansett hvilken grad hun evt. får ved re-røntgen.
Uansett er ikke grad det som bestemmer hvordan det vil gå fremover, vet hunder med C hofter som har blitt avlivd unge pga smerter og hunder med E som har levde ett langt liv uten mye problemer.

Nå betyr ikke D hoftene at hun vil få problemer fremover, men det beste rådet jeg kan gi er å forebygge så mye som mulig så du har ett så bra utgangspunkt uansett. Kosttilskudd kan være lurt, styrketrening av hofter, hjelp av styrkeputer og gjerne kurs så du lærer hvordan du bruker dem rett, skogesturer i mykt og ulendt terreng, helt løs med i langline om det ikke er mulig. Dette styrker hoftene sånn at om HD skulle bli ett problem, så vil musklene støtte opp. 
Vil også anbefale regelmessig sjekk hos enten kiropraktor, fysioterapaut eller massør sånn at du kan fange opp evt. endringer tidlig og sette inn ekstra tiltak tidlig. 
Svømming og vanntredemølle er også bra.

Min hund med ukjent grad (hun hadde i tillegg brukket hofte(ne?) når vi overtok henne så vet. fikk ikke strekt henne ut) men mest sannsynlig E levde ett greit liv til hun var 10 år, men da på smertestillende og gjevnlig behandlig. Hun hadde nok blitt eldre om hun ikke hadde fått akutt nyresvikt. Hun deltok på blåbær agility til hun var 8 år, og det var nok brudde og ikke HD som satte stopper for vanlig agility. 

Vet om en med grad E som driver aktivt agility i høyeste klasse, han er nå 5 år. Riktig nok medium hund da.

Tusen takk for svar❤️ Godt å høre at din hund klarte seg så godt i hverdagen til tross dårlige hofter. Håper jenta vår klarer seg like godt. Jeg har snart lest «hele Google» (🤭) og har heldigvis funnet noen gode historier innimellom. Det gjør veldig vondt å vite at hun KANSKJE en dag får store smerter, jeg vil jo at hun skal ha det fantastiske livet hun fortjener🥺 
Det har begynt å synke inn litt nå, tror jeg har vært gjennom en slags «sorgprosess»🫣(jeg er litt av den hysteriske typen, sies det). Jeg skal prøve å gjøre som dere sier og se litt forbi bokstaven, gjøre det vi kan for å forebygge, og håpe på det beste. Får ikke gjort noe fra/til uansett, utenom å gjøre så godt vi kan. Hun er sterk i kroppen og viser foreløpig ingen symptomer som jeg kan se. 
Tusen takk for at du tok deg tid til å svare❤️

  • 1 month later...
Skrevet

Hei, har dere vurdert å reise til spesialist og få informasjon om hvilke opsjoner dere har?

Vi tok med vår hund til Fredrikstad dyrehospital, de spesialiserer seg på hofte- og leddsykdommer og ikke bare fant de problemet ("usynlig" HD som kun var fremtredende på grunn av hypermobilitet), men de presenterte også muligheten for å kunne operere det "bort" siden hunden var såpass ung (hun var 8mnd når hun fikk problemer med bevegelighet). Hunden har nå utført DPO-operasjon på begge hofter og det ser vedlig bra ut.

 

Å måtte leve hele livet på spesial diett, spesial trening og aktivitet og flere runder med fysioterapi på grunn av konstante smerter høres ut som et mareritt, derfor jeg virkelig anbefaler dere å ta turen til spesialist. Det kan hende dere har flere opsjoner enn dere er klar over.

 

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...