Gå til innhold
Hundesonen.no

Minnegave til venninne som mistet hunden sin?


Emlilua
 Share

Recommended Posts

Hei!

Min bestevenninne må dessverre avlive hunden sin i dag grunnet kreft. Det er en stor sorg for henne da dette var hennes første egne hund, og han har ikke rukket å bli mer enn 7 år gammel. Denne hunden har også vært en stor del av mitt liv og har fra første stund gått under navnet "tantegull" da han var mitt "tantebarn". Jeg ønsker å gjøre noe fint for henne, gi et fint minne eller noe liknende, men jeg vet ikke helt hva jeg kan gi?

Jeg har tatt mange bilder av han opp igjennom årene, og det har så klart hun også. Jeg tenkte i all hovedsak å få et bilde malt eller tegnet, men det koster fryktelig mye. (Har full forståelse for prisen, det er mye tid og arbeid bak et sånt bilde). Jeg har allerede skaffet lerret og fått tatt poteavtrykk av han som hun fikk, men jeg vil gjerne gi henne noe mer.

Håper noen har noen fine tips til meg. ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet min sjelevenn i fjor, og det eneste jeg ønsker meg er et fint portrettmaleri av ham. Og jeg vil selv gå gjennom alle bildene jeg har av ham og plukke det ut. Og ja, det er ganske dyrt.

Kanskje et smykke/medaljong med bilde inni?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns forslaget om smykke/medaljong med bilde av hunden var et veldig godt forslag

Noen syns det er litt vondt å se et bilde som henger på veggen, spesielt i kort tid etter man mistet. Jeg har selv et kjempefint bilde av min prinsesse på veggen, men jeg ser ikke mye på det. Sorgen er så utrolig stor ❤️ og det gjør nesten vondt å se på det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatovert poteavtrykket til sjelevennen min som jeg mistet for 5,5 år siden. Nå planlegger jeg snart å ta en ny tatovering som har han mye i tankene, men ikke ene og alene. Så for meg er tatovering fint, men ikke alle ønsker jo det. Kanskje et gavekort på tatovering kunne vært noe hvis venninnen liker sånt, eller kunne tenke seg det?

Ellers har jeg fått et smykke med gravert bildet av sjelevennen og nåværende hund (som nå også begynner å bli gammel) av kjæresten min. Det var opprinnelig et nøkkeknipe (jeg går ikke så ofte/mye i smykker), men det var dårlig kvalitet så det kjede ble fort ødelagt. Kjøpte derfor en enkel lenke på gullsmed og gjorde det om til et smykke. Bruker ikke hver dag men jeg bruker smykket mer enn vanlig ettersom det er det det der.

En venninne tok litt av asken smeltet sammen i et smykke når hun måtte ta farvel med sin første hund. Mulig det ikke går for dere selvsagt. Men smykke er jo fint, uansett om det er aske eller bare gravert, og kan brukes når man ønsker, selv for oss som ikke bruker særlig med smykker.

Jeg tegnet et enkelt portrett (svart/hvitt/gråblyant) til venninnen min også en periode etter hun avlivde hunden sin, men det er en hobby jeg har hatt i mange år. Jeg forstår at det koster å lage sånt, og jeg forstår også at for noen er det dessverre ikke aktuelt. Men har man muligheten er det også definitivt en fin gave tror jeg - min venninne har hengt det ordentlig fint opp i stua si.

Hva med å lage noe med masse bilder? Printe ut bilder, og type klipp og lim det samme på et lerret og gjøre det litt fint? Ha navnet på og slikt. Da setter jo fantasien bare grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Titovn skrev:

Jeg har tatovert poteavtrykket til sjelevennen min som jeg mistet for 5,5 år siden. Nå planlegger jeg snart å ta en ny tatovering som har han mye i tankene, men ikke ene og alene. Så for meg er tatovering fint, men ikke alle ønsker jo det. Kanskje et gavekort på tatovering kunne vært noe hvis venninnen liker sånt, eller kunne tenke seg det?

Ellers har jeg fått et smykke med gravert bildet av sjelevennen og nåværende hund (som nå også begynner å bli gammel) av kjæresten min. Det var opprinnelig et nøkkeknipe (jeg går ikke så ofte/mye i smykker), men det var dårlig kvalitet så det kjede ble fort ødelagt. Kjøpte derfor en enkel lenke på gullsmed og gjorde det om til et smykke. Bruker ikke hver dag men jeg bruker smykket mer enn vanlig ettersom det er det det der.

En venninne tok litt av asken smeltet sammen i et smykke når hun måtte ta farvel med sin første hund. Mulig det ikke går for dere selvsagt. Men smykke er jo fint, uansett om det er aske eller bare gravert, og kan brukes når man ønsker, selv for oss som ikke bruker særlig med smykker.

Jeg tegnet et enkelt portrett (svart/hvitt/gråblyant) til venninnen min også en periode etter hun avlivde hunden sin, men det er en hobby jeg har hatt i mange år. Jeg forstår at det koster å lage sånt, og jeg forstår også at for noen er det dessverre ikke aktuelt. Men har man muligheten er det også definitivt en fin gave tror jeg - min venninne har hengt det ordentlig fint opp i stua si.

Hva med å lage noe med masse bilder? Printe ut bilder, og type klipp og lim det samme på et lerret og gjøre det litt fint? Ha navnet på og slikt. Da setter jo fantasien bare grenser.

Takk skal du ha for mange tips :)

Tatovering er dessverre ikke noe for henne, hun vil ikke ha.
Hun har også bestilt separat kremering med urne og håndblåst smykke hvor de bruker litt av asken, så et smykke ønsker jeg ikke å kjøpe.

Vi har en familievenn som maler, så jeg har bestilt maleri fra han av hunden hennes. Det var ikke billig, men det var hennes bestevenn og en hund jeg selv var veldig glad i så det er verdt det. ❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Jeg har både et portrettmaleri og en pute med bilde på av Beaglen min. ❤️ Jeg troooor det er herifra puten er kjøp, men skal ikke si det for sikkert. Finnes uansett mange forskjellige ting man kan få laget med bilde på. Pute med bilde - Få en pute med ditt eget personlige bilde | CEWE 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...