Gå til innhold
Hundesonen.no

Minnegave til venninne som mistet hunden sin?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Min bestevenninne må dessverre avlive hunden sin i dag grunnet kreft. Det er en stor sorg for henne da dette var hennes første egne hund, og han har ikke rukket å bli mer enn 7 år gammel. Denne hunden har også vært en stor del av mitt liv og har fra første stund gått under navnet "tantegull" da han var mitt "tantebarn". Jeg ønsker å gjøre noe fint for henne, gi et fint minne eller noe liknende, men jeg vet ikke helt hva jeg kan gi?

Jeg har tatt mange bilder av han opp igjennom årene, og det har så klart hun også. Jeg tenkte i all hovedsak å få et bilde malt eller tegnet, men det koster fryktelig mye. (Har full forståelse for prisen, det er mye tid og arbeid bak et sånt bilde). Jeg har allerede skaffet lerret og fått tatt poteavtrykk av han som hun fikk, men jeg vil gjerne gi henne noe mer.

Håper noen har noen fine tips til meg. ❤️

Skrevet

Jeg mistet min sjelevenn i fjor, og det eneste jeg ønsker meg er et fint portrettmaleri av ham. Og jeg vil selv gå gjennom alle bildene jeg har av ham og plukke det ut. Og ja, det er ganske dyrt.

Kanskje et smykke/medaljong med bilde inni?

Skrevet

Jeg syns forslaget om smykke/medaljong med bilde av hunden var et veldig godt forslag

Noen syns det er litt vondt å se et bilde som henger på veggen, spesielt i kort tid etter man mistet. Jeg har selv et kjempefint bilde av min prinsesse på veggen, men jeg ser ikke mye på det. Sorgen er så utrolig stor ❤️ og det gjør nesten vondt å se på det

Skrevet

Jeg har tatovert poteavtrykket til sjelevennen min som jeg mistet for 5,5 år siden. Nå planlegger jeg snart å ta en ny tatovering som har han mye i tankene, men ikke ene og alene. Så for meg er tatovering fint, men ikke alle ønsker jo det. Kanskje et gavekort på tatovering kunne vært noe hvis venninnen liker sånt, eller kunne tenke seg det?

Ellers har jeg fått et smykke med gravert bildet av sjelevennen og nåværende hund (som nå også begynner å bli gammel) av kjæresten min. Det var opprinnelig et nøkkeknipe (jeg går ikke så ofte/mye i smykker), men det var dårlig kvalitet så det kjede ble fort ødelagt. Kjøpte derfor en enkel lenke på gullsmed og gjorde det om til et smykke. Bruker ikke hver dag men jeg bruker smykket mer enn vanlig ettersom det er det det der.

En venninne tok litt av asken smeltet sammen i et smykke når hun måtte ta farvel med sin første hund. Mulig det ikke går for dere selvsagt. Men smykke er jo fint, uansett om det er aske eller bare gravert, og kan brukes når man ønsker, selv for oss som ikke bruker særlig med smykker.

Jeg tegnet et enkelt portrett (svart/hvitt/gråblyant) til venninnen min også en periode etter hun avlivde hunden sin, men det er en hobby jeg har hatt i mange år. Jeg forstår at det koster å lage sånt, og jeg forstår også at for noen er det dessverre ikke aktuelt. Men har man muligheten er det også definitivt en fin gave tror jeg - min venninne har hengt det ordentlig fint opp i stua si.

Hva med å lage noe med masse bilder? Printe ut bilder, og type klipp og lim det samme på et lerret og gjøre det litt fint? Ha navnet på og slikt. Da setter jo fantasien bare grenser.

Skrevet
14 timer siden, Titovn skrev:

Jeg har tatovert poteavtrykket til sjelevennen min som jeg mistet for 5,5 år siden. Nå planlegger jeg snart å ta en ny tatovering som har han mye i tankene, men ikke ene og alene. Så for meg er tatovering fint, men ikke alle ønsker jo det. Kanskje et gavekort på tatovering kunne vært noe hvis venninnen liker sånt, eller kunne tenke seg det?

Ellers har jeg fått et smykke med gravert bildet av sjelevennen og nåværende hund (som nå også begynner å bli gammel) av kjæresten min. Det var opprinnelig et nøkkeknipe (jeg går ikke så ofte/mye i smykker), men det var dårlig kvalitet så det kjede ble fort ødelagt. Kjøpte derfor en enkel lenke på gullsmed og gjorde det om til et smykke. Bruker ikke hver dag men jeg bruker smykket mer enn vanlig ettersom det er det det der.

En venninne tok litt av asken smeltet sammen i et smykke når hun måtte ta farvel med sin første hund. Mulig det ikke går for dere selvsagt. Men smykke er jo fint, uansett om det er aske eller bare gravert, og kan brukes når man ønsker, selv for oss som ikke bruker særlig med smykker.

Jeg tegnet et enkelt portrett (svart/hvitt/gråblyant) til venninnen min også en periode etter hun avlivde hunden sin, men det er en hobby jeg har hatt i mange år. Jeg forstår at det koster å lage sånt, og jeg forstår også at for noen er det dessverre ikke aktuelt. Men har man muligheten er det også definitivt en fin gave tror jeg - min venninne har hengt det ordentlig fint opp i stua si.

Hva med å lage noe med masse bilder? Printe ut bilder, og type klipp og lim det samme på et lerret og gjøre det litt fint? Ha navnet på og slikt. Da setter jo fantasien bare grenser.

Takk skal du ha for mange tips :)

Tatovering er dessverre ikke noe for henne, hun vil ikke ha.
Hun har også bestilt separat kremering med urne og håndblåst smykke hvor de bruker litt av asken, så et smykke ønsker jeg ikke å kjøpe.

Vi har en familievenn som maler, så jeg har bestilt maleri fra han av hunden hennes. Det var ikke billig, men det var hennes bestevenn og en hund jeg selv var veldig glad i så det er verdt det. ❤️

  • Like 1
  • 5 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei! Jeg fikk et bilde av han malt og ga det til henne. Hun var kjempeglad for den, og sa det var det fineste hun hadde fått ❤️ 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...