Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn i hus med hund som har bitt - avlivning?


Jonas1919
 Share

Recommended Posts

Har en fem år gammel hund som alltid har vært litt stresset, spesielt for lyder, men dette har eskalert noe den siste tiden.

Her om dagen så han sitt snitt til å prøve å stikke av da døråpningen ble litt for stor, men jeg fikk tatt tak i han. Problemet da var at han begynte å bite aggressivt, ikke bare en gang, men 12-13 ganger før han roet seg. Jeg endte på legevakten med sting i haken og en hånd som måtte lappes.

Hunden har «alltid» vært aggressiv mot utvalgte hannhunder, men aldri mot mennesker. Vi har to barn i hus, den minste på åtte måneder. Når disse har kommet litt brått på har han gryntet litt og trukket seg unna.

Nå er jeg selvsagt redd for at han har «tatt steget» til biting, og at det kan skje noe med barna.

Hadde det vært ett bitt, så greit nok, men dette ble mer et angrep enn forsvar.

Er det bare den aller tyngste utveien som er løsningen her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et vanskelig spørsmål, og noe du bør diskutere med folk som kjenner og kan observere hunden. Ta gjerne kontakt med veterinær eller en hundetrener for å få hjelp til vurdering.

Men jeg tenker litt på fremtiden til hunden, hvis han er vàr for lyd. Dere har to barn i hus, små antar jeg, men de blir eldre, og det blir sjelden mindre lyd med alderen. Om hunden i tillegg har en tendens til å prøve å stikke av så kan det bli en utfordring med små løpende inn og ut av huset, og besøk.

Bittene var helt klart utløst av en stressende situasjon der du prøvde å stoppe hunden fra å stikke av. Faren for at det oppstår stressende og uheldige situasjoner er jo større med barn inne i bildet. Men jeg tror ikke hunden plutselig vil gå over til å bite sånn helt uten videre, når han før har gitt tydelige signaler, så lenge det har blitt respektert.

Sånn i utgangspunktet så tenker jeg kanskje at hunden har det bedre i et rolig hjem uten barn, der det er mulig å skjerme ham litt mer fra stressfaktorer.

Først og fremst bør en veterinær sjekke hunden om han er noe plaget, særlig hvis lydfølsomheten har økt. Kanskje er det pga. barn i huset, kanskje han har smerter et sted som har økt, det er vanskelig å si. Om han "bare" er lettstresset og vàr er det alltids et spørsmål om terskelen for å bite, i hvor stor grad hunden må skjermes, og hvor mye han kan få leve et normalt hundeliv og ha det bra. Og så er det såklart hvor mye arbeid dere vil legge i å tilrettelegge for og skjerme hunden for ubehag, og jobbe med å få ham tryggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er første steg å kontakte veterinær for en grundig sjekk, deretter bør en trener involveres og hunden bør optimalt sett gjennomgå en mentaltest for se hvilke egenskaper hunden har. Når dere har fått klarert hunden hos veterinær og forhåpentligvis mentalt er det ingen tvil om at hunden bør omplasseres til et hjem der de utløsende stressfaktorene kan minimeres (alternativt avlives om stresset er så stort at hunden ikke har det godt). Som Simira skriver så har hunden antagelig tydelig prøvd å si ifra før den har blitt presset nok til at det har tippet over.  

Det er flere måter å få det gjennomført en mentaltest på. I tilfeller som dette er det etter min mening viktig at det er en test som legger nok (men ikke for mye) press på hunden til at en tydelig får sett hvilke grenseverdier en har å forholde seg til. Det finnes antagelig flere som jeg ikke kjenner til som kan tilpasse tester men Hund helt på grensen kan anbefales.

 

Masse lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...