Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn i hus med hund som har bitt - avlivning?


Recommended Posts

Skrevet

Har en fem år gammel hund som alltid har vært litt stresset, spesielt for lyder, men dette har eskalert noe den siste tiden.

Her om dagen så han sitt snitt til å prøve å stikke av da døråpningen ble litt for stor, men jeg fikk tatt tak i han. Problemet da var at han begynte å bite aggressivt, ikke bare en gang, men 12-13 ganger før han roet seg. Jeg endte på legevakten med sting i haken og en hånd som måtte lappes.

Hunden har «alltid» vært aggressiv mot utvalgte hannhunder, men aldri mot mennesker. Vi har to barn i hus, den minste på åtte måneder. Når disse har kommet litt brått på har han gryntet litt og trukket seg unna.

Nå er jeg selvsagt redd for at han har «tatt steget» til biting, og at det kan skje noe med barna.

Hadde det vært ett bitt, så greit nok, men dette ble mer et angrep enn forsvar.

Er det bare den aller tyngste utveien som er løsningen her?

Skrevet

Dette er et vanskelig spørsmål, og noe du bør diskutere med folk som kjenner og kan observere hunden. Ta gjerne kontakt med veterinær eller en hundetrener for å få hjelp til vurdering.

Men jeg tenker litt på fremtiden til hunden, hvis han er vàr for lyd. Dere har to barn i hus, små antar jeg, men de blir eldre, og det blir sjelden mindre lyd med alderen. Om hunden i tillegg har en tendens til å prøve å stikke av så kan det bli en utfordring med små løpende inn og ut av huset, og besøk.

Bittene var helt klart utløst av en stressende situasjon der du prøvde å stoppe hunden fra å stikke av. Faren for at det oppstår stressende og uheldige situasjoner er jo større med barn inne i bildet. Men jeg tror ikke hunden plutselig vil gå over til å bite sånn helt uten videre, når han før har gitt tydelige signaler, så lenge det har blitt respektert.

Sånn i utgangspunktet så tenker jeg kanskje at hunden har det bedre i et rolig hjem uten barn, der det er mulig å skjerme ham litt mer fra stressfaktorer.

Først og fremst bør en veterinær sjekke hunden om han er noe plaget, særlig hvis lydfølsomheten har økt. Kanskje er det pga. barn i huset, kanskje han har smerter et sted som har økt, det er vanskelig å si. Om han "bare" er lettstresset og vàr er det alltids et spørsmål om terskelen for å bite, i hvor stor grad hunden må skjermes, og hvor mye han kan få leve et normalt hundeliv og ha det bra. Og så er det såklart hvor mye arbeid dere vil legge i å tilrettelegge for og skjerme hunden for ubehag, og jobbe med å få ham tryggere.

Skrevet

Her er første steg å kontakte veterinær for en grundig sjekk, deretter bør en trener involveres og hunden bør optimalt sett gjennomgå en mentaltest for se hvilke egenskaper hunden har. Når dere har fått klarert hunden hos veterinær og forhåpentligvis mentalt er det ingen tvil om at hunden bør omplasseres til et hjem der de utløsende stressfaktorene kan minimeres (alternativt avlives om stresset er så stort at hunden ikke har det godt). Som Simira skriver så har hunden antagelig tydelig prøvd å si ifra før den har blitt presset nok til at det har tippet over.  

Det er flere måter å få det gjennomført en mentaltest på. I tilfeller som dette er det etter min mening viktig at det er en test som legger nok (men ikke for mye) press på hunden til at en tydelig får sett hvilke grenseverdier en har å forholde seg til. Det finnes antagelig flere som jeg ikke kjenner til som kan tilpasse tester men Hund helt på grensen kan anbefales.

 

Masse lykke til!!

Skrevet

Takk for gode svar.

Denne hunden er for øvrig snart seks og ekstremt knyttet til min samboer, og han sturer mye de gangene han har vært hos nær familie i et par dager.

Det gjør selvsagt at jeg frykter at en omplassering vil eskalere både stress- og redselsnivå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...