Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn i hus med hund som har bitt - avlivning?


Jonas1919
 Share

Recommended Posts

Har en fem år gammel hund som alltid har vært litt stresset, spesielt for lyder, men dette har eskalert noe den siste tiden.

Her om dagen så han sitt snitt til å prøve å stikke av da døråpningen ble litt for stor, men jeg fikk tatt tak i han. Problemet da var at han begynte å bite aggressivt, ikke bare en gang, men 12-13 ganger før han roet seg. Jeg endte på legevakten med sting i haken og en hånd som måtte lappes.

Hunden har «alltid» vært aggressiv mot utvalgte hannhunder, men aldri mot mennesker. Vi har to barn i hus, den minste på åtte måneder. Når disse har kommet litt brått på har han gryntet litt og trukket seg unna.

Nå er jeg selvsagt redd for at han har «tatt steget» til biting, og at det kan skje noe med barna.

Hadde det vært ett bitt, så greit nok, men dette ble mer et angrep enn forsvar.

Er det bare den aller tyngste utveien som er løsningen her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et vanskelig spørsmål, og noe du bør diskutere med folk som kjenner og kan observere hunden. Ta gjerne kontakt med veterinær eller en hundetrener for å få hjelp til vurdering.

Men jeg tenker litt på fremtiden til hunden, hvis han er vàr for lyd. Dere har to barn i hus, små antar jeg, men de blir eldre, og det blir sjelden mindre lyd med alderen. Om hunden i tillegg har en tendens til å prøve å stikke av så kan det bli en utfordring med små løpende inn og ut av huset, og besøk.

Bittene var helt klart utløst av en stressende situasjon der du prøvde å stoppe hunden fra å stikke av. Faren for at det oppstår stressende og uheldige situasjoner er jo større med barn inne i bildet. Men jeg tror ikke hunden plutselig vil gå over til å bite sånn helt uten videre, når han før har gitt tydelige signaler, så lenge det har blitt respektert.

Sånn i utgangspunktet så tenker jeg kanskje at hunden har det bedre i et rolig hjem uten barn, der det er mulig å skjerme ham litt mer fra stressfaktorer.

Først og fremst bør en veterinær sjekke hunden om han er noe plaget, særlig hvis lydfølsomheten har økt. Kanskje er det pga. barn i huset, kanskje han har smerter et sted som har økt, det er vanskelig å si. Om han "bare" er lettstresset og vàr er det alltids et spørsmål om terskelen for å bite, i hvor stor grad hunden må skjermes, og hvor mye han kan få leve et normalt hundeliv og ha det bra. Og så er det såklart hvor mye arbeid dere vil legge i å tilrettelegge for og skjerme hunden for ubehag, og jobbe med å få ham tryggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er første steg å kontakte veterinær for en grundig sjekk, deretter bør en trener involveres og hunden bør optimalt sett gjennomgå en mentaltest for se hvilke egenskaper hunden har. Når dere har fått klarert hunden hos veterinær og forhåpentligvis mentalt er det ingen tvil om at hunden bør omplasseres til et hjem der de utløsende stressfaktorene kan minimeres (alternativt avlives om stresset er så stort at hunden ikke har det godt). Som Simira skriver så har hunden antagelig tydelig prøvd å si ifra før den har blitt presset nok til at det har tippet over.  

Det er flere måter å få det gjennomført en mentaltest på. I tilfeller som dette er det etter min mening viktig at det er en test som legger nok (men ikke for mye) press på hunden til at en tydelig får sett hvilke grenseverdier en har å forholde seg til. Det finnes antagelig flere som jeg ikke kjenner til som kan tilpasse tester men Hund helt på grensen kan anbefales.

 

Masse lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...