Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn i hus med hund som har bitt - avlivning?


Jonas1919
 Share

Recommended Posts

Har en fem år gammel hund som alltid har vært litt stresset, spesielt for lyder, men dette har eskalert noe den siste tiden.

Her om dagen så han sitt snitt til å prøve å stikke av da døråpningen ble litt for stor, men jeg fikk tatt tak i han. Problemet da var at han begynte å bite aggressivt, ikke bare en gang, men 12-13 ganger før han roet seg. Jeg endte på legevakten med sting i haken og en hånd som måtte lappes.

Hunden har «alltid» vært aggressiv mot utvalgte hannhunder, men aldri mot mennesker. Vi har to barn i hus, den minste på åtte måneder. Når disse har kommet litt brått på har han gryntet litt og trukket seg unna.

Nå er jeg selvsagt redd for at han har «tatt steget» til biting, og at det kan skje noe med barna.

Hadde det vært ett bitt, så greit nok, men dette ble mer et angrep enn forsvar.

Er det bare den aller tyngste utveien som er løsningen her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et vanskelig spørsmål, og noe du bør diskutere med folk som kjenner og kan observere hunden. Ta gjerne kontakt med veterinær eller en hundetrener for å få hjelp til vurdering.

Men jeg tenker litt på fremtiden til hunden, hvis han er vàr for lyd. Dere har to barn i hus, små antar jeg, men de blir eldre, og det blir sjelden mindre lyd med alderen. Om hunden i tillegg har en tendens til å prøve å stikke av så kan det bli en utfordring med små løpende inn og ut av huset, og besøk.

Bittene var helt klart utløst av en stressende situasjon der du prøvde å stoppe hunden fra å stikke av. Faren for at det oppstår stressende og uheldige situasjoner er jo større med barn inne i bildet. Men jeg tror ikke hunden plutselig vil gå over til å bite sånn helt uten videre, når han før har gitt tydelige signaler, så lenge det har blitt respektert.

Sånn i utgangspunktet så tenker jeg kanskje at hunden har det bedre i et rolig hjem uten barn, der det er mulig å skjerme ham litt mer fra stressfaktorer.

Først og fremst bør en veterinær sjekke hunden om han er noe plaget, særlig hvis lydfølsomheten har økt. Kanskje er det pga. barn i huset, kanskje han har smerter et sted som har økt, det er vanskelig å si. Om han "bare" er lettstresset og vàr er det alltids et spørsmål om terskelen for å bite, i hvor stor grad hunden må skjermes, og hvor mye han kan få leve et normalt hundeliv og ha det bra. Og så er det såklart hvor mye arbeid dere vil legge i å tilrettelegge for og skjerme hunden for ubehag, og jobbe med å få ham tryggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er første steg å kontakte veterinær for en grundig sjekk, deretter bør en trener involveres og hunden bør optimalt sett gjennomgå en mentaltest for se hvilke egenskaper hunden har. Når dere har fått klarert hunden hos veterinær og forhåpentligvis mentalt er det ingen tvil om at hunden bør omplasseres til et hjem der de utløsende stressfaktorene kan minimeres (alternativt avlives om stresset er så stort at hunden ikke har det godt). Som Simira skriver så har hunden antagelig tydelig prøvd å si ifra før den har blitt presset nok til at det har tippet over.  

Det er flere måter å få det gjennomført en mentaltest på. I tilfeller som dette er det etter min mening viktig at det er en test som legger nok (men ikke for mye) press på hunden til at en tydelig får sett hvilke grenseverdier en har å forholde seg til. Det finnes antagelig flere som jeg ikke kjenner til som kan tilpasse tester men Hund helt på grensen kan anbefales.

 

Masse lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
×
×
  • Opprett ny...