Gå til innhold
Hundesonen.no

Familiehunden har det ikke så bra


Tyttebæra
 Share

Recommended Posts

Interessant spørsmål, men her er det en del som skurrer med artikkelen.

...

Studien er basert på en gjennomgang av et stort antall forskningsartikler om atferdsproblemer hos familiehunder og om livet til de mange landsbyhundene som lever i andre deler av verden.

Ideen til studien kom fra Peter Sandøe, som har satt sammen en gruppe forskere som, som han sier, kan mer om emnet enn ham selv. Og de har vært med på å utvikle ideen.

– De tar med seg ulike erfaringer. Sammen tegner vi det store bildet av hvordan hundene har det, basert på den eksisterende forskningslitteraturen, sier Sandøe.

Og det har vært spennende å lese, sier Karen Thodberg.

– Studien setter søkelyset på viktige problemstillinger. Den kvalitative tilnærmingen gir inspirasjon til å fordype seg i emnet med kvantitative metoder, sier hun. "

...

Peter Sandøe har lest litteratur om temaet sammen med en gruppe forskere(?), og de sammen har utviklet en teori om at den moderne hunden har det verre enn en landsby hunden. Etter hva jeg kan se har de ikke utført en studie hvor man tester innehunder og landsbyhunder og måler trivsel.

Karen Thodberg mener teorien er interessant, og at det ville være spennende å undersøke dette med en ekte forskningstudie hvor man bruker kvantitative metoder (men hun sier dette på en mye høfligere måte enn det jeg gjør)

Her har journalisten vært svært dårlig, skuffende å se ifra en nettside som kaller seg "forskning"

Endret av Hundelufteren
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man følger linken til "studien" i artikkelen så er konlusjonen her følgene:

...

7. Conclusion: The welfare state of modern companion dogs compared to village dogs


Compared to the typical village dog, the typical modern suburban or urban companion dog experiences good welfare in a number of respects. This is especially the case when it comes to security, satisfaction of nutritional needs (though companion dogs have problems with a high prevalence of obesity), and proper veterinary care. As a result, the median life expectancy of companion dogs across breeds is greater than ten years (Lewis et al., 2018) while it is roughly a third of that for the typical village dog.

However, in other ways the modern companion dog often experiences poor welfare, suffering from breeding-related diseases, loneliness, and unrealistic social demands that can contribute to anxiety, depression, or aggression. In this paper we have documented these problems based on existing literature and suggest that, perhaps counter intuitively, companion dogs do not have a welfare advantage over village dogs in all respects. As such, we have demonstrated how comparison between the two can highlight potential initiatives to improve the welfare of companion dogs.

...

En veldig vag konklusjon, som ikke tar høyde for at angst, depresjon, aggressivitet og ensomhet også eksisterer blant landsbyhunder.

Det kan virke som om journalisten her har prøvd å få klikks ved å lage en artikkel som spiller på folks følelser. 

Endret av Hundelufteren
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Hundelufteren skrev:

Om man følger linken til "studien" i artikkelen så er konlusjonen her følgene:

...

7. Conclusion: The welfare state of modern companion dogs compared to village dogs


Compared to the typical village dog, the typical modern suburban or urban companion dog experiences good welfare in a number of respects. This is especially the case when it comes to security, satisfaction of nutritional needs (though companion dogs have problems with a high prevalence of obesity), and proper veterinary care. As a result, the median life expectancy of companion dogs across breeds is greater than ten years (Lewis et al., 2018) while it is roughly a third of that for the typical village dog.

However, in other ways the modern companion dog often experiences poor welfare, suffering from breeding-related diseases, loneliness, and unrealistic social demands that can contribute to anxiety, depression, or aggression. In this paper we have documented these problems based on existing literature and suggest that, perhaps counter intuitively, companion dogs do not have a welfare advantage over village dogs in all respects. As such, we have demonstrated how comparison between the two can highlight potential initiatives to improve the welfare of companion dogs.

...

En veldig vag konklusjon, som ikke tar høyde for at angst, depresjon, aggressivitet og ensomhet også eksisterer blant landsbyhunder.

Det kan virke som om journalisten her har prøvd å få klikks ved å lage en artikkel som spiller på folks følelser. 

 

Med tanke på hva problemstillingen i artikkelen (den faktiske vitenskapelige artikkelen, ikke den publisert på forskning.no) er så er vel et litteraturstudie absolutt passende. Jeg synes de har gjort en godt balansert vurdering uten å ha lest mer enn noen få abstracts fra noen av de mest siterte kildene. 

Hva synes du skulle stått i konklusjonen?

Jeg synes det er en ok+ konklusjon ut i fra de funnene de gjorde og ikke minst type studie. De svarer på problemstillingen og beskriver også begrensningene for studiet i artikkelen godt. 

Når det gjelder Forskning.no sin artikkel så ser jeg heller ikke noe direkte feil der. Det er en populærvitenskaplig artikkel som har fokus på det "viktigste"/mest relevante som kommer frem, og det er ikke veldig lett å presenter forskning på den måten uten å måtte ta ut viktige detaljer (snakker av erfaring) fordi det skal kunne leses og forstås av almenheten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Psykisk helse er et tema som angår oss alle, uansett alder, bakgrunn eller livssituasjon. Det handler om hvordan vi har det med oss selv, hvordan vi mestrer utfordringer, og hvordan vi bygger relasjoner til andre. I Norge har oppmerksomheten rundt psykisk helse økt de siste årene, men fortsatt er det mange som synes det er vanskelig å snakke åpent om egne følelser og tanker. Hvorfor er psykisk helse viktig? God psykisk helse gir oss energi, overskudd og evne til å takle både små og store utfordringer i hverdagen. Når vi har det bra psykisk, er det lettere å opprettholde gode vaner, prestere på jobb eller skole, og være til stede for familie og venner. På samme måte kan psykiske utfordringer føre til stress, isolasjon eller vansker med å fungere i dagliglivet. Psykisk helse i Norge Det finnes mange ressurser i Norge for å ivareta psykisk helse. Helsestasjoner, fastleger, psykologer og ulike organisasjoner tilbyr hjelp og støtte. I tillegg har kampanjer som #psyktvanlig og Verdensdagen for psykisk helse bidratt til å normalisere samtaler om temaet. Likevel viser undersøkelser at stigma og skam fremdeles gjør at mange lar være å søke hjelp tidlig nok. Hvordan kan vi styrke psykisk helse? Åpenhet: Snakk med venner, familie eller kolleger om hvordan du egentlig har det. Fysisk aktivitet: Trening kan bidra til bedre humør og mindre stress. Sosiale relasjoner: Gode relasjoner er en av de viktigste faktorene for psykisk helse. Hjelp i tide: Oppsøk profesjonell hjelp hvis du føler at hverdagen blir for tung å bære alene. Veien videre Psykisk helse er ikke et individuelt ansvar alene – det er et felles ansvar i samfunnet. Ved å bryte ned stigma, skape inkluderende arenaer og sørge for lett tilgjengelig hjelp, kan vi bidra til et Norge der alle har mulighet til å oppleve god psykisk helse.
    • Da er han jo ung, på godt og vondt, og kan formes mye. Kurs er uansett gøy og lærerikt.
    • Har litt erfaring med Japansk spisshund. Pelsstell: De 2 første jeg hadde slapp pels 2 ganger i året, hvor mesteparten av pelsen kom ut på veldig kort tid. Endel børsting da, men lite pelsstell ellers. Han jeg har nå gjør ikke det, men har de vanlige røytepriodene vår og høst.  Han krever ikke veldig mye pelsstell utenom røyteperiodene, pleier å børste ham når den blir badet. Anbefaler en hundeblåser for å lette pelsstellet og greit å få tørket dem når de har blitt dusjet.   Aktivitetsnivå: De er med på det meste men mine har egentlig ikke krevd mye. Stort sett fornøyd bare de får en god tur hver dag. Mine har også drevet med alt fra ID-spor til agility og kost seg med det. Lydnivå: Veldig induvidielt, men spisshunder er jo kjent for å ha litt lyd. Mine 2 siste har varslet når det kommer noen, noen ganger men ikke så ofte når noen har gått forbi, men jeg har flere hunder, bla en sheltie som bjeffer for alt så hvor mye lyd det ville vært uten ham vet jeg ikke. Første min bjeffet bare når noen ringte på. Min er stort sett rolig på hotell, når det bare er ham eller med den andre roligere sheltien min. Sjelden de bjeffer hele tiden, har bodd på motell med mange andre japanske spisshunder og ingen av de står å bjeffer hele døgnet. Vet det er flere i JS miljøet som har med sine på båt uten problemer.  
    • Han er snart tre år, men har mye ungdom i seg enda merker jeg. Takk for godt svar! Jeg har tenkt at vi burde gå på et kurs sammen ja. Som du nevner så er det noe med å bli kjent med treningen sammen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...