Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 5 mnd prøver å dominere voksen hund


Tobiasss
 Share

Recommended Posts

Hei!

har en valp på 5 mnd som er veldig energisk, leken og hyper. Fetteren min har en voksen liten hund, som er ca lik str som valpen min.

De møtes jevnlig og leker masse. Valpen min er veldig voldsom i lek, og hopper oppå og bruker munn og labbet og bjeffer og erter den andre hunden. Valpen storkoser seg tror jeg, halen logrer hele tiden. Men den andre hunden blir tydelig lei av dette etterhvert.

Prøver å skille dem når leken blir for voldsom. Aldri vært noe farlig lek, men jeg syns valpen min har ett ønske om å være «vinneren» og den tøffeste hele tiden.

ser for meg dette kan bli slitsomt om jeg ikke får kontroll på dette.

 

noen med like erfaringer som ønsker å dele tips? Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha begrenset den voldsomme lekingen, og tatt valpen i bånd når, eller helst litt før, den herjer som verst, og skjermet den voksne hunden litt. Valpen bør ikke få trening i at voksne hunder kan den herje fritt med, før eller siden risikerer den å møte en voksen som sier fra i litt for store bokstaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fint at du tenker på den voksne hundens ve og vel her. 

At valpen er voldsom trenger ikke å bety at den er dominerende. Det er ganske naturlig at de hopper over alt på den andre og kanskje også biter og lekeknurrer. 

Her er det den voksne hunden som skal si fra når nok er nok.

Hvordan oppfører den voksne hunden seg når du ser at det blir for mye? Trekker han/hun seg unna? Er det knurring og glefsing?

Når valper lærer seg å sosialisere med andre hunder så er ofte det lureste å ha minst mulig innblanding fra mennesker. Men du kan gjerne rose verbalt oppførsel som du liker - som f.eks om valpen legger seg på rygg når den treffer andre hunder eller om den blir synlig roligere etter et knurr/gleffs fra en voksen hund.

Det er kanskje noen som vil være uenig med meg her - men jeg tenker at en valp som er frekk og ikke gir seg uansett hvor mye den voksne hunden sier fra, har godt av at den voksne hunden tar "hardt i" og sier ordentlig ifra. 

Om man som menneske avbryter dette så vil valpen aldri lære at andre hunder også har grenser for hva som er greit. 

Og med at den voksne hunden "tar hardt i og sier fra" så mener jeg at den liksombiter valpen, knurrer og kanskje stiller seg over den. Dette ser ofte skumlere ut enn det det er.

Det skader heller ikke å rådføre seg med en hundekyndig person i ditt nærområde. Da kan du få råd som virkelig passer til akkurat din valp og de har sansynligvis også en hund som er godt sosialisert og kan lære en valp hva som er greit og ikke på en forsvarlig måte.

Det er et kjempe godt tegn at valpen din liker så godt å leke med andre hunder! Det er mye lettere å trene en ivrig hund enn en forsiktig hund :)

Masse lykke til med resten av valpeperioden! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...