Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

har en valp på 5 mnd som er veldig energisk, leken og hyper. Fetteren min har en voksen liten hund, som er ca lik str som valpen min.

De møtes jevnlig og leker masse. Valpen min er veldig voldsom i lek, og hopper oppå og bruker munn og labbet og bjeffer og erter den andre hunden. Valpen storkoser seg tror jeg, halen logrer hele tiden. Men den andre hunden blir tydelig lei av dette etterhvert.

Prøver å skille dem når leken blir for voldsom. Aldri vært noe farlig lek, men jeg syns valpen min har ett ønske om å være «vinneren» og den tøffeste hele tiden.

ser for meg dette kan bli slitsomt om jeg ikke får kontroll på dette.

 

noen med like erfaringer som ønsker å dele tips? Mvh

Skrevet

Jeg ville ha begrenset den voldsomme lekingen, og tatt valpen i bånd når, eller helst litt før, den herjer som verst, og skjermet den voksne hunden litt. Valpen bør ikke få trening i at voksne hunder kan den herje fritt med, før eller siden risikerer den å møte en voksen som sier fra i litt for store bokstaver.

Skrevet

Veldig fint at du tenker på den voksne hundens ve og vel her. 

At valpen er voldsom trenger ikke å bety at den er dominerende. Det er ganske naturlig at de hopper over alt på den andre og kanskje også biter og lekeknurrer. 

Her er det den voksne hunden som skal si fra når nok er nok.

Hvordan oppfører den voksne hunden seg når du ser at det blir for mye? Trekker han/hun seg unna? Er det knurring og glefsing?

Når valper lærer seg å sosialisere med andre hunder så er ofte det lureste å ha minst mulig innblanding fra mennesker. Men du kan gjerne rose verbalt oppførsel som du liker - som f.eks om valpen legger seg på rygg når den treffer andre hunder eller om den blir synlig roligere etter et knurr/gleffs fra en voksen hund.

Det er kanskje noen som vil være uenig med meg her - men jeg tenker at en valp som er frekk og ikke gir seg uansett hvor mye den voksne hunden sier fra, har godt av at den voksne hunden tar "hardt i" og sier ordentlig ifra. 

Om man som menneske avbryter dette så vil valpen aldri lære at andre hunder også har grenser for hva som er greit. 

Og med at den voksne hunden "tar hardt i og sier fra" så mener jeg at den liksombiter valpen, knurrer og kanskje stiller seg over den. Dette ser ofte skumlere ut enn det det er.

Det skader heller ikke å rådføre seg med en hundekyndig person i ditt nærområde. Da kan du få råd som virkelig passer til akkurat din valp og de har sansynligvis også en hund som er godt sosialisert og kan lære en valp hva som er greit og ikke på en forsvarlig måte.

Det er et kjempe godt tegn at valpen din liker så godt å leke med andre hunder! Det er mye lettere å trene en ivrig hund enn en forsiktig hund :)

Masse lykke til med resten av valpeperioden! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...