Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er OK hd-grad å avle videre på?


Bee

Recommended Posts

Har jo sett noen mener at man ikke trenger å hd-røntge, ikke trenger å bry seg om en middels grad etc. Men hva synes dere er akseptabelt å avle på? Vi skal kjøpe valp nå, for meg er A å foretrekke, men B er ikke gærent. Hadde kanskje valgt et annet kull om begge foreldrene har B. Er det bare unødvendig bekrymring, synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo sett noen mener at man ikke trenger å hd-røntge, ikke trenger å bry seg om en middels grad etc. Men hva synes dere er akseptabelt å avle på? Vi skal kjøpe valp nå, for meg er A å foretrekke, men B er ikke gærent. Hadde kanskje valgt et annet kull om begge foreldrene har B. Er det bare unødvendig bekrymring, synes dere?

Ærlig talt, både A og B betyr at hunden er fri for HD, punktum!

Har ikke raseklubben noe krav om kjent HD status så trenger man strengt tatt ikke røntge avlsdyrene for å få registrert avkommene i NKK. Men for oppdretterens egen del kan det kanskje være en ide å røntge hvis rasen er plaget av HD/AA, selv om det ikke er noe krav. Man trenger jo ikke engang sende inn røntgenbildene til offisiell avlesning. Og hvis rasen ikke er plaget av HD/AA, så ser jeg faktisk ingen grunn til å røntge. Da kan man jo like godt sjekke hunden for all verdens mulig annet rart som en hund _kan_ få, men som rasen ikke er plaget av, slik som det ble nevnt i en annen tråd.

Grunnen til at det blir fokusert så mye på HD/AA er at dette er noe som er registrerbart og kan graderes. Takke meg til en hund med HD/AA fremfor en hund med epilepsi, hjertefeil, immunsvikt, wobbler og alle de andre sykdommene som en hund kan få, som hunden enten dør av eller må avlives p.g.a.

Det er ytterst sjelden at en hund må avlives av _dyrevernmessige hensyn_ p.g.a. HD/AA. Uansett hva dere andre måtte mene, så er det slik, da det er mange måter å behandle en hund med HD/AA på og man kan også avpasse mosjonen etter graden av HD/AA, for ikke å snakke om å fôre riktig fra man får valpen i hus. Jeg vet at jeg gjentar ting jeg har skrevet tidligere, men jeg synes altså at det blir satt altfor mye fokus på HD/AA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Du har nok rett i at dette med HD har blitt hauset mye opp de senere år. Og da er det ikke rart at potensielle valpekjøpere er skeptiske, det er "testingens makt" det.. En hund vi hadde tidligere ble testet til C uten at vi hadde sett tegn til plager hverken før eller etter. Allikevell er jeg nok av de som bli påvirka av alle oppslag og info om hd når jeg nå skal kjøpe valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det kommer jo helt og holdent an på rasen, rasen størrelse ( i antall), utvalg av avlsdyr og den generelle tilstanden på angjeldende rase (hvorvidt de faktisk blir plaget om de har HD osv.) .......

For egen del er det helt uaktuelt å avle på noe dårligere B - dette til tross for at jeg driver med en rase som er relativt liten og lett (en normalstor hannhund veier 25-30 kilo) og de blir skjelden plaget av en HD diagnose. Jeg driver jo med en rase som ikke er veldig stor - men hvor mange faktisk røntger fordi vi ønsker å vite status - og forekomsten av HD/AA er liten og sånn vil vi ha det også i fremtiden.

At vi velger å ikke avle på hunder med HD betyr ikke - slik Aud indikerer - at man da må avle på individer med epilepsi, allergi osv. ... for det er jo selvsagt ikke sånn at alle hunder som ikke har HD har andre defekter. Selv innen en rase som ikke er veldig utbredt (i forhold til andre raser liksom) så er forekomsten av friske individer såpass stor at vi ikke behøver å avle på hunder med defekter og sykdommer. Heldigvis.

Joda - en kalkulert risiko er enhver parring - men dog er det relativt enkelt å styre unna de største fellene - selv med en liten popurlasjon av rasen.

På schæfer, rottweiler, dobermann, golden osv. - synes jeg det blir for dumt. Rett nok så er forekomsten av HD såpass høy for disse rasene at det nok kan føre til noe vanskeligheter å finne individer fra friske linjer - men jeg mener fortsatt at det bør være mulig.

Å si at det ikke gjør noe å avle på HD synes jeg er idiotisk - jeg har vært vitne til relativt mange som oppgjennom har mått avlive sine hunder grunnet nettopp HD - av rasene Schæfer, golden, rottweiler, labrador til å kjøpe den selv om enkelte veterinærer hevder at det for mange ikke har noen betydning.

En C er kanskje ikke noen krise - men når det blir D og E så er det ikke spesielt heldig.

Dersom man skal forsvare avl på individer med HD så skal det individet være så eksepsjonelt at det omtrent ikke finnes maken innenfor rasen - den må ha andre egenskaper som gjør at det vil være ett enormt tap om individet ikke brukes i avl - og da holder det ikke med en CK på utstilling eller at eieren av hunden sier den er fantastisk - da må det være eksepsjonelt mener nå jeg.

Det eller at rasen antallsmessig er så liten at genpoolen er så snever at man faktisk må vurdere å bruke affiserte individer i avl for å beholde bredden i avlsbasen. (men det betyr ikke at ett individ med HD bør spy ut kull på kull på kull på kull - for det øker ikke bredden i avlsbasen, det skaper bare mer innsnevring)

Så - er du på jakt etter valp nå og det er en rase det finnes mange av - så bør du finne ett kull etter frirøntgede foreldre - i alle fall dersom rasen er over middels stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke man skal avle på noe mer enn fri, altså A og B. Vet ikke hvor kvalifisert til å uttale meg jeg er, jeg er langt ifra noen oppdretter, men jeg har jo mine tanker.

Jeg syns det er veldig feil å avle på en irsk ulvehund med D - men det blir gjort fordi hannhunden er så ekstremt eksteriørmessig god. Og da syns jeg det blir feil. Avler man på HD, får man mer av det, og så blir det kanskje en belastning for rasen uten at det hadde trengt å være sånn.

Noen raser har det vel verre med HD enn andre.. Det er jo forskjell på en hund med rette ben og en schæfer, bare for å ta ett eksempel. Belastningen blir vel annerledes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt ann på rase, utvalg og type hund. En stor og relativt tung hund, som det finnes mange av, eks. Rottweiler, mener jeg vil være lite klokt å bruk i avl, uasnett hvor god han er ellers. Man kan finne flotte representanter for rasen når den er såpass utbredt, uten å måtte avle på HD-hunder. Derimot i en rase med mindre populasjon, og gjerne med en litt annen bygning, vil jeg ikke si det er noen krise å avle på en C, eller til nød en D, men dette bør da oppdretter være 100% åpen om i forhold til valpekjøpere. Den ideelle avlen er selvsagt kun på goe, rasetypiske og friske dyr, både mentalt og fysisk.

Edit: skrivefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel like viktig hva som ligger i samme kull som foreldrene - er det flere med HD C eller dårligere, så vil jo en fri hund kunne gi like dårlige avkom i forhold til HD som den eneste med HD C i en ellers fri linje på mors/farssiden, har jeg lest.

"HD-indeks er jo også noe som NKK er i ferd med å vurdere, og som jeg vet det har vært mye snakk om noen ganger, limer inn noe her: NKK’s hovedstyreformann Eivind Mjærum, både innledet og avsluttet konferansen. Han tok utgangspunkt i at NKK var bundet av det internasjonale regelverket for hofteleddsdysplasi fra FCI. NKK vil kreve at veterinærer som skal røntge hunder for NKK, må ha gjennomgått kurs som NKK setter opp for dette formål.

Dessuten arbeider NKK med å lage veiledende HD-indekser for de raser som er mest berørt av HD.

Til grunn for disse HD-indeksene ligger arvbarhetsberegninger, og for hver enkelt hund beregnes det en avlsindeks.

Gjennomsnittet for rasen er 100. En hund med en indeks over gjennomsnittet,

bør pares med en hund med HD-indeks under gjennomsnittet,

slik at gjennomsnittet for hundenes indekser blir lik 100. Det er ennå ikke helt klart når dette kan iverksettes." (fra avlsseminar for norsk buhund).

Men alt har noe med MÅTEN man går frem på, les her:

http://www.tertzo.dk/page40.html

Der står det om hvordan man må regne ut slike avlsverdier samtidig som man sørger for å gi god rådgivning etc.

HD er ikke bare HD. Kan man avle på en måte som gjør at forekomsten på de sterkere gradene synker, så er det bra - for mens en C ikke er særlig plagsomt som oftest, så ER D og E langt verre, over tid. Hunder skal ha en god alderdom også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke man skal avle på noe mer enn fri, altså A og B. Vet ikke hvor kvalifisert til å uttale meg jeg er, jeg er langt ifra noen oppdretter, men jeg har jo mine tanker.

Jeg syns det er veldig feil å avle på en irsk ulvehund med D - men det blir gjort fordi hannhunden er så ekstremt eksteriørmessig god. Og da syns jeg det blir feil. Avler man på HD, får man mer av det, og så blir det kanskje en belastning for rasen uten at det hadde trengt å være sånn.

Noen raser har det vel verre med HD enn andre.. Det er jo forskjell på en hund med rette ben og en schæfer, bare for å ta ett eksempel. Belastningen blir vel annerledes?

Her må jeg si meg enig med deg Julie.

Når det gjelder min egen rase er jeg 100% FOR å avle på HD-frie dyr. Jeg har selv sett hunder lide av HD. Så hvorfor man ikke skal kunne utelukke hunder med HD fra avel, forsåvidt også hunder med andre genetiske sykdommer, forstår ikke jeg helt. Heller en hund etter foreldre med små ekstriørfeil, enn fra foreldre med HD C, D eller E, da en hund med HD mister mye av bruksverdien.

Dette er jo mitt personlige syn, og er den tankegangen jeg har når jeg neste gang skal kjøpe meg hund. Men man må også se helheten i avelen, og se etter andre ting enn HD i tillegg. Blandt annet PRA, AA, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...