Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er OK hd-grad å avle videre på?


Bee

Recommended Posts

Skrevet

Har jo sett noen mener at man ikke trenger å hd-røntge, ikke trenger å bry seg om en middels grad etc. Men hva synes dere er akseptabelt å avle på? Vi skal kjøpe valp nå, for meg er A å foretrekke, men B er ikke gærent. Hadde kanskje valgt et annet kull om begge foreldrene har B. Er det bare unødvendig bekrymring, synes dere?

Skrevet

Har jo sett noen mener at man ikke trenger å hd-røntge, ikke trenger å bry seg om en middels grad etc. Men hva synes dere er akseptabelt å avle på? Vi skal kjøpe valp nå, for meg er A å foretrekke, men B er ikke gærent. Hadde kanskje valgt et annet kull om begge foreldrene har B. Er det bare unødvendig bekrymring, synes dere?

Ærlig talt, både A og B betyr at hunden er fri for HD, punktum!

Har ikke raseklubben noe krav om kjent HD status så trenger man strengt tatt ikke røntge avlsdyrene for å få registrert avkommene i NKK. Men for oppdretterens egen del kan det kanskje være en ide å røntge hvis rasen er plaget av HD/AA, selv om det ikke er noe krav. Man trenger jo ikke engang sende inn røntgenbildene til offisiell avlesning. Og hvis rasen ikke er plaget av HD/AA, så ser jeg faktisk ingen grunn til å røntge. Da kan man jo like godt sjekke hunden for all verdens mulig annet rart som en hund _kan_ få, men som rasen ikke er plaget av, slik som det ble nevnt i en annen tråd.

Grunnen til at det blir fokusert så mye på HD/AA er at dette er noe som er registrerbart og kan graderes. Takke meg til en hund med HD/AA fremfor en hund med epilepsi, hjertefeil, immunsvikt, wobbler og alle de andre sykdommene som en hund kan få, som hunden enten dør av eller må avlives p.g.a.

Det er ytterst sjelden at en hund må avlives av _dyrevernmessige hensyn_ p.g.a. HD/AA. Uansett hva dere andre måtte mene, så er det slik, da det er mange måter å behandle en hund med HD/AA på og man kan også avpasse mosjonen etter graden av HD/AA, for ikke å snakke om å fôre riktig fra man får valpen i hus. Jeg vet at jeg gjentar ting jeg har skrevet tidligere, men jeg synes altså at det blir satt altfor mye fokus på HD/AA.

Skrevet

Hei

Du har nok rett i at dette med HD har blitt hauset mye opp de senere år. Og da er det ikke rart at potensielle valpekjøpere er skeptiske, det er "testingens makt" det.. En hund vi hadde tidligere ble testet til C uten at vi hadde sett tegn til plager hverken før eller etter. Allikevell er jeg nok av de som bli påvirka av alle oppslag og info om hd når jeg nå skal kjøpe valp.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det kommer jo helt og holdent an på rasen, rasen størrelse ( i antall), utvalg av avlsdyr og den generelle tilstanden på angjeldende rase (hvorvidt de faktisk blir plaget om de har HD osv.) .......

For egen del er det helt uaktuelt å avle på noe dårligere B - dette til tross for at jeg driver med en rase som er relativt liten og lett (en normalstor hannhund veier 25-30 kilo) og de blir skjelden plaget av en HD diagnose. Jeg driver jo med en rase som ikke er veldig stor - men hvor mange faktisk røntger fordi vi ønsker å vite status - og forekomsten av HD/AA er liten og sånn vil vi ha det også i fremtiden.

At vi velger å ikke avle på hunder med HD betyr ikke - slik Aud indikerer - at man da må avle på individer med epilepsi, allergi osv. ... for det er jo selvsagt ikke sånn at alle hunder som ikke har HD har andre defekter. Selv innen en rase som ikke er veldig utbredt (i forhold til andre raser liksom) så er forekomsten av friske individer såpass stor at vi ikke behøver å avle på hunder med defekter og sykdommer. Heldigvis.

Joda - en kalkulert risiko er enhver parring - men dog er det relativt enkelt å styre unna de største fellene - selv med en liten popurlasjon av rasen.

På schæfer, rottweiler, dobermann, golden osv. - synes jeg det blir for dumt. Rett nok så er forekomsten av HD såpass høy for disse rasene at det nok kan føre til noe vanskeligheter å finne individer fra friske linjer - men jeg mener fortsatt at det bør være mulig.

Å si at det ikke gjør noe å avle på HD synes jeg er idiotisk - jeg har vært vitne til relativt mange som oppgjennom har mått avlive sine hunder grunnet nettopp HD - av rasene Schæfer, golden, rottweiler, labrador til å kjøpe den selv om enkelte veterinærer hevder at det for mange ikke har noen betydning.

En C er kanskje ikke noen krise - men når det blir D og E så er det ikke spesielt heldig.

Dersom man skal forsvare avl på individer med HD så skal det individet være så eksepsjonelt at det omtrent ikke finnes maken innenfor rasen - den må ha andre egenskaper som gjør at det vil være ett enormt tap om individet ikke brukes i avl - og da holder det ikke med en CK på utstilling eller at eieren av hunden sier den er fantastisk - da må det være eksepsjonelt mener nå jeg.

Det eller at rasen antallsmessig er så liten at genpoolen er så snever at man faktisk må vurdere å bruke affiserte individer i avl for å beholde bredden i avlsbasen. (men det betyr ikke at ett individ med HD bør spy ut kull på kull på kull på kull - for det øker ikke bredden i avlsbasen, det skaper bare mer innsnevring)

Så - er du på jakt etter valp nå og det er en rase det finnes mange av - så bør du finne ett kull etter frirøntgede foreldre - i alle fall dersom rasen er over middels stor.

Skrevet

Jeg syns ikke man skal avle på noe mer enn fri, altså A og B. Vet ikke hvor kvalifisert til å uttale meg jeg er, jeg er langt ifra noen oppdretter, men jeg har jo mine tanker.

Jeg syns det er veldig feil å avle på en irsk ulvehund med D - men det blir gjort fordi hannhunden er så ekstremt eksteriørmessig god. Og da syns jeg det blir feil. Avler man på HD, får man mer av det, og så blir det kanskje en belastning for rasen uten at det hadde trengt å være sånn.

Noen raser har det vel verre med HD enn andre.. Det er jo forskjell på en hund med rette ben og en schæfer, bare for å ta ett eksempel. Belastningen blir vel annerledes?

Skrevet

Kommer helt ann på rase, utvalg og type hund. En stor og relativt tung hund, som det finnes mange av, eks. Rottweiler, mener jeg vil være lite klokt å bruk i avl, uasnett hvor god han er ellers. Man kan finne flotte representanter for rasen når den er såpass utbredt, uten å måtte avle på HD-hunder. Derimot i en rase med mindre populasjon, og gjerne med en litt annen bygning, vil jeg ikke si det er noen krise å avle på en C, eller til nød en D, men dette bør da oppdretter være 100% åpen om i forhold til valpekjøpere. Den ideelle avlen er selvsagt kun på goe, rasetypiske og friske dyr, både mentalt og fysisk.

Edit: skrivefeil

Skrevet

Det er vel like viktig hva som ligger i samme kull som foreldrene - er det flere med HD C eller dårligere, så vil jo en fri hund kunne gi like dårlige avkom i forhold til HD som den eneste med HD C i en ellers fri linje på mors/farssiden, har jeg lest.

"HD-indeks er jo også noe som NKK er i ferd med å vurdere, og som jeg vet det har vært mye snakk om noen ganger, limer inn noe her: NKK’s hovedstyreformann Eivind Mjærum, både innledet og avsluttet konferansen. Han tok utgangspunkt i at NKK var bundet av det internasjonale regelverket for hofteleddsdysplasi fra FCI. NKK vil kreve at veterinærer som skal røntge hunder for NKK, må ha gjennomgått kurs som NKK setter opp for dette formål.

Dessuten arbeider NKK med å lage veiledende HD-indekser for de raser som er mest berørt av HD.

Til grunn for disse HD-indeksene ligger arvbarhetsberegninger, og for hver enkelt hund beregnes det en avlsindeks.

Gjennomsnittet for rasen er 100. En hund med en indeks over gjennomsnittet,

bør pares med en hund med HD-indeks under gjennomsnittet,

slik at gjennomsnittet for hundenes indekser blir lik 100. Det er ennå ikke helt klart når dette kan iverksettes." (fra avlsseminar for norsk buhund).

Men alt har noe med MÅTEN man går frem på, les her:

http://www.tertzo.dk/page40.html

Der står det om hvordan man må regne ut slike avlsverdier samtidig som man sørger for å gi god rådgivning etc.

HD er ikke bare HD. Kan man avle på en måte som gjør at forekomsten på de sterkere gradene synker, så er det bra - for mens en C ikke er særlig plagsomt som oftest, så ER D og E langt verre, over tid. Hunder skal ha en god alderdom også...

Skrevet

Jeg syns ikke man skal avle på noe mer enn fri, altså A og B. Vet ikke hvor kvalifisert til å uttale meg jeg er, jeg er langt ifra noen oppdretter, men jeg har jo mine tanker.

Jeg syns det er veldig feil å avle på en irsk ulvehund med D - men det blir gjort fordi hannhunden er så ekstremt eksteriørmessig god. Og da syns jeg det blir feil. Avler man på HD, får man mer av det, og så blir det kanskje en belastning for rasen uten at det hadde trengt å være sånn.

Noen raser har det vel verre med HD enn andre.. Det er jo forskjell på en hund med rette ben og en schæfer, bare for å ta ett eksempel. Belastningen blir vel annerledes?

Her må jeg si meg enig med deg Julie.

Når det gjelder min egen rase er jeg 100% FOR å avle på HD-frie dyr. Jeg har selv sett hunder lide av HD. Så hvorfor man ikke skal kunne utelukke hunder med HD fra avel, forsåvidt også hunder med andre genetiske sykdommer, forstår ikke jeg helt. Heller en hund etter foreldre med små ekstriørfeil, enn fra foreldre med HD C, D eller E, da en hund med HD mister mye av bruksverdien.

Dette er jo mitt personlige syn, og er den tankegangen jeg har når jeg neste gang skal kjøpe meg hund. Men man må også se helheten i avelen, og se etter andre ting enn HD i tillegg. Blandt annet PRA, AA, osv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...