Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er OK hd-grad å avle videre på?


Bee

Recommended Posts

Skrevet

Har jo sett noen mener at man ikke trenger å hd-røntge, ikke trenger å bry seg om en middels grad etc. Men hva synes dere er akseptabelt å avle på? Vi skal kjøpe valp nå, for meg er A å foretrekke, men B er ikke gærent. Hadde kanskje valgt et annet kull om begge foreldrene har B. Er det bare unødvendig bekrymring, synes dere?

Skrevet

Har jo sett noen mener at man ikke trenger å hd-røntge, ikke trenger å bry seg om en middels grad etc. Men hva synes dere er akseptabelt å avle på? Vi skal kjøpe valp nå, for meg er A å foretrekke, men B er ikke gærent. Hadde kanskje valgt et annet kull om begge foreldrene har B. Er det bare unødvendig bekrymring, synes dere?

Ærlig talt, både A og B betyr at hunden er fri for HD, punktum!

Har ikke raseklubben noe krav om kjent HD status så trenger man strengt tatt ikke røntge avlsdyrene for å få registrert avkommene i NKK. Men for oppdretterens egen del kan det kanskje være en ide å røntge hvis rasen er plaget av HD/AA, selv om det ikke er noe krav. Man trenger jo ikke engang sende inn røntgenbildene til offisiell avlesning. Og hvis rasen ikke er plaget av HD/AA, så ser jeg faktisk ingen grunn til å røntge. Da kan man jo like godt sjekke hunden for all verdens mulig annet rart som en hund _kan_ få, men som rasen ikke er plaget av, slik som det ble nevnt i en annen tråd.

Grunnen til at det blir fokusert så mye på HD/AA er at dette er noe som er registrerbart og kan graderes. Takke meg til en hund med HD/AA fremfor en hund med epilepsi, hjertefeil, immunsvikt, wobbler og alle de andre sykdommene som en hund kan få, som hunden enten dør av eller må avlives p.g.a.

Det er ytterst sjelden at en hund må avlives av _dyrevernmessige hensyn_ p.g.a. HD/AA. Uansett hva dere andre måtte mene, så er det slik, da det er mange måter å behandle en hund med HD/AA på og man kan også avpasse mosjonen etter graden av HD/AA, for ikke å snakke om å fôre riktig fra man får valpen i hus. Jeg vet at jeg gjentar ting jeg har skrevet tidligere, men jeg synes altså at det blir satt altfor mye fokus på HD/AA.

Skrevet

Hei

Du har nok rett i at dette med HD har blitt hauset mye opp de senere år. Og da er det ikke rart at potensielle valpekjøpere er skeptiske, det er "testingens makt" det.. En hund vi hadde tidligere ble testet til C uten at vi hadde sett tegn til plager hverken før eller etter. Allikevell er jeg nok av de som bli påvirka av alle oppslag og info om hd når jeg nå skal kjøpe valp.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det kommer jo helt og holdent an på rasen, rasen størrelse ( i antall), utvalg av avlsdyr og den generelle tilstanden på angjeldende rase (hvorvidt de faktisk blir plaget om de har HD osv.) .......

For egen del er det helt uaktuelt å avle på noe dårligere B - dette til tross for at jeg driver med en rase som er relativt liten og lett (en normalstor hannhund veier 25-30 kilo) og de blir skjelden plaget av en HD diagnose. Jeg driver jo med en rase som ikke er veldig stor - men hvor mange faktisk røntger fordi vi ønsker å vite status - og forekomsten av HD/AA er liten og sånn vil vi ha det også i fremtiden.

At vi velger å ikke avle på hunder med HD betyr ikke - slik Aud indikerer - at man da må avle på individer med epilepsi, allergi osv. ... for det er jo selvsagt ikke sånn at alle hunder som ikke har HD har andre defekter. Selv innen en rase som ikke er veldig utbredt (i forhold til andre raser liksom) så er forekomsten av friske individer såpass stor at vi ikke behøver å avle på hunder med defekter og sykdommer. Heldigvis.

Joda - en kalkulert risiko er enhver parring - men dog er det relativt enkelt å styre unna de største fellene - selv med en liten popurlasjon av rasen.

På schæfer, rottweiler, dobermann, golden osv. - synes jeg det blir for dumt. Rett nok så er forekomsten av HD såpass høy for disse rasene at det nok kan føre til noe vanskeligheter å finne individer fra friske linjer - men jeg mener fortsatt at det bør være mulig.

Å si at det ikke gjør noe å avle på HD synes jeg er idiotisk - jeg har vært vitne til relativt mange som oppgjennom har mått avlive sine hunder grunnet nettopp HD - av rasene Schæfer, golden, rottweiler, labrador til å kjøpe den selv om enkelte veterinærer hevder at det for mange ikke har noen betydning.

En C er kanskje ikke noen krise - men når det blir D og E så er det ikke spesielt heldig.

Dersom man skal forsvare avl på individer med HD så skal det individet være så eksepsjonelt at det omtrent ikke finnes maken innenfor rasen - den må ha andre egenskaper som gjør at det vil være ett enormt tap om individet ikke brukes i avl - og da holder det ikke med en CK på utstilling eller at eieren av hunden sier den er fantastisk - da må det være eksepsjonelt mener nå jeg.

Det eller at rasen antallsmessig er så liten at genpoolen er så snever at man faktisk må vurdere å bruke affiserte individer i avl for å beholde bredden i avlsbasen. (men det betyr ikke at ett individ med HD bør spy ut kull på kull på kull på kull - for det øker ikke bredden i avlsbasen, det skaper bare mer innsnevring)

Så - er du på jakt etter valp nå og det er en rase det finnes mange av - så bør du finne ett kull etter frirøntgede foreldre - i alle fall dersom rasen er over middels stor.

Skrevet

Jeg syns ikke man skal avle på noe mer enn fri, altså A og B. Vet ikke hvor kvalifisert til å uttale meg jeg er, jeg er langt ifra noen oppdretter, men jeg har jo mine tanker.

Jeg syns det er veldig feil å avle på en irsk ulvehund med D - men det blir gjort fordi hannhunden er så ekstremt eksteriørmessig god. Og da syns jeg det blir feil. Avler man på HD, får man mer av det, og så blir det kanskje en belastning for rasen uten at det hadde trengt å være sånn.

Noen raser har det vel verre med HD enn andre.. Det er jo forskjell på en hund med rette ben og en schæfer, bare for å ta ett eksempel. Belastningen blir vel annerledes?

Skrevet

Kommer helt ann på rase, utvalg og type hund. En stor og relativt tung hund, som det finnes mange av, eks. Rottweiler, mener jeg vil være lite klokt å bruk i avl, uasnett hvor god han er ellers. Man kan finne flotte representanter for rasen når den er såpass utbredt, uten å måtte avle på HD-hunder. Derimot i en rase med mindre populasjon, og gjerne med en litt annen bygning, vil jeg ikke si det er noen krise å avle på en C, eller til nød en D, men dette bør da oppdretter være 100% åpen om i forhold til valpekjøpere. Den ideelle avlen er selvsagt kun på goe, rasetypiske og friske dyr, både mentalt og fysisk.

Edit: skrivefeil

Skrevet

Det er vel like viktig hva som ligger i samme kull som foreldrene - er det flere med HD C eller dårligere, så vil jo en fri hund kunne gi like dårlige avkom i forhold til HD som den eneste med HD C i en ellers fri linje på mors/farssiden, har jeg lest.

"HD-indeks er jo også noe som NKK er i ferd med å vurdere, og som jeg vet det har vært mye snakk om noen ganger, limer inn noe her: NKK’s hovedstyreformann Eivind Mjærum, både innledet og avsluttet konferansen. Han tok utgangspunkt i at NKK var bundet av det internasjonale regelverket for hofteleddsdysplasi fra FCI. NKK vil kreve at veterinærer som skal røntge hunder for NKK, må ha gjennomgått kurs som NKK setter opp for dette formål.

Dessuten arbeider NKK med å lage veiledende HD-indekser for de raser som er mest berørt av HD.

Til grunn for disse HD-indeksene ligger arvbarhetsberegninger, og for hver enkelt hund beregnes det en avlsindeks.

Gjennomsnittet for rasen er 100. En hund med en indeks over gjennomsnittet,

bør pares med en hund med HD-indeks under gjennomsnittet,

slik at gjennomsnittet for hundenes indekser blir lik 100. Det er ennå ikke helt klart når dette kan iverksettes." (fra avlsseminar for norsk buhund).

Men alt har noe med MÅTEN man går frem på, les her:

http://www.tertzo.dk/page40.html

Der står det om hvordan man må regne ut slike avlsverdier samtidig som man sørger for å gi god rådgivning etc.

HD er ikke bare HD. Kan man avle på en måte som gjør at forekomsten på de sterkere gradene synker, så er det bra - for mens en C ikke er særlig plagsomt som oftest, så ER D og E langt verre, over tid. Hunder skal ha en god alderdom også...

Skrevet

Jeg syns ikke man skal avle på noe mer enn fri, altså A og B. Vet ikke hvor kvalifisert til å uttale meg jeg er, jeg er langt ifra noen oppdretter, men jeg har jo mine tanker.

Jeg syns det er veldig feil å avle på en irsk ulvehund med D - men det blir gjort fordi hannhunden er så ekstremt eksteriørmessig god. Og da syns jeg det blir feil. Avler man på HD, får man mer av det, og så blir det kanskje en belastning for rasen uten at det hadde trengt å være sånn.

Noen raser har det vel verre med HD enn andre.. Det er jo forskjell på en hund med rette ben og en schæfer, bare for å ta ett eksempel. Belastningen blir vel annerledes?

Her må jeg si meg enig med deg Julie.

Når det gjelder min egen rase er jeg 100% FOR å avle på HD-frie dyr. Jeg har selv sett hunder lide av HD. Så hvorfor man ikke skal kunne utelukke hunder med HD fra avel, forsåvidt også hunder med andre genetiske sykdommer, forstår ikke jeg helt. Heller en hund etter foreldre med små ekstriørfeil, enn fra foreldre med HD C, D eller E, da en hund med HD mister mye av bruksverdien.

Dette er jo mitt personlige syn, og er den tankegangen jeg har når jeg neste gang skal kjøpe meg hund. Men man må også se helheten i avelen, og se etter andre ting enn HD i tillegg. Blandt annet PRA, AA, osv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...