Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er OK hd-grad å avle videre på?


Bee

Recommended Posts

Skrevet

Har jo sett noen mener at man ikke trenger å hd-røntge, ikke trenger å bry seg om en middels grad etc. Men hva synes dere er akseptabelt å avle på? Vi skal kjøpe valp nå, for meg er A å foretrekke, men B er ikke gærent. Hadde kanskje valgt et annet kull om begge foreldrene har B. Er det bare unødvendig bekrymring, synes dere?

Skrevet

Har jo sett noen mener at man ikke trenger å hd-røntge, ikke trenger å bry seg om en middels grad etc. Men hva synes dere er akseptabelt å avle på? Vi skal kjøpe valp nå, for meg er A å foretrekke, men B er ikke gærent. Hadde kanskje valgt et annet kull om begge foreldrene har B. Er det bare unødvendig bekrymring, synes dere?

Ærlig talt, både A og B betyr at hunden er fri for HD, punktum!

Har ikke raseklubben noe krav om kjent HD status så trenger man strengt tatt ikke røntge avlsdyrene for å få registrert avkommene i NKK. Men for oppdretterens egen del kan det kanskje være en ide å røntge hvis rasen er plaget av HD/AA, selv om det ikke er noe krav. Man trenger jo ikke engang sende inn røntgenbildene til offisiell avlesning. Og hvis rasen ikke er plaget av HD/AA, så ser jeg faktisk ingen grunn til å røntge. Da kan man jo like godt sjekke hunden for all verdens mulig annet rart som en hund _kan_ få, men som rasen ikke er plaget av, slik som det ble nevnt i en annen tråd.

Grunnen til at det blir fokusert så mye på HD/AA er at dette er noe som er registrerbart og kan graderes. Takke meg til en hund med HD/AA fremfor en hund med epilepsi, hjertefeil, immunsvikt, wobbler og alle de andre sykdommene som en hund kan få, som hunden enten dør av eller må avlives p.g.a.

Det er ytterst sjelden at en hund må avlives av _dyrevernmessige hensyn_ p.g.a. HD/AA. Uansett hva dere andre måtte mene, så er det slik, da det er mange måter å behandle en hund med HD/AA på og man kan også avpasse mosjonen etter graden av HD/AA, for ikke å snakke om å fôre riktig fra man får valpen i hus. Jeg vet at jeg gjentar ting jeg har skrevet tidligere, men jeg synes altså at det blir satt altfor mye fokus på HD/AA.

Skrevet

Hei

Du har nok rett i at dette med HD har blitt hauset mye opp de senere år. Og da er det ikke rart at potensielle valpekjøpere er skeptiske, det er "testingens makt" det.. En hund vi hadde tidligere ble testet til C uten at vi hadde sett tegn til plager hverken før eller etter. Allikevell er jeg nok av de som bli påvirka av alle oppslag og info om hd når jeg nå skal kjøpe valp.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det kommer jo helt og holdent an på rasen, rasen størrelse ( i antall), utvalg av avlsdyr og den generelle tilstanden på angjeldende rase (hvorvidt de faktisk blir plaget om de har HD osv.) .......

For egen del er det helt uaktuelt å avle på noe dårligere B - dette til tross for at jeg driver med en rase som er relativt liten og lett (en normalstor hannhund veier 25-30 kilo) og de blir skjelden plaget av en HD diagnose. Jeg driver jo med en rase som ikke er veldig stor - men hvor mange faktisk røntger fordi vi ønsker å vite status - og forekomsten av HD/AA er liten og sånn vil vi ha det også i fremtiden.

At vi velger å ikke avle på hunder med HD betyr ikke - slik Aud indikerer - at man da må avle på individer med epilepsi, allergi osv. ... for det er jo selvsagt ikke sånn at alle hunder som ikke har HD har andre defekter. Selv innen en rase som ikke er veldig utbredt (i forhold til andre raser liksom) så er forekomsten av friske individer såpass stor at vi ikke behøver å avle på hunder med defekter og sykdommer. Heldigvis.

Joda - en kalkulert risiko er enhver parring - men dog er det relativt enkelt å styre unna de største fellene - selv med en liten popurlasjon av rasen.

På schæfer, rottweiler, dobermann, golden osv. - synes jeg det blir for dumt. Rett nok så er forekomsten av HD såpass høy for disse rasene at det nok kan føre til noe vanskeligheter å finne individer fra friske linjer - men jeg mener fortsatt at det bør være mulig.

Å si at det ikke gjør noe å avle på HD synes jeg er idiotisk - jeg har vært vitne til relativt mange som oppgjennom har mått avlive sine hunder grunnet nettopp HD - av rasene Schæfer, golden, rottweiler, labrador til å kjøpe den selv om enkelte veterinærer hevder at det for mange ikke har noen betydning.

En C er kanskje ikke noen krise - men når det blir D og E så er det ikke spesielt heldig.

Dersom man skal forsvare avl på individer med HD så skal det individet være så eksepsjonelt at det omtrent ikke finnes maken innenfor rasen - den må ha andre egenskaper som gjør at det vil være ett enormt tap om individet ikke brukes i avl - og da holder det ikke med en CK på utstilling eller at eieren av hunden sier den er fantastisk - da må det være eksepsjonelt mener nå jeg.

Det eller at rasen antallsmessig er så liten at genpoolen er så snever at man faktisk må vurdere å bruke affiserte individer i avl for å beholde bredden i avlsbasen. (men det betyr ikke at ett individ med HD bør spy ut kull på kull på kull på kull - for det øker ikke bredden i avlsbasen, det skaper bare mer innsnevring)

Så - er du på jakt etter valp nå og det er en rase det finnes mange av - så bør du finne ett kull etter frirøntgede foreldre - i alle fall dersom rasen er over middels stor.

Skrevet

Jeg syns ikke man skal avle på noe mer enn fri, altså A og B. Vet ikke hvor kvalifisert til å uttale meg jeg er, jeg er langt ifra noen oppdretter, men jeg har jo mine tanker.

Jeg syns det er veldig feil å avle på en irsk ulvehund med D - men det blir gjort fordi hannhunden er så ekstremt eksteriørmessig god. Og da syns jeg det blir feil. Avler man på HD, får man mer av det, og så blir det kanskje en belastning for rasen uten at det hadde trengt å være sånn.

Noen raser har det vel verre med HD enn andre.. Det er jo forskjell på en hund med rette ben og en schæfer, bare for å ta ett eksempel. Belastningen blir vel annerledes?

Skrevet

Kommer helt ann på rase, utvalg og type hund. En stor og relativt tung hund, som det finnes mange av, eks. Rottweiler, mener jeg vil være lite klokt å bruk i avl, uasnett hvor god han er ellers. Man kan finne flotte representanter for rasen når den er såpass utbredt, uten å måtte avle på HD-hunder. Derimot i en rase med mindre populasjon, og gjerne med en litt annen bygning, vil jeg ikke si det er noen krise å avle på en C, eller til nød en D, men dette bør da oppdretter være 100% åpen om i forhold til valpekjøpere. Den ideelle avlen er selvsagt kun på goe, rasetypiske og friske dyr, både mentalt og fysisk.

Edit: skrivefeil

Skrevet

Det er vel like viktig hva som ligger i samme kull som foreldrene - er det flere med HD C eller dårligere, så vil jo en fri hund kunne gi like dårlige avkom i forhold til HD som den eneste med HD C i en ellers fri linje på mors/farssiden, har jeg lest.

"HD-indeks er jo også noe som NKK er i ferd med å vurdere, og som jeg vet det har vært mye snakk om noen ganger, limer inn noe her: NKK’s hovedstyreformann Eivind Mjærum, både innledet og avsluttet konferansen. Han tok utgangspunkt i at NKK var bundet av det internasjonale regelverket for hofteleddsdysplasi fra FCI. NKK vil kreve at veterinærer som skal røntge hunder for NKK, må ha gjennomgått kurs som NKK setter opp for dette formål.

Dessuten arbeider NKK med å lage veiledende HD-indekser for de raser som er mest berørt av HD.

Til grunn for disse HD-indeksene ligger arvbarhetsberegninger, og for hver enkelt hund beregnes det en avlsindeks.

Gjennomsnittet for rasen er 100. En hund med en indeks over gjennomsnittet,

bør pares med en hund med HD-indeks under gjennomsnittet,

slik at gjennomsnittet for hundenes indekser blir lik 100. Det er ennå ikke helt klart når dette kan iverksettes." (fra avlsseminar for norsk buhund).

Men alt har noe med MÅTEN man går frem på, les her:

http://www.tertzo.dk/page40.html

Der står det om hvordan man må regne ut slike avlsverdier samtidig som man sørger for å gi god rådgivning etc.

HD er ikke bare HD. Kan man avle på en måte som gjør at forekomsten på de sterkere gradene synker, så er det bra - for mens en C ikke er særlig plagsomt som oftest, så ER D og E langt verre, over tid. Hunder skal ha en god alderdom også...

Skrevet

Jeg syns ikke man skal avle på noe mer enn fri, altså A og B. Vet ikke hvor kvalifisert til å uttale meg jeg er, jeg er langt ifra noen oppdretter, men jeg har jo mine tanker.

Jeg syns det er veldig feil å avle på en irsk ulvehund med D - men det blir gjort fordi hannhunden er så ekstremt eksteriørmessig god. Og da syns jeg det blir feil. Avler man på HD, får man mer av det, og så blir det kanskje en belastning for rasen uten at det hadde trengt å være sånn.

Noen raser har det vel verre med HD enn andre.. Det er jo forskjell på en hund med rette ben og en schæfer, bare for å ta ett eksempel. Belastningen blir vel annerledes?

Her må jeg si meg enig med deg Julie.

Når det gjelder min egen rase er jeg 100% FOR å avle på HD-frie dyr. Jeg har selv sett hunder lide av HD. Så hvorfor man ikke skal kunne utelukke hunder med HD fra avel, forsåvidt også hunder med andre genetiske sykdommer, forstår ikke jeg helt. Heller en hund etter foreldre med små ekstriørfeil, enn fra foreldre med HD C, D eller E, da en hund med HD mister mye av bruksverdien.

Dette er jo mitt personlige syn, og er den tankegangen jeg har når jeg neste gang skal kjøpe meg hund. Men man må også se helheten i avelen, og se etter andre ting enn HD i tillegg. Blandt annet PRA, AA, osv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...