Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heihei☺️

Vi har en nydelig labbefrøken på 9 mnd. Hun er relativt god på å høre etter, lærer kommandoer veldig kjapt, er veldig trygg på alle hun møter. Hun går som regel pent i bånd, men kan være litt ivrig når det kommer noen gående mot oss med en hund hun vil hilse på. Hun kan også plutselig finne ut at hun ikke vil gå videre, da kan hun stå der leeenge å bare se på feks noen som går fordi. Andre ganger legger hun seg ned og ikke vil gå videre. 
Inne er hun veldig rolig, ligger som regel og sover eller kikker rundt på hva som skjer rundt henne. 
Alle sier at å ha en labradorvalp/unghund skal være så sykt krevende, og at de ikke hører etter og er ekstremt viltre. Jeg opplever på ingen måte dette med min valp. Skjønner jo at hunder er forskjellige og alt det der, men det hadde vært gøy å høre litt om hvordan andre opplever/opplevde valpeperioden til sin labrador☺️ 

Noen som vil dele?

Skrevet

Har ikke labrador, men svarer likevel! Jeg har inntrykk av at retrievere ofte kan være noen håndfuller som valper/unghunder ut i fra hva jeg har hørt og sett, men det kan være store individuelle forskjeller når det gjelder hvordan hunder utvikler seg. De gangene i mitt liv jeg har blitt "løpt ned" av hunder, så har det stort sett vært unge labradorer eller golden'er som bobler over av energi, og ikke har lært seg å styre ordentlig enda. ? 

Men generelt sett for hunder, så er noen er veldig enkle som valper, men får en veldig heftig unghundfase. Noen er krevende som valper, og veldig greie som unghunder. Noen er enkle hele tiden, og andre er små pøbler i de første 2-3 årene.

Det er veldig vanlig at de er superflinke i noen måneder etter tannfellingen er helt over. Da har de lært mange regler, tennene klør ikke lenger, og pubertetspøblingen har ikke slått inn riktig enda. Min yngste var en engel frem til hun fylte året, så gikk hun løs på gardinene for første gang i sitt liv. ? Hun har heldigvis begynt å roe seg ned, men det ble ganske mange skritt tilbake i treningen når hun bikket 1 år.

  • Like 1
Skrevet

Min jaktlabvalp er en normal og aktiv valp med sine utfordringer som de fleste andre som må jobbes med, har f.eks måttet trene på av-knappen her og det jobbes fortsatt med selv om det er bedre (5 mnd). 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Hei!
Jeg har en Labradorgutt på 17 uker i hus og han er også veldig rolig av seg. Han blir veldig ivrig når vi møter folk eller andre hunder ute og vil hilse da, elsker kos og oppmerksomhet, men generellt veldig rolig. Han kan også bare sette seg ned og glane rundt på alt og ingenting når vi er ute, ser litt ut som om han grubler på store fundamentale livsspørsmål noen ganger :D 

Veterinæren lo av meg når jeg spurte hvordan jeg kunne få litt mer fart i han da labradorfolk vanligvis spør om det stikk motsatte, hvor er av-knappen!

Det er som du er inne på, og Pingeling skriver da, store individuelle forskjeller på hunder akkurat som med mennesker. Tror vi bare skal være glade for at de er rolige, jeg har også hørt og lest skrekkhistorier om labradorvalper.. Får se hvordan min blir når han er litt større :) 

  • Like 2
Skrevet
On 8/13/2023 at 12:22 PM, nem said:

 Han kan også bare sette seg ned og glane rundt på alt og ingenting når vi er ute, ser litt ut som om han grubler på store fundamentale livsspørsmål noen ganger :D 

Dette er noe mange valper gjør dette når det er mange inntrykk på en gang. Kjempefint at dere lar han få tid til å ta det innover seg i eget tempo, for han lærer utrolig mye av det! Det er også slitsomt (på en god måte!), så han vil sannsynligvis sove godt når han kommer hjem. Det er så koselig med valper som er små dagdrømmere. ❤️


 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...