Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

Jeg har en 8 år gammel tispe av blandingsrase. Under en rutineundersøkelse i går fant veterinæren en svulst "på størrelse med en ert" ved det ene juret. Veterinæren sa at jeg skulle følge med på den, over en måned eller flere, om den forsvant eller ble værende eller vokste. Hun sa at det kunne hende at svulsten bare var en tett melkekanal. 

Nå leser jeg i et innlegg her på hundesonen.no at andre veterinærer opererer svulster med en gang, selv om de ikke er store og selv om det kanskje bare er en tett melkekanal. 

Hva tenker dere? Veterinæren arbeider på et stort og anerkjent dyrehospital, så hennes ord skulle bety mye. Men bør jeg likevel sjekke med annen veterinær for sikkerhets skyld?

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker at du kan stole på dyrlegen din. En svulst er "bare" en kul, og det er ganske vanlig med kuler når hundene begynner å aldres. De fleste er ufarlige, og så lenge de ikke vokser og hunden ikke plages så er det ikke nødvendig med operasjon, tenker jeg.

Link to post
Share on other sites

To av mine tisper fikk påvist jursvulster når de var gamle (10-12år). I begge tilfellene sa vetr  at dette var saktevoksende svulster, hundene ville dø av helt andre årsaker. Dette stemte , begge ble spart for tunge, inngripende operasjoner , og ble veldig gamle før de måtte takke for seg v helt andre årsaker. Noen ganger er det nyttig å ha litt is i  magen.

Link to post
Share on other sites

Takk for at du deler dine erfaringer! Ja, veterinæren sa at man gjerne kastrerte tispa dersom jursvulster skulle fjernes - for å forebygge dannelse av flere svulster. Høres ganske tøft ut for hunden! Får bare håpe at svulsten hos min hund blir til å leve med. 

Link to post
Share on other sites

Jeg oppdaget en liten kul på det ene juret til tispen min når hun var 5 år. Dro til veterinær (veldig fornøyd med klinikken), og konklusjonen var da at for å finne ut med sikkerhet om det var godartet eller ondartet, var det beste å operer for så å sende den inn til prøve. Hun snakket vel også noe om at man kunne stikke en nål (?) inn for å sjekke, men man kunne ikke si noe med sikkerhet da.

Jeg valgte å operere den, i frykt for at det kunne være ondartet og da fare for spredning. Jeg ønsket å være på den sikre siden, og tanken på at den kunne vokse og eventuelt spre seg likte jeg ikke. Det skal også sies at jeg har hatt mye kreft innad familien min, som har gått både bra og dårlig, men det er nok en stor faktor for min del at jeg valgte å operere og slo meg ikke til ro med å bare se den an. Men det er jo ikke noe galt i å gjøre det heller, hvis veterinæren sier det er et alternativ. Tenker dette er individuelt på hva man selv kjenner etter er riktig.

Kulen hos min tispe var heldigvis godartet/ikke farlig, og alt gikk kjempefint :) Sånn sett kunne jeg nok latt den være, men det er som sagt ikke lett å vite heller i forkant av en operasjon. Hadde tispen min vært eldre, er det ikke sikkert jeg hadde operert henne heller, pga. påkjenningen, men hun var jo relativt ung når dette skjedde så jeg følte meg trygg på at det kom til å gå bra under selve operasjonen (selv om det selvsagt alltid er en risiko med slike operasjoner).

Tenker det høres lurt ut å se det an om den vokser eller ikke i deres tilfelle - jeg hadde nok valgt det samme selv hvis jeg oppdaget en ny kul på min tipse nå, siden hun er blitt 9 år.

Link to post
Share on other sites

Takk for svaret ditt! Ja, frykten spiller inn her, og jeg skjønner godt at den spilte en rolle for deg, med dine erfaringer. Godt å høre at den svulsten var godartet! 

Engster meg jo også for at jeg ikke blir flink nok til å kjenne og vurdere om svulsten vokser. Så tenker at jeg kontakter veterinæren om en måneds tid for å få henne til å vurdere...så får hun heller synes jeg er ei masekråke. :)

 

Link to post
Share on other sites

Her opererte de med en gang de fant kul hos min da 7-8 år gamle tispe. Hvis kulen er godartet har den likevel potensiale til å bli ondartet, og det vil man normalt sett ikke oppdage før det har rukket å spre seg (hvis man først har fått vite den var godartet). Derfor foretrekker de å operere bort godartede kuler også.

Dyrleger landet rundt har veldig forskjellige meninger rundt hvordan man behandler jursvulst, og da blir det egentlig opp til deg hva du mener er rett å gjøre for deg og din hund. Det handler om alt fra hundens alder, helse, risiko ved narkose, til din egen økonomiske situasjon. I disse dager er kanskje dyrlegene ekstra obs på at mange sliter økonomisk, og derfor er mer forsiktige med å være bombastiske i sine anbefalninger når det er en vurderingssak. Noe jeg i så fall setter stor pris på, for det burde være normen.

 

Link to post
Share on other sites

Takk for at du deler din erfaring. Det er jo skrekkelig vanskelig å bestemme slikt selv...

Veterinæren anbefalte altså at jeg så det an en måned (eventuelt flere). Så  jeg ser an denne anbefalte måneden, og tar kontakt med henne da - hvis jeg fortsatt kjenner kul. 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Heisannsveisann, liten stund siden nå det var noe lyd fra oss. Jeg tenker titt og ofte på det, men finner liksom ikke helt tiden altid til å skrive å være så aktiv. Er så mye som skjer i livet og merker at tiden med mye PC-sitting liksom er forbi, hehe. Siden sist har vi vært på sommerferie, roadtrip på Sørlandet. Da hadde vi med oss bare Kiska og Haru, og lot Logi være hjemme på pass. Det ble slik litt av ulike årsaker i år, ettersom det er begrenset med plass i bobilen, Haru som var valp og krevde en del samt at Kiska er en hund som rett og slett også krever en del. Neste år satser vi på at alle 3 kan være med! Men Logi led ingen nød og storkoste seg hos "besteforeldre". Ellers går mye av tiden til oppussing. Jeg bor i et gammelt hus og vi totalrenoverer stua, så det krever sitt (+ enkel oppussing ellers i huset), og jeg får ikke gjort så mye alene heller (noe selvsagt) så det tar litt ekstra tid fordi det må passe for de som hjelper og. Men ja, da er det ikke så mye tid å ta av igjen, haha. Jeg og Haru jobber med grunnleggende øvelser imellom slaga, samt det hverdagslige som må trenes på selvsagt. Han har rukket å bli 7 måneder nå, og tiden går fort! Blitt en real pøbel også, så er veldig spent på tenåringsfasen kjenner jeg, nå den kicker inn for fult.  Nå går det jo fort mot jul, men etter nyttår skal vi legge inn mer gir på treningen også, så 2024 tror jeg blir et bra hundeår - jeg gleder meg! Deler noen bilder fra den siste tiden: Haru på tur i sommer hvor han fikk smake på bringebær og blåbær:   Her er vi på tur i sommer og går Tømmerrenna i Vennesla: Også fra i sommer hvor vi gikk en relativt kort men noe småkrevende tur opp til et utsiktspunkt ved Månafossen. Kiska poserer! Haru og Logi går godt overens og deler gjerne plass: Haru med bestevennen sin Olli (Finsk Lapphund) som er 1,5 måned yngre enn han. Her fra da Olli var på overnattingsbesøk, til deres store glede! Har har også blitt så stor nå at han har arvet det gamle halsbåndet til Elvis, min gamle hund. Med sin egen navntag selvsagt. Litt for stort enda sånn sett, men nå drukner han ikke helt i den hehe. Han kler den veldig godt også! Og veldig fint å kunne la slikt gå i arv og kjenner jeg.
    • Okei da skal jeg prøve på det å se om det funker bedre 
    • Så lenge han ikke er tynn så får han i seg nok mat. Men da ville jeg heller redusert mengden han får til hvert måltid.
    • Små trolla nærmer seg to år med stormskritt ❤️ Ela, Jøss og Nano er alle 3 øyelyst fri som voksene ❤️ og med det håper vi at både Jøss og Ela kan gi meg valper senere ❤️
    • Nei han er ikke tynn. Akkurat passe vill jeg si. Vi mater han bare 2 ganger om dagen da 3 og 4 ble alt for ofte for hannes del så funket bedre med 2. kan vere at det er for mye mat men han skulle jo ha spist mere enn bare 2 tugger per måltid? Jeg bruker å ta bort maten etter ei stund åsså får han ikke før neste måltid på kvelden men da kan han også spise di to tuggene som han spiste på morgen, av og til rører han det ikke i det hele tatt 😅
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...