Gå til innhold
Hundesonen.no

Pendlergjengen


Titovn
 Share

Recommended Posts

Hei og hopp, her er det lenge siden jeg har tittet innom. Ikke at jeg var så fryktelig aktiv tidligere heller, jeg syns nemlig forum var (og fortsatt er kanskje i liten grad), litt skummelt. Hjelper ikke at det er over nettet, dere er fortsatt fremmede for meg ?

Litt har selvsagt skjedd den siste tiden. Det er 8 år siden jeg skrev noe om hundene mine her inne, og jeg har fortsatt schäferhund-tispa Kiska - da var hun 1 år, så nå er hun blitt hele 9 år! Sjelevennen min Elvis (BC/Picard blanding) måtte jeg ta farvel med i 2018. Kiska har hatt sine utfordringer, så vi har dessverre ikke vært aktiv med hundetrening og konkurranser på mange år, men jeg har gått litt ulike kurs allikevel trass i.

Sånn ellers har jeg omskolert meg, blitt kontorrotte, kjøpt hus, funnet kjæreste på andre siden av fjorden og har altfor mye pågående på en gang akkurat nå, men det er jo gøy også da? Huset mitt pusses opp, og vi jakter på et småbruk sammen, og siden vi bor et par timer unna hverandre, inkludert ferge (Vestfold/Østfold) på ruta, så pendler jeg spesielt jeg mye mellom de to stedene - derav tittelen. For det er ikke bare hunder som blir med på pendlingen, det er en håndfull kaniner og. Men det er ikke de jeg skal presentere her ?

I 2021 fikk kjæresten en hund, og i år var det jaggu min tur til å få en ny liten tass, og nå satser jeg på å komme tilbake til både hundetrening og konkurranser igjen etter mange år!! Også havnet jeg tilbake her da, og selv om aktiviteten her er blitt laber med åra ser jeg, så tenkte jeg det kunne være gøy å skrive om dem allikevel ?

Haru - Border Collie

Lille Haru har bare vært hos meg i noen dager, men en etterlengtet drøm om renraset BC har endelig gått i oppfyllelse! Det var ikke helt planlagt at jeg skulle ha valp helt enda, jeg skulle liksom gjøre meg ferdig med mye andre greier som studier og oppussing. Jeg har riktignok lengtet tilbake til hundetrening i mange år, men det har ikke vært aktuelt å kvitte seg med Kiska bare pga. det. Men så dukket denne muligheten opp, og alle fibrene i kroppen min skrek "JA" og magefølelsen var ikke i tvil. Så jeg sa shit au, det ordner seg, også tror jeg kjæresten innså hva slags galskap han har begitt seg utpå, stakkars ? Haru kommer fra en oppdretter på Østlandet som driver med gjetning, men jeg kommer til å bruke han til sport og konkurranse. Skal dog ikke nekte for at det hadde vært gøy å prøve seg på gjeting og, men det er først og fremst agility jeg lengter tilbake til. Akkurat nå lærer vi å bli kjent alle mann, og jobber med de nye rutinene. Og siden jeg har en fantastisk arbeidsplass, har jeg det veldig fleksibelt med hjemmekontor, og jobber derfor hjemmefra den første perioden. Noen fordeler må det være å ha blitt kontorrotte da ? Gleder meg veldig til fremtiden med lille kålliputt!

Smàri av Alvedans "Logi" - Islandsk Fårehund

Logi er kjæresten sin hund, men også en stor del av hverdagen og livet mitt. Han er født i desember 2020. Logi sliter dessverre litt med mild seperasjonsangst (ingenting med at han er "koronahund" å gjøre, det var faktisk helt tilfeldig), og vi har derfor den siste tiden (nærmer seg kanskje året nå faktisk), byttet på å ha både Logi og Kiska hos oss. Litt sånn anna hver uke opplegg, hvor vi reiser å henter/leverer dem ved ferga. Veldig tungvidt selvfølgelig, men sånn er det. Det jobbes selvsagt med, men det går i veldig små museskritt, og han har det helt klart bedre sammen med Kiska. Logi har ikke noe spesielle planer, men kommer fra en oppdretter i Vestfold som også driver med agility. Jeg har ikke ønsket å gjøre særlig med han da han ikke er min hund og vi ikke bor sammen, men jeg har lånt han til et Hundetrenerutdannelse jeg tok i vinter. Og fort mulig Logi også blir med meg på treninger og konkurranser etter hvert som jeg kommer i gang igjen, det tror jeg han vil like! Men det blir nok lettere å få til akkurat det når vi flytter sammen, så i mellomtiden storkoser han seg som aktiv "familiehund" og friluftshund! Logi er en glad og herlig type som er med på alt, midt mellom all bråkingen hans. Det trenes også på ?

Kveåhagen's Ciska "Kiska" - Schäferhund

Kiska er så vidt nevnt i den gamle tråden min vet jeg, for den lagde jeg når hun også var valp og hadde akkurat flyttet inn. Kiska har slitt mye med usikkerhet mot folk, og har derfor fungert dårlig som trenings- og konkurransehund. De første årene i livet hennes gjorde vi det, og vi gikk ett år på FHS sammen hvor vi lærte mye. Men etter det året og tapet av Elvis, gikk ting gærent for meg personlig, av flere grunner. Jeg tok derfor et valg i 2019 å legge hundeplaner på hylla, og fokusere på meg og mitt, slik at jeg forhåpentligvis kunne komme meg på bena igjen. Jeg tror jeg helt klart kunne gjort mye aktivt med Kiska, men jeg innså at det ville kreve enormt av meg, og jeg ville ikke ha tid til noe annet, som ville sikre meg en utdanning, jobb og boplass (alt dette som jeg stod uten den gangen). Det var både vondt å kjipt å gi slipp på dette, jeg hadde jo drevet med hund i mange år. Men det var helt klart det riktige, for både meg og Kiska. Vi har kost oss masse på turer istedenfor, og blitt veldig glad i friluftslivet! Kiska har vært med på telt- og hengekøyeturer, vi har gått Skrimfjellet, Hardangervidda, Romsdalseggen, feriert i Norge både Vest, Øst, Midt og Nord. Vi har opplevd masse og ikke ligget på latsiden, selv om det ikke har vært konkurranser på oss. Nå er hun som sagt 9 år, men folk spør enda hvor ung hun er, for eneste som gir en indikasjon på alderen er de grå håra på snuta, hehe. Hun har gitt meg mange grå hår, og det har vært tøft en periode med alle utfordringene. Men ting ble heldigvis litt bedre når jeg og kjæresten traff hverandre - da fant nemlig Kiska sin sjelevenn, og de to sammen er så innmari flott å se ❤️ Og det har helt ærlig også avlastet meg en god del - jeg elsker hunden min, men det har vært slitsomt å ha et hundehold hvor mesteparten må tilrettelegges på ulike måter.

Oppsumert

Vi har da for tiden en flott trio, med ulike personligheter. Det er et hundehold som krever en del, men det går. Planen fremover å jobbe med Haru selvsagt, og vi starter opp på valpekurs snart. Logi og Kiska forblir "familiehunder" litt til, også får vi se hva Logi blir med på etter hvert når ting faller litt på plass. Haru vil være mitt største fokus, men både Kiska og Logi er som sagt en aktiv del av hverdagen og livet. Også satser vi på at småbruksdrømmen blir en realitet om ikke så altfor lenge - i mellomtiden så får pendlingen med både logrende haler og langører fortsette ?

rsz_1snapchat-1390179015.jpg

Logi-Sea (1).jpg

Kiska-Sun-Heather (2).jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I helga som var var jeg og venninnen min ute på campingtur, sammen med alle 3 bikkjene. Det ble Haru sin første natt ute, hvilket han tok kjempefint ? Turen i seg selv ble ikke så lang ettersom han bare er valpen enda, men en ca 1-1,3 km til og fra. Utsikt utover byen, og med lyd fra festivalen som var den helgen (hvem trenger billetter når man er lokalfolk si). Gjorde ikke så mye annet enn å slappe av med god mat og la hundene få herje fra seg. Haru brukte litt lang tid på å roe seg, veldig spennende og gøy på tur, men han sovnet til slutt i fanget mitt. Han fikk også ligge i hengekøya med meg, mens de andre hundene lå på bakken på sine egne underlag (ja, for jeg tar med meg ikke bare 1 men 2 underlag på korte turer, prinsesse Kiska må tross alt ha noe bra å ligge på ?). Veldig fint tur, men herregud så mye flått!! Vi sprayet oss og bikkjene også (de voksne får bravecto), men det var helt vilt. Verst på lille Logi stakkars, jeg plukket av han 37(!!) stk når vi kom hjem, levende og de som satt fast. Det er LENGE siden jeg har vært borti så ille med flått. Tok noen på både Kiska og Haru og, men ikke så ille mange.

Forøvrig går det bra ellers, men det er jaggu slitsomt med valp. Spesielt med en som ikke er så flink til å si i fra når han må på do bestandig ? Men det kommer seg vel etterhvert.

Haru hengekøye.JPG

Trioen.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Dagene rusler og går, og det er mye å henge fingrene i om dagen, med masse ulike ting som skal gjøres! Med Haru er det fokus på hverdagstrening, og rensligheten går mye bedre, og vi fortsetter å lære oss om det sosial og utforske ulike miljøer. Vi var innom en utstillingen i Moss forrige helg og fikk en smakebit på dette (stevnemiljøet, vi skal nok ikke på utstilling hehe), samt hilst på et par "tanter". Vi trener ellers på å gå pent i bånd, passering og bygger oss opp mot hjemme alene trening - han takler fint å være alene med hundene inne i huset litt mens jeg ordner litt raske ting ute i hagen, så dette lover godt! Jeg jobber ut denne uka og tar så ferie i 3 uker - da skal vi på en liten roadtrip på Sørlandet, før vi skal fortsette med oppussingen i huset, og da er planen å gå litt videre med hjemme alene treningen ?

Sånn ellers har Haru fått prøvd seg på sin første kajakk-tur, noe som gikk kjempebra! Han ble introdusert for den i hagen for litt siden, og nå var dte bare rolig frem og tilbake i vannet. Tror han vil takle det kjempefint, men vi bygger opp tryggheten. Jeg personlig er ikke noe fan av kajakk, ganske redd faktisk ? Så vi får se om jeg som eier også får jobbet med den tryggheten, haha. Kjæresten derimot liker å dra på kajakk-tur, så derfor viktig for oss at Haru forhåpentligvis liker og vil bære med på dette ?

Slenger med et par bilder, men ikke verdens beste kvalitet da de er tatt med telefonen min som begynner å bli gammel og har vært igjennom litt av hvert nå ?

IMG_20230730_150104.jpg

IMG_20230730_150143.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Heisannsveisann, liten stund siden nå det var noe lyd fra oss. Jeg tenker titt og ofte på det, men finner liksom ikke helt tiden altid til å skrive å være så aktiv. Er så mye som skjer i livet og merker at tiden med mye PC-sitting liksom er forbi, hehe.

Siden sist har vi vært på sommerferie, roadtrip på Sørlandet. Da hadde vi med oss bare Kiska og Haru, og lot Logi være hjemme på pass. Det ble slik litt av ulike årsaker i år, ettersom det er begrenset med plass i bobilen, Haru som var valp og krevde en del samt at Kiska er en hund som rett og slett også krever en del. Neste år satser vi på at alle 3 kan være med! Men Logi led ingen nød og storkoste seg hos "besteforeldre".

Ellers går mye av tiden til oppussing. Jeg bor i et gammelt hus og vi totalrenoverer stua, så det krever sitt (+ enkel oppussing ellers i huset), og jeg får ikke gjort så mye alene heller (noe selvsagt) så det tar litt ekstra tid fordi det må passe for de som hjelper og. Men ja, da er det ikke så mye tid å ta av igjen, haha.

Jeg og Haru jobber med grunnleggende øvelser imellom slaga, samt det hverdagslige som må trenes på selvsagt. Han har rukket å bli 7 måneder nå, og tiden går fort! Blitt en real pøbel også, så er veldig spent på tenåringsfasen kjenner jeg, nå den kicker inn for fult. 

Nå går det jo fort mot jul, men etter nyttår skal vi legge inn mer gir på treningen også, så 2024 tror jeg blir et bra hundeår - jeg gleder meg! Deler noen bilder fra den siste tiden:

Haru på tur i sommer hvor han fikk smake på bringebær og blåbær:

 

1905930475_Haruogbr.thumb.JPG.974a69b31b5187b81fecfa39fac95e63.JPG

Her er vi på tur i sommer og går Tømmerrenna i Vennesla:

33267969_Haruogtunnel.thumb.JPG.049f5f1e96bc00c6e8264c1b89b96aca.JPG

Også fra i sommer hvor vi gikk en relativt kort men noe småkrevende tur opp til et utsiktspunkt ved Månafossen. Kiska poserer!

406631867_KiskaogFoss.thumb.JPG.005d7ef4151c52788c500158727be467.JPG

Haru og Logi går godt overens og deler gjerne plass:

1510267343_HaruogLogi.JPG.8e21b5fe5c831723525f0d64374b6cb0.JPG

Haru med bestevennen sin Olli (Finsk Lapphund) som er 1,5 måned yngre enn han. Her fra da Olli var på overnattingsbesøk, til deres store glede!

1666477040_HaruogOlli.thumb.JPG.3b16dceaaa03dd93916b120afb90abfb.JPG

Har har også blitt så stor nå at han har arvet det gamle halsbåndet til Elvis, min gamle hund. Med sin egen navntag selvsagt. Litt for stort enda sånn sett, men nå drukner han ikke helt i den hehe. Han kler den veldig godt også! Og veldig fint å kunne la slikt gå i arv og kjenner jeg.

1580807096_Haruhalsbnd.thumb.JPG.18f3ea287cd0c7db5624394105d28c3d.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...