Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Vi har for et par uker siden, adoptert en husky /bordercollie tispe på 7, snart 8 måneder. 

Det har vært et tanke kjør, tatt litt tid før hun har roet seg. Hun er kjempe søt, kosete og leken. Veldig snill hund.

Utfordringen er at nå har hun to ganger skapt seg vanskelig iløpet  av tur. Hun klikker helt, napper og hopper. Vi har brukt bånd, men nå gått over til sele. 

Idag så klikket hun skikkelig, første gang jeg har opplevd det slik. Hun begynte med å bite i båndet og etterhvert nappet på meg. Jeg fikk rett og slett ikke roet henne ned. Jeg kom hjem med blåmerker på armen. Slev om hun ikke biter aggressivt,  bare napper så har hun skarpe tenner.

Jeg kan tenke meg kanskje vi har gått for langt på tur. Selv om det har vært i hennes tempo, fått pauser og drukket vann. Det er bare en tanke. Jeg har lest at husky valper skal gå max 40 min på tur i gangen. Noen sier at de kan gå skikkelige turer. Jeg blir ikke klok på dette.

Vi har alltid med godbiter på tur. Men det hjelper ikke når det blir slik. Jeg kjenner jeg gruer meg til neste tur... 

 

Noen tips og erfaringer ? 

Skrevet

Når en valp per 7-8 mnd så har jeg aldri tenkt på turlengde, innen rimelighetens grenser (hadde droppet Lars Monsen turer litt til). Husky er jo en solid turgåer som krever mer enn de fleste andre hunder, og border collie er en rase som krever mer mental stimuli enn de fleste andre raser, så helt teoretisk sett ville jeg nok tenkt understimulert eller bare midlertidig gira er mer sannsynlig enn overstimulert. 

Hvordan ser turene ut? Snuser hun mye, stopper hun for å se, eller er hun typen som bare går og går? Trener du på å gå pent? Går du en runde, eller snur du? Går du i skog og mark, by, park eller nabolag? Det jeg mener med det siste er å spørre hvor mye nytt hun må bearbeide på turen av luder, lukter, syn, andre mennesker og hunder. Har hun forresten hatt første løpetid?

Ser Simira har linket til flere tråder, og der er det sikkert mange gode råd, men det kan være greit å finne årsaken. Jeg tror kanskje jeg ville tatt kontakt med tidligere eier å hørt med dem om hun har brukt å gjøre sånn før, og hørt med dem om hva slags tur-regime og hjernetrim hun hadde der. Det er vanlig at hunder bruker et par uker på å bli varme i trøya i sitt nye hjem, og da er de ofte litt mer forsiktige. Når de blir ordentlig kjent med sin nye situasjon og nye familie, så utfolder de seg mer og finner på de ting som er naturlig for dem når de føler seg selvsikre of trygge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...