Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Vi har for et par uker siden, adoptert en husky /bordercollie tispe på 7, snart 8 måneder. 

Det har vært et tanke kjør, tatt litt tid før hun har roet seg. Hun er kjempe søt, kosete og leken. Veldig snill hund.

Utfordringen er at nå har hun to ganger skapt seg vanskelig iløpet  av tur. Hun klikker helt, napper og hopper. Vi har brukt bånd, men nå gått over til sele. 

Idag så klikket hun skikkelig, første gang jeg har opplevd det slik. Hun begynte med å bite i båndet og etterhvert nappet på meg. Jeg fikk rett og slett ikke roet henne ned. Jeg kom hjem med blåmerker på armen. Slev om hun ikke biter aggressivt,  bare napper så har hun skarpe tenner.

Jeg kan tenke meg kanskje vi har gått for langt på tur. Selv om det har vært i hennes tempo, fått pauser og drukket vann. Det er bare en tanke. Jeg har lest at husky valper skal gå max 40 min på tur i gangen. Noen sier at de kan gå skikkelige turer. Jeg blir ikke klok på dette.

Vi har alltid med godbiter på tur. Men det hjelper ikke når det blir slik. Jeg kjenner jeg gruer meg til neste tur... 

 

Noen tips og erfaringer ? 

Skrevet

Når en valp per 7-8 mnd så har jeg aldri tenkt på turlengde, innen rimelighetens grenser (hadde droppet Lars Monsen turer litt til). Husky er jo en solid turgåer som krever mer enn de fleste andre hunder, og border collie er en rase som krever mer mental stimuli enn de fleste andre raser, så helt teoretisk sett ville jeg nok tenkt understimulert eller bare midlertidig gira er mer sannsynlig enn overstimulert. 

Hvordan ser turene ut? Snuser hun mye, stopper hun for å se, eller er hun typen som bare går og går? Trener du på å gå pent? Går du en runde, eller snur du? Går du i skog og mark, by, park eller nabolag? Det jeg mener med det siste er å spørre hvor mye nytt hun må bearbeide på turen av luder, lukter, syn, andre mennesker og hunder. Har hun forresten hatt første løpetid?

Ser Simira har linket til flere tråder, og der er det sikkert mange gode råd, men det kan være greit å finne årsaken. Jeg tror kanskje jeg ville tatt kontakt med tidligere eier å hørt med dem om hun har brukt å gjøre sånn før, og hørt med dem om hva slags tur-regime og hjernetrim hun hadde der. Det er vanlig at hunder bruker et par uker på å bli varme i trøya i sitt nye hjem, og da er de ofte litt mer forsiktige. Når de blir ordentlig kjent med sin nye situasjon og nye familie, så utfolder de seg mer og finner på de ting som er naturlig for dem når de føler seg selvsikre of trygge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...