Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Vi har for et par uker siden, adoptert en husky /bordercollie tispe på 7, snart 8 måneder. 

Det har vært et tanke kjør, tatt litt tid før hun har roet seg. Hun er kjempe søt, kosete og leken. Veldig snill hund.

Utfordringen er at nå har hun to ganger skapt seg vanskelig iløpet  av tur. Hun klikker helt, napper og hopper. Vi har brukt bånd, men nå gått over til sele. 

Idag så klikket hun skikkelig, første gang jeg har opplevd det slik. Hun begynte med å bite i båndet og etterhvert nappet på meg. Jeg fikk rett og slett ikke roet henne ned. Jeg kom hjem med blåmerker på armen. Slev om hun ikke biter aggressivt,  bare napper så har hun skarpe tenner.

Jeg kan tenke meg kanskje vi har gått for langt på tur. Selv om det har vært i hennes tempo, fått pauser og drukket vann. Det er bare en tanke. Jeg har lest at husky valper skal gå max 40 min på tur i gangen. Noen sier at de kan gå skikkelige turer. Jeg blir ikke klok på dette.

Vi har alltid med godbiter på tur. Men det hjelper ikke når det blir slik. Jeg kjenner jeg gruer meg til neste tur... 

 

Noen tips og erfaringer ? 

Skrevet

Når en valp per 7-8 mnd så har jeg aldri tenkt på turlengde, innen rimelighetens grenser (hadde droppet Lars Monsen turer litt til). Husky er jo en solid turgåer som krever mer enn de fleste andre hunder, og border collie er en rase som krever mer mental stimuli enn de fleste andre raser, så helt teoretisk sett ville jeg nok tenkt understimulert eller bare midlertidig gira er mer sannsynlig enn overstimulert. 

Hvordan ser turene ut? Snuser hun mye, stopper hun for å se, eller er hun typen som bare går og går? Trener du på å gå pent? Går du en runde, eller snur du? Går du i skog og mark, by, park eller nabolag? Det jeg mener med det siste er å spørre hvor mye nytt hun må bearbeide på turen av luder, lukter, syn, andre mennesker og hunder. Har hun forresten hatt første løpetid?

Ser Simira har linket til flere tråder, og der er det sikkert mange gode råd, men det kan være greit å finne årsaken. Jeg tror kanskje jeg ville tatt kontakt med tidligere eier å hørt med dem om hun har brukt å gjøre sånn før, og hørt med dem om hva slags tur-regime og hjernetrim hun hadde der. Det er vanlig at hunder bruker et par uker på å bli varme i trøya i sitt nye hjem, og da er de ofte litt mer forsiktige. Når de blir ordentlig kjent med sin nye situasjon og nye familie, så utfolder de seg mer og finner på de ting som er naturlig for dem når de føler seg selvsikre of trygge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du forsøkt med bare en hund alene med en kattunge? Jeg har heller ingen erfaring med dette, men fra å introdusere miniatyr valp til voksen mellomstor hund. Det tok litt tid før de var gode venner. Jeg ser for meg at kanskje senior alene med en kattunge i fanget..? Samtidig øker det jo stress veldig om den andre holder konsert i rommet ved siden av.   Edit: Har du forsøkt kattungene i bur med hundene fri? Jeg husker det sjalusidrapet en rottweiler begikk på en toåring for noen år siden, hvor jeg er hellig overbevist om at måten de brukte buret på var en tungt medvirkende årsak. Når ungen kom på besøk ble hunden satt til side i bur i sitt eget hjem, i stua, mens mamsen dens ignorerte den og begikk kos og lek med ungen på gulvet og i sofaen rett foran den. Drapet ble begått en dag hunden var forvist til hagen mens ungen var inne med matmor og fikk forsyne seg selv fra fryseren midt i glaninga på hunden, hvorpå det bikket fullstendig over for den. Jeg tror ikke det var jakt, men ren sjalusi og ressursforsvar.
    • Riesenschnauzer krever ihvertfall ganske mye. Kanskje ned mot en time i uka som rent kjæledyr for å holde tovefri, korte poter, rent skjegg, ren stump og visuell sikt. En time høres lite ut, men det er et minimum, og plutselig mye om en er vant til stellfri pels. Skal en holde i korrekt utstillingspels kreves en del mer tid. Typisk rase en ikke skaffer seg om en tenker at den må friseres, men flott om en har en indre frisør som liker at den kan friseres. Profesjonellt utstillingsstell på riesen er kostbart fordi det er tidkrevende, men kan være verdt pengene om en bare skal stille noen få ganger. Ikke bare, bare å få til et jevnt og pent resultat.
    • Ja, Edeward er uvurderlig support. Super fornøyd med ham. Fordi han er krypt vil det aldri skuffe meg at han kanskje ikke engang er bygget til en Very Good (trang i fronten, en merkelig bue i ryggraden og keivete potestilling), men mentalt er han bare super.  Vi har gode naboer også. Tror ikke jeg hadde taklet dette like bra om jeg bodde mer øde og alene. Han er en livsglad gutt som vet å ha det gøy      
    • Jeg følger med på lynkart hver gang men det kan snu fort. Og det tar ett stykke å kjøre hjem om jeg ser det er ille. Det er også ofte det er meldt torden og Lyn og jeg blir hjemme med hundene også kommer det ikke torden og Lyn i det hele tatt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...