Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min håpefulle på snart 9mnd har en ugrei uvane vi sliter med å bli kvitt. Hun spiser bæsjen til vår andre hund. Da hun var mindre spiste hun også sin egen, noe hun heldigvis har gitt seg med.

Begge hundene har hatt fri tilgang på en stor inngjerdet hage som vi nå har laget et avgrenset område på slik at vi lettere kan fange opp om gamlefar må nummer to. Vi følger med så godt vi kan og plukker selvfølgelig opp med en gang vi ser noe. Hun er helt desperat og det blir et kappløp mellom ei drittspisende bikkje og meg med bæsjeposen i hånd.

Noen som har vært borti dette? Noe håp om at det gir seg når hun blir eldre?

Noe mer vi kan gjøre enn å fysisk hindre henne i å få fatt i det?

Kan legge til at hun er frisk og rask og godt stimulert på alle vis.

Håper noen har tips!

Skrevet

Koprofagi heter det vel. Det kan være at hun er syk på et el annet vis, eller at det er blitt en uvane. Hvordan sluttet hun å spise egen avføring? 

Tenker fysisk hindring er vel det beste. Ikke la henne få fri tilgang til etegilde? Ta gamlefar ut på do først, før de får være ute sammen.

Skrevet
12 minutter siden, Tallyho skrev:

Koprofagi heter det vel. Det kan være at hun er syk på et el annet vis, eller at det er blitt en uvane. Hvordan sluttet hun å spise egen avføring? 

Tenker fysisk hindring er vel det beste. Ikke la henne få fri tilgang til etegilde? Ta gamlefar ut på do først, før de får være ute sammen.

Sin egen sluttet hun å spise helt av seg selv. Virker som hun rett og slett fikk smaken på kameratens variant i stedet ?

Hun feiler ingenting fysisk og spiser godt når hun blir foret 3 ganger om dagen. 
Håper virkelig hun vokser av seg dette. Noe ekkelt å sitte med morgenkaffen mens hun forsøker å forsyne seg med en varm en rett fra «krana».

Skrevet

En av ungdommene  mine drev på sånn, koste seg med dritten fra resten av flokken. I vårt tilfelle var løsningen veldig enkel, jeg byttet for. Da  avtok problemet, og i voksen alder var det nesten slutt på denne grisete uvanen.

 

Skrevet
2 timer siden, patricia skrev:

En av ungdommene  mine drev på sånn, koste seg med dritten fra resten av flokken. I vårt tilfelle var løsningen veldig enkel, jeg byttet for. Da  avtok problemet, og i voksen alder var det nesten slutt på denne grisete uvanen.

 

Så bra at det løste seg! 
Her spiser de to forskjellig for. Han eldste er 13år og spiser senior lavkalori for mens bæsjsgomleren, hun spiser valpefor.

Hvem bør jeg forsøke å bytte på? Hans?

Skrevet
11 timer siden, Quickstep skrev:

Så bra at det løste seg! 
Her spiser de to forskjellig for. Han eldste er 13år og spiser senior lavkalori for mens bæsjsgomleren, hun spiser valpefor.

Hvem bør jeg forsøke å bytte på? Hans?

Jeg byttet for på alle, sånn for sikkerhets skyld. Og det funket.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...