Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min håpefulle på snart 9mnd har en ugrei uvane vi sliter med å bli kvitt. Hun spiser bæsjen til vår andre hund. Da hun var mindre spiste hun også sin egen, noe hun heldigvis har gitt seg med.

Begge hundene har hatt fri tilgang på en stor inngjerdet hage som vi nå har laget et avgrenset område på slik at vi lettere kan fange opp om gamlefar må nummer to. Vi følger med så godt vi kan og plukker selvfølgelig opp med en gang vi ser noe. Hun er helt desperat og det blir et kappløp mellom ei drittspisende bikkje og meg med bæsjeposen i hånd.

Noen som har vært borti dette? Noe håp om at det gir seg når hun blir eldre?

Noe mer vi kan gjøre enn å fysisk hindre henne i å få fatt i det?

Kan legge til at hun er frisk og rask og godt stimulert på alle vis.

Håper noen har tips!

Skrevet

Koprofagi heter det vel. Det kan være at hun er syk på et el annet vis, eller at det er blitt en uvane. Hvordan sluttet hun å spise egen avføring? 

Tenker fysisk hindring er vel det beste. Ikke la henne få fri tilgang til etegilde? Ta gamlefar ut på do først, før de får være ute sammen.

Skrevet
12 minutter siden, Tallyho skrev:

Koprofagi heter det vel. Det kan være at hun er syk på et el annet vis, eller at det er blitt en uvane. Hvordan sluttet hun å spise egen avføring? 

Tenker fysisk hindring er vel det beste. Ikke la henne få fri tilgang til etegilde? Ta gamlefar ut på do først, før de får være ute sammen.

Sin egen sluttet hun å spise helt av seg selv. Virker som hun rett og slett fikk smaken på kameratens variant i stedet ?

Hun feiler ingenting fysisk og spiser godt når hun blir foret 3 ganger om dagen. 
Håper virkelig hun vokser av seg dette. Noe ekkelt å sitte med morgenkaffen mens hun forsøker å forsyne seg med en varm en rett fra «krana».

Skrevet

En av ungdommene  mine drev på sånn, koste seg med dritten fra resten av flokken. I vårt tilfelle var løsningen veldig enkel, jeg byttet for. Da  avtok problemet, og i voksen alder var det nesten slutt på denne grisete uvanen.

 

Skrevet
2 timer siden, patricia skrev:

En av ungdommene  mine drev på sånn, koste seg med dritten fra resten av flokken. I vårt tilfelle var løsningen veldig enkel, jeg byttet for. Da  avtok problemet, og i voksen alder var det nesten slutt på denne grisete uvanen.

 

Så bra at det løste seg! 
Her spiser de to forskjellig for. Han eldste er 13år og spiser senior lavkalori for mens bæsjsgomleren, hun spiser valpefor.

Hvem bør jeg forsøke å bytte på? Hans?

Skrevet
11 timer siden, Quickstep skrev:

Så bra at det løste seg! 
Her spiser de to forskjellig for. Han eldste er 13år og spiser senior lavkalori for mens bæsjsgomleren, hun spiser valpefor.

Hvem bør jeg forsøke å bytte på? Hans?

Jeg byttet for på alle, sånn for sikkerhets skyld. Og det funket.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...