Gå til innhold
Hundesonen.no

Samboer bryr seg ikke om hunden har vondt


Recommended Posts

Skrevet

Hadde en episode tidligere i dag der hunden vår fikk vondt etter vi kastet ball. Det som skjedde var at hunden sprang etter ballen, og plutselig bråstoppet og begynte å pipe veldig og haltet på ene bakfoten. hunden klarte ikke å gå som før og var utrolig forvirret stakkars, men samboer nekter å ta med hunden til vet, da han mener at det vil gå over av seg selv, og at hun sikkert bare har strekt noe. Hunden piper ikke nå, og har ikke vondt når jeg undersøker beinet, men haltinga er der, og hun har halen mellom beina og er veldig rolig. jeg mener vi bør dra til vetrinær, men samboer mener vi har brukt nok penger til dyrlegen i det siste

Skrevet

Halting er det som regel greit å se an en dag eller to, og samboer har rett i at det kan være en strekk. Det går som regel over av seg selv, men ville uansett tatt det litt med ro et par dager. Blir ikke hunden bedre i løpet av et par dager drar dere selvsagt til veterinær.

  • Like 2
Skrevet
14 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Halting er det som regel greit å se an en dag eller to, og samboer har rett i at det kan være en strekk. Det går som regel over av seg selv, men ville uansett tatt det litt med ro et par dager. Blir ikke hunden bedre i løpet av et par dager drar dere selvsagt til veterinær.

Selfølgelig, har bare aldri opplevd at hun har slik smerte, grusomt… hun klarer ikke å stå på baklabben sin.. 

Skrevet

Min hovedregel når det gjelder småskader eller ting som sannsynligvis går over av seg selv er at jeg venter et par dager, med mindre jeg ser at hunden har så store smerter at den trenger smertestillende. Hvis hunden ikke viser tegn til smerte når hun ligger/sitter/blir undersøkt, så tenker jeg at så lenge hun får være i ro så trenger hun ikke smertestillende. Vi halter også når vi har fått en strekk, uten at vi nødvendigvis drar til legen eller tar noe for det.  

Men det er selvfølgelig hvis almenntilstanden hennes er god, og at hun er typen som viser smerte. Siden hun har vært hos dyrlegen en del, så kjenner du kanskje til hvordan hun reagerer når hun har vondt? Jeg håper uansett at hun har det bedre etter en god natts søvn!
 

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde også sett an i et par dager i situasjonen du beskriver over. Det skjedde noe lignende med hunden min i sommer, han skulle hoppe opp på en steinmur i ganske stor fart, satset ikke høyt nok og fikk seg en skikkelig kræsj. Hylte i kræsjen og haltet etterpå og det virket ganske dramatisk med en gang, men det gikk fint over av seg selv og han ble undersøkt litt ekstra nøye neste gang vi var hos veterinæren. 

Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om at han har det vondt, men at jeg etterhvert har innsett at man ikke må løpe ned døra til veterinæren for hver minste ting (som jeg definitivt gjorde mine første par år som hundeeier) :)  

Skrevet

Jeg har en hund som av og til haltet og klynket, før hun var tilbake til normalen.

Da jeg tok henne med til veterinæren, mente de det var en sene eller noe som hoppet ut av sporet i kneet hennes, og det var først når hun haltet at hun fikk rettet ut beinet såpass at det kunne sprette på plass. Husker ikke hva det het, men det var visst en ganske enkel rutineoperasjon å få gjort noe med det.

I samråd med veterinæren skulle jeg se det an over litt tid, om det vedvarte eller skjedde oftere, men det har vel bare skjedd en eller to ganger på de to årene siden da.

Skrevet
6 minutes ago, Johammed said:

Jeg har en hund som av og til haltet og klynket, før hun var tilbake til normalen.

Da jeg tok henne med til veterinæren, mente de det var en sene eller noe som hoppet ut av sporet i kneet hennes, og det var først når hun haltet at hun fikk rettet ut beinet såpass at det kunne sprette på plass. Husker ikke hva det het, men det var visst en ganske enkel rutineoperasjon å få gjort noe med det.

I samråd med veterinæren skulle jeg se det an over litt tid, om det vedvarte eller skjedde oftere, men det har vel bare skjedd en eller to ganger på de to årene siden da.

Det høres ut som patellaluksasjon, og er ganske vanlig på en del små raser (og noe man prøver å avle bort).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...