Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, fikk oss en golden retriever valp for 5 uker siden som nå er 13 uker. Vi har også en annen malteser blanding her på 4kg og 6år. Malteser blandingen knurrer veldig mye på valpen, så vi lurte på om dere har noen tips og triks for å få henne til å slutte med dette. 

Skrevet

Det er andre her som kan svare mye bedre på dette enn meg. Men man må huske på at knurring er en del av hundens språk. Det kan være at den voksne hunden er usikker på en valp som er veldig aktiv og leken, og godt mulig større enn den eldre hunden nå. Så dere bør nok jobbe med å skjerme den eldste hunden slik at valpen ikke kan plage henne, og jobbe med at de skal bli trygge på hverandre. Om dere har en hundeklubb eller noe der dere bor, spør om råd der? Det er sikkert en del eldre tråder om liknende tema her på forumet, så gjør et søk og se om du kan finne noe?

  • Like 2
Skrevet

Knurring mellom hunder er et helt normalt avstandssøkende språk, og absolutt ikke uvanlig mellom voksen hund og valp. Med tanke på størrelsesforskjellen mener jeg også at det er kjempeviktig at valpen lærer seg å høre etter når den lille sier i fra. Både for å forhindre skader, men også for å gi dem mulighet til et godt forhold som voksne. En ung hund kan raskt lære seg at den kan pøble så mye den vil med en voksen hund som er mindre og svakere enn den selv, og hvis den lille begynner å bli redd, så vil det kunne forhindre at de får et godt forhold selv som voksne.

Situasjonen dere er i er forøvrig helt normal! Den voksne er ikke sur eller slem, den snakker rett og slett bare med store bokstaver til valpen. Det dere må gjøre er å passe på at valpen hører etter. Dersom han fortsetter å plage den voksne selv når hun knurrer, så må dere gå i mellom for å ta valpen vekk, ikke den voksne. Den voksne må nemlig lære seg at knurringen fungerer så hun slipper å flykte, og valpen må lære seg at knurring = slutt på leken. 

Siden størrelsesforskjellen er så stor så er det viktig å være flinke med treningen nå mens han fremdeles er relativt liten. 

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...