Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk Cocker Spaniel oppdrettere


Luggen
 Share

Recommended Posts

Håper på litt hjelp her :)

Etter 10 år som hundeløs begynner jeg så smått å bli klar for ny hund.

Tidligere hatt en Labrador som var verdens nydeligste og kaotiske og morsomste (men fra useriøst "oppdrett" og som kom med en rekke utfordringer grunnet det)

Pga størrelse og røyting så utgår Labrador denne gangen.

Jeg vurderer sterkt Engelsk Cocker Spaniel, men er skeptisk til det jeg leser om vokting og fryktaggresjon. Samt antall Cockere dom ligger ute til omplassering.

(Grunnet samboer og hans familie som er helt ukjent med hunder ville nok knurring eller voldsomme utfall oppleveles som skremmende og gjort at de kunne følt avstand til hunden, noe jeg ikke ønsker da det er viktig for meg at hunden er en selvfølge og velkommen på hytteturer og julefeiringen etc.)

Så spørsmålet er; er det realistisk å lete etter gode, mentale linjer og oppdrettere i Norge eller Sverige?

Hvor begynner man i såfall ?

Er det forskjell på tispe/hannhunder?

Dyrelegen jeg brukte nevnte en gang at røde Cocker var spesielt utsatt, er det noe hold i dette i dag?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Engelsk cocker er vel den skarpeste av spanielene, som er mye av grunnen til at jeg selv har valgt bort denne rasen. Hva med å gå litt opp i størrelse og heller gå for en engelsk springer? De har generelt bedre helse og er stødigere mentalt.

Tusen takk for svar!?

Det er helst størrelsen som gjør at Cocker blir vurdert fremfor Field og E.Springer spaniel.

(Vi er relativt sosiale tobeinte som ofte er med venner/familie på båtturer og hytteturer, og jeg er bekymret for at det kan bli et irritasjonsmoment for de andre hvis en blaut hund opptar en halv sitteplass eller hele båtgulvet eller bare får lov til å ligge på hyttegangen fordi den blir for "omfattende")

Så størrelsemessig er vi ute etter en "fang-hund", men med god nok fysikk til å tåle sykkelturer/dagsmarsjer på fjell/skiturer, med gemytt nærliggende en labrador.

Andre raser som vurderes er mellompuddel og dvergschnauzer, men er ikke heeelt klar for å utelukke Cocker spaniel uten å sjekke muligheten for å finne gode hunder i den rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er redd for vokting og knurring så ville jeg ligget langt unna schnauzer ihvertfall. Det er en vakthundrase med ymse gemytt. Da ville jeg nok heller sett til de andre selskapshund-rasene, bichon og lignende. Eller hva med sheltie?

Jeg ville kontaktet raseklubben og avlsrådet for hjelp, uansett rase egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...