Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Håper på litt hjelp her :)

Etter 10 år som hundeløs begynner jeg så smått å bli klar for ny hund.

Tidligere hatt en Labrador som var verdens nydeligste og kaotiske og morsomste (men fra useriøst "oppdrett" og som kom med en rekke utfordringer grunnet det)

Pga størrelse og røyting så utgår Labrador denne gangen.

Jeg vurderer sterkt Engelsk Cocker Spaniel, men er skeptisk til det jeg leser om vokting og fryktaggresjon. Samt antall Cockere dom ligger ute til omplassering.

(Grunnet samboer og hans familie som er helt ukjent med hunder ville nok knurring eller voldsomme utfall oppleveles som skremmende og gjort at de kunne følt avstand til hunden, noe jeg ikke ønsker da det er viktig for meg at hunden er en selvfølge og velkommen på hytteturer og julefeiringen etc.)

Så spørsmålet er; er det realistisk å lete etter gode, mentale linjer og oppdrettere i Norge eller Sverige?

Hvor begynner man i såfall ?

Er det forskjell på tispe/hannhunder?

Dyrelegen jeg brukte nevnte en gang at røde Cocker var spesielt utsatt, er det noe hold i dette i dag?

 

Skrevet

Engelsk cocker er vel den skarpeste av spanielene, som er mye av grunnen til at jeg selv har valgt bort denne rasen. Hva med å gå litt opp i størrelse og heller gå for en engelsk springer? De har generelt bedre helse og er stødigere mentalt.

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Engelsk cocker er vel den skarpeste av spanielene, som er mye av grunnen til at jeg selv har valgt bort denne rasen. Hva med å gå litt opp i størrelse og heller gå for en engelsk springer? De har generelt bedre helse og er stødigere mentalt.

Tusen takk for svar!?

Det er helst størrelsen som gjør at Cocker blir vurdert fremfor Field og E.Springer spaniel.

(Vi er relativt sosiale tobeinte som ofte er med venner/familie på båtturer og hytteturer, og jeg er bekymret for at det kan bli et irritasjonsmoment for de andre hvis en blaut hund opptar en halv sitteplass eller hele båtgulvet eller bare får lov til å ligge på hyttegangen fordi den blir for "omfattende")

Så størrelsemessig er vi ute etter en "fang-hund", men med god nok fysikk til å tåle sykkelturer/dagsmarsjer på fjell/skiturer, med gemytt nærliggende en labrador.

Andre raser som vurderes er mellompuddel og dvergschnauzer, men er ikke heeelt klar for å utelukke Cocker spaniel uten å sjekke muligheten for å finne gode hunder i den rasen.

Skrevet

Hvis du er redd for vokting og knurring så ville jeg ligget langt unna schnauzer ihvertfall. Det er en vakthundrase med ymse gemytt. Da ville jeg nok heller sett til de andre selskapshund-rasene, bichon og lignende. Eller hva med sheltie?

Jeg ville kontaktet raseklubben og avlsrådet for hjelp, uansett rase egentlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...