Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har overtatt en ung hannhund midlertidig på grunn av helseproblemer hos eier. Usikker på om det blir en permanent løsning eller ikke, men eier har uansett bedt oss behandle hunden som vår egen. Hunden er 19 måneder, ikke kastrert/kjemisk kastrert. Vi har hatt to hunder før, men vi overtok begge som 3+ åringer og hannhunden var kastrert av helsegrunner. Vi har dermed ingen erfaring med verken unghund eller ikke-kastrert hannhund. 

Hunden det er snakk om er en superhyggelig hund som er godt grunntrent. Vi har ikke erfart noe problemer med hunden utover det jeg nå skal beskrive. 

For å børste støvet av hundetreningen (for vår del) har vi vært med på et kurs og meldt oss inn i den lokale hundeklubben. Når vi trener lydighet hjemme er han helt fin, men når vi oppsøker disse miljøene så blir han voldsomt oppgiret. Han står på to, rir på oss og drar oss i klærne. Tydelig stresset. Vi prøver med ro i bur/teppe, superkorte økter og trener veldig, veldig enkelt. Likevel koker det raskt over. Jeg kan også stå og prate med noen andre, så koker det over etter 5 sekunder med venting. 

Han får godt med tur, mental aktivisering og slapper fint av inne. Vi har evaluert dette ganske nøye og jeg ser ikke at han får verken for mye eller for lite. 

Jeg vet (eller, antar) at dette kommer av stress/arousal. Ridning/jokking eller hva enn man kaller det på hundespråket, er mest sannsynlig en handling som kommer av stress. Jeg er dermed ikke ute etter å "ta" hunden for denne atferden, men noe må vi gjøre med det. Vi har nå hatt hunden i 6 måneder, og alt går liksom greit frem til oppsøker slike miljø. Vi har til og med prøvd å bytte treningssted for å se om det hjalp. Det hjelper ikke å overse hunden. 

1) Har noen erfaringer med dette? Går det over, eller er det noe som kan gjøres? 

2) Hvordan avslutte selve ridningen/jokkingen i øyeblikket det skjer? Som sagt, jeg anser ikke dette som en problematferd fordi jeg antar det er hormonrelatert og en reaksjon på dette som hunden ikke kan noe for. Men det er likevel en uønsket handling/afterd/reaksjon. Det er ikke et alternativ å la han gjøre seg ferdig eller ignorere, dette gjør ting verre. 

 

Jeg låner kontoen til en venninne av meg og håper på litt hjelp. :) 

Skrevet

Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere?

Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder?

Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening?

Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre?

Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem.

Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, simira said:

Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere?

Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder?

Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening?

Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre?

Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem.

Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

Takk for svar. :) 

Det er folk i miljøet som har bidratt med råd og hjelp, men rådene varierer litt fra miljø til miljø. Noen mener han bør legges i bur/pause før dette oppstår, andre mener jeg bør være strengere i det atferden skjer. Altså slå litt mer ned på selve jokkingen, men fremdeles være obs på hyppige pauser. Jeg er jo i utgangspunktet mest interessert i å finne en løsning på selve stresset, for da tenker jeg i mitt hode at jokkingen også vil løse seg. Men han har tilbragt en god del tid i bur/pause nå, og jeg syns liksom ikke det gir veldige resultater. På noen måter har det blitt verre, men det har kanskje noe med alderen å gjøre. 

Han er egentlig godt vandt med folk og hunder fra før. Eier gikk både valpekurs og flere lydighetskurs før han kom til meg, og jeg har inntrykk av at hun brukte mye tid på hunden og jobbet mye for å få dette til å bli en OK hund. Men jeg vet hun opplevde noe lignende, og at bur/pause hjalp noe. Men han var ikke store karen på dette tidspunktet, og hun og de som de gikk kurs med antok vel at dette gikk over.

Samtidig som jeg er innstilt på å tilrettelegge for at han skal slippe å stresse seg opp sånn, så blir jeg litt sånn...hvor lenge skal en hund måtte få pauser hvert minutt (satt på spissen), for å fungere på en kursplass? Er det jeg som er for mild her? Eller gjør noe som ikke fungerer? Og så blir jeg jo litt redd for at dette skal sitte i alltid. Vi har ikke ambisjoner om å konkurrere, men jeg vil jo at han skal fungere godt på en kursplass.

Han er fin på tur og ellers hjemme. Han kan ri/jokke dersom han blir sliten på tur og vi f.eks stopper for å prate med naboen på vei hjem, og et fåtalls ganger når vi skulle ut på do og han ble litt ivrig. Men sistnevnte skjer ytterst sjelden, om ikke aldri lengre.  

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, simira said:

Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere?

Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder?

Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening?

Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre?

Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem.

Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

Jeg glemte å svare på noen av spørsmålene dine ser jeg. :)

Det går helt fint å trene på tur. Vi gjorde det her om dagen, hunden var helt rolig og fin. Han har ingen problemer med passering av andre hunder. Vil gjerne bort til dem og søker mot dem, men kan fint avledes med godbiter og responderer bra på sladretrening. De få gangene passeringene ikke går som planlagt, så skjer det ikke noe annet enn at vi går videre. 

Han slapper i utgangspunktet greit av i bilbur, men det fungerer bedre å ha han i bur i hallen/banen. Om det er noe forskjell. Nå trener vi et stykke fra parkeringen, så det har ikke vært aktuelt å gå frem og tilbake til bilen når vi har bærbar bur. Men jeg kan jo vurdere å ta med et teppe som jeg kan legge over buret for å skjerme mer.

Jeg skal prøve med noe å tygge på, det har i utgangspynktet fungert før, i hvert fall i starten. :) Eneste grunnen til at jeg sluttet med det, eller ikke tok det opp igjen, var at jeg var redd han ble enda mer oppspilt når det i tillegg var tyggeben involvert på disse stedene. At det ble for mye greier, om du forstår.

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville testet å dra litt ulike steder å trene, uten at det nødvendigvis er andre som trener der. Parkeringsplasser, skoleplasser osv. Bli vant til å trene ulike steder.

Dette med pauser kommer litt an på, men også i kombinasjon med andre tiltak. Jeg tror du får absolutt best effekt hvis du kan ta ham ut, trene en kort økt, og så tilbake i buret før noe trigger. Men vær også obs på antall økter og hyppigheten. Min hund har i perioder ligget i bur i en til to timer, med tre-fire økter på en time på fem minutter. Ikke optimalt, selvfølgelig, og unntak mer enn regel for oss.

Andre ting du kan se på er bruk av belønning. Er belønningen god nok? For god? Finn ut hva som motiverer mer og mindre, og prøv å regulere det.

Er det forskjell på øvelser, og lengde på økter? Trigger noen øvelser mer enn andre? La det ligge en stund, og gjør noe annet en periode.

Har dere jobbet noe med søk? For mange hunder er dette en beroligende øvelse med mye mestring. Legg inn søksøkter i treningen.

Nå er han jo også midt i verste unghundalderen, og jeg tenker at arbeidet du legger ned nå er uansett ikke forgjeves, og at det vil løsne etterhvert. Men det må jobbes med. Kan han ligg og bli godt nok til at du kan kommandere ham ned når han begynner? Isåfall ville jeg brukt det konsekvent på tur og situasjoner hvor du ikke har bilen rett ved.

Skrevet
22 minutes ago, simira said:

Jeg ville testet å dra litt ulike steder å trene, uten at det nødvendigvis er andre som trener der. Parkeringsplasser, skoleplasser osv. Bli vant til å trene ulike steder.

Dette med pauser kommer litt an på, men også i kombinasjon med andre tiltak. Jeg tror du får absolutt best effekt hvis du kan ta ham ut, trene en kort økt, og så tilbake i buret før noe trigger. Men vær også obs på antall økter og hyppigheten. Min hund har i perioder ligget i bur i en til to timer, med tre-fire økter på en time på fem minutter. Ikke optimalt, selvfølgelig, og unntak mer enn regel for oss.

Andre ting du kan se på er bruk av belønning. Er belønningen god nok? For god? Finn ut hva som motiverer mer og mindre, og prøv å regulere det.

Er det forskjell på øvelser, og lengde på økter? Trigger noen øvelser mer enn andre? La det ligge en stund, og gjør noe annet en periode.

Har dere jobbet noe med søk? For mange hunder er dette en beroligende øvelse med mye mestring. Legg inn søksøkter i treningen.

Nå er han jo også midt i verste unghundalderen, og jeg tenker at arbeidet du legger ned nå er uansett ikke forgjeves, og at det vil løsne etterhvert. Men det må jobbes med. Kan han ligg og bli godt nok til at du kan kommandere ham ned når han begynner? Isåfall ville jeg brukt det konsekvent på tur og situasjoner hvor du ikke har bilen rett ved.

Han er veldig matmotivert, og får en god blanding ulike, gode godbiter. Men jeg skal ta med litt grillpølse eller noe og se om det kan gjøre at han er litt mer fokusert. :)  Jeg har tatt bort leke som belønning foreløpig fordi det virker som det øker stressnivået. Jeg har også prøvd økter med omvendt lokking i kursmiljøet for å bygge opp tålmodigheten. Men med litt variert resultat, altså.

Jeg gjør en del nosework med han, og har tatt opp igjen sportreningen nå som snøen er på vei bort, men vi har ikke fått inn så mange sporøkter enda. Dette drev jeg mye med sammen med de andre hundene mine, og dette er også noe jeg har lagt inn i treningsplanen vår for å være sikker på at han får nok mental stimuli.  

Dette er en veldig treningsglad hund, så jeg vil ikke ta bort gleden av å trene heller. Jeg skal planlegge litt før økten neste gang, og bestemme meg for noen kriterier som vi skal gå etter. 

Jeg håper det er som du sier, at det gir seg med alderen. Jeg blir litt demotivert når jeg ser andre hannhunder på hans alder som ikke har dette problemet i det hele tatt, og jeg har aldri hørt noen si "ah, det der drev min også på med". Da lurer man jo på om det er fører det er noe galt med. :)

Skrevet

Etter hva jeg leser i dine innlegg her, så fungerer hunden stort sett helt fint utenom på treningsplasser/hundeklubber? 
 

Hadde det vært min hund hadde jeg kuttet helt ut besøk/trening på slike plasser i en lengre periode ( måneder) istedenfor å ‘presse’ hunden inn i situasjoner han tydelig blir svært stresset av.  Jeg tviler på at det er av det gode og det er vel en viss fare for at opplevelsene i seg selv ‘fester’ seg hos hunden og gir permanente problemer. 
 

Jeg ville heller fokusert på trening opplevelser som ikke utløser denne stressreaksjonen i så stor grad som besøk hos hundeklubber tydeligvis gjør. Hunden er ung og det kan være en medvirkende årsak, muligens blir dette bedre når hunden blir voksen.  Skulle det ikke bli det, vel ikke alle typer ‘sport’/trening passer for alle hunder av ulike årsaker og da er det vel bedre for både hund og eier og fokusere på det som begge har glede av ? ?

Skrevet
6 hours ago, QUEST said:

Etter hva jeg leser i dine innlegg her, så fungerer hunden stort sett helt fint utenom på treningsplasser/hundeklubber? 
 

Hadde det vært min hund hadde jeg kuttet helt ut besøk/trening på slike plasser i en lengre periode ( måneder) istedenfor å ‘presse’ hunden inn i situasjoner han tydelig blir svært stresset av.  Jeg tviler på at det er av det gode og det er vel en viss fare for at opplevelsene i seg selv ‘fester’ seg hos hunden og gir permanente problemer. 
 

Jeg ville heller fokusert på trening opplevelser som ikke utløser denne stressreaksjonen i så stor grad som besøk hos hundeklubber tydeligvis gjør. Hunden er ung og det kan være en medvirkende årsak, muligens blir dette bedre når hunden blir voksen.  Skulle det ikke bli det, vel ikke alle typer ‘sport’/trening passer for alle hunder av ulike årsaker og da er det vel bedre for både hund og eier og fokusere på det som begge har glede av ? ?

Takk for godt innspill. :) 

På ene siden er jeg enig med deg, på andre siden tenker jeg litt omvendt. Siden hunden fungerer ellers, hvorfor ikke jobbe med de områdene der den ikke fungerer? Hadde han vært stresset jevnt over, så forstår jeg og er enig i en tankegang der man ekskluderer de mest utfordrende miljøene, og begynner jobben med å håndtere de enkle. Men siden han stort sett fungerer godt i de fleste andre miljø, så syns jeg det er dumt å utsette jobben med stressmestring til han er eldre. Det er ingen garanti for at han vil håndtere disse situasjonene bedre da, annet enn at forutsetningen bør være litt bedre på grunn av alderen. 

Hadde jeg opplevd at hunden bar preg av å ha vært i en stressende situasjon i etterkant, så hadde jeg også vurdert dette annerledes. Fra det jeg har lært, sitter stresset hunden har vært utsatt for i kroppen i cirka to dager. Jeg legger opp til rolige aktiviteter påfølgende dager, og følger med om han oppleves som stresset. Det syns jeg ikke han virker. Men han er åpenbart sliten etter treningen samme dag (selv om vi bare har ligget i bur for det meste), men da legger vi opp til en rolig kveld med en slikkematte/kong/noe å tygge på, og som sagt litt roligere tempo de neste to dagene. Vi går ikke på helgekurs av denne grunnen. 

Jeg opplever han som en meget treningsglad hund som gjør en supergod jobb "mellom slagene", altså når han ikke må ligge i buret på pause eller når det bobler over. Så jeg vil gjerne prøve å jobbe med tilretteleggingen. 

Men jeg ser absolutt poenget ditt, og har vært inne på tanken. Hadde han vært en nervøs og stresset hund i utgangspunktet så ville jeg ikke utsatt han for disse miljøene. Men som sagt, et godt poeng som jeg skal ta med meg og vurdere. :)

 

Skrevet
On 4/18/2023 at 11:00 AM, Nani said:

 

Jeg vet (eller, antar) at dette kommer av stress/arousal. Ridning/jokking eller hva enn man kaller det på hundespråket, er mest sannsynlig en handling som kommer av stress. Jeg er dermed ikke ute etter å "ta" hunden for denne atferden, men noe må vi gjøre med det. Vi har nå hatt hunden i 6 måneder, og alt går liksom greit frem til oppsøker slike miljø. Vi har til og med prøvd å bytte treningssted for å se om det hjalp. Det hjelper ikke å overse hunden. 

 

Her på forumet er det nok ikke som vil foreslå å "ta" en hund, så det trenger du ikke å bekymre deg for!

Jeg ville tatt en liten pause på en måneds tid for å få litt avstand til sist stressreaksjon, også ville jeg ha begynt med trening på avstand. Hvis det er innendørstrening så ville jeg sett om det fantes utendørsalternativer hvor du har muligheten til å stå så langt unna som hunden trenger.

Så trener du øvelser, kontakt, selvkontroll og den slags på avstand, men nært nok til at hunden ser de andre hundene. Hvis han blir stresset, så er dere for nærme. Så kan dere prøve å gå litt nærmere neste gang. Ser du at han ikke klarer å konsentrere seg, så bare flytter tilbake til der det fungerte sist runde.

Han er ung og i en fase med lav fokus og mye hormoner, så bedringen kan ta ekstra lang tid, og du vil nok også oppleve tilbakeskritt på ekstra hormonelle dager. 



 

Skrevet
20 hours ago, Pingeling said:

Her på forumet er det nok ikke som vil foreslå å "ta" en hund, så det trenger du ikke å bekymre deg for!

Jeg ville tatt en liten pause på en måneds tid for å få litt avstand til sist stressreaksjon, også ville jeg ha begynt med trening på avstand. Hvis det er innendørstrening så ville jeg sett om det fantes utendørsalternativer hvor du har muligheten til å stå så langt unna som hunden trenger.

Så trener du øvelser, kontakt, selvkontroll og den slags på avstand, men nært nok til at hunden ser de andre hundene. Hvis han blir stresset, så er dere for nærme. Så kan dere prøve å gå litt nærmere neste gang. Ser du at han ikke klarer å konsentrere seg, så bare flytter tilbake til der det fungerte sist runde.

Han er ung og i en fase med lav fokus og mye hormoner, så bedringen kan ta ekstra lang tid, og du vil nok også oppleve tilbakeskritt på ekstra hormonelle dager. 



 

Takk for tilbakemelding!

Det å "ta" hunden var vel egentlig bare en presisering slik at folk ikke tolket at JEG vurderte å "ta" den. ;) 

Jeg burde kanskje opplyst om det i hovedinnlegget, men vi har ikke trent kontinuerlig i treningslokaler hele veien mens vi har hatt han, så han har hatt pauser. Vi har trent litt på parkeringsplass utenfor treningslokalet, men det har blitt nedprioritert og litt glemt i perioder, men dette var en påminnelse om å ta det opp igjen. :)

Tusen takk for gode råd alle sammen, mye gjør vi eller har gjort allerede, så det viser jo at vi ikke har jobbet heeelt feil, men at vi må være enda litt mer tålmodige. :) Som sagt vet vi ikke om dette blir en permanent løsning eller ikke, så tidsperspektivet vårt er potensielt sett litt kortere enn vanlig, det har nok også bidratt til at jeg har hatt behov for å evaluere litt nå som det har gått 6 måneder. Fungerer han ikke på slike kurs/treningslokaler så finnes det nok av andre aktiviteter å velge mellom, så i verste fall finner vi på noe annet å gjøre. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...