Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har overtatt en ung hannhund midlertidig på grunn av helseproblemer hos eier. Usikker på om det blir en permanent løsning eller ikke, men eier har uansett bedt oss behandle hunden som vår egen. Hunden er 19 måneder, ikke kastrert/kjemisk kastrert. Vi har hatt to hunder før, men vi overtok begge som 3+ åringer og hannhunden var kastrert av helsegrunner. Vi har dermed ingen erfaring med verken unghund eller ikke-kastrert hannhund. 

Hunden det er snakk om er en superhyggelig hund som er godt grunntrent. Vi har ikke erfart noe problemer med hunden utover det jeg nå skal beskrive. 

For å børste støvet av hundetreningen (for vår del) har vi vært med på et kurs og meldt oss inn i den lokale hundeklubben. Når vi trener lydighet hjemme er han helt fin, men når vi oppsøker disse miljøene så blir han voldsomt oppgiret. Han står på to, rir på oss og drar oss i klærne. Tydelig stresset. Vi prøver med ro i bur/teppe, superkorte økter og trener veldig, veldig enkelt. Likevel koker det raskt over. Jeg kan også stå og prate med noen andre, så koker det over etter 5 sekunder med venting. 

Han får godt med tur, mental aktivisering og slapper fint av inne. Vi har evaluert dette ganske nøye og jeg ser ikke at han får verken for mye eller for lite. 

Jeg vet (eller, antar) at dette kommer av stress/arousal. Ridning/jokking eller hva enn man kaller det på hundespråket, er mest sannsynlig en handling som kommer av stress. Jeg er dermed ikke ute etter å "ta" hunden for denne atferden, men noe må vi gjøre med det. Vi har nå hatt hunden i 6 måneder, og alt går liksom greit frem til oppsøker slike miljø. Vi har til og med prøvd å bytte treningssted for å se om det hjalp. Det hjelper ikke å overse hunden. 

1) Har noen erfaringer med dette? Går det over, eller er det noe som kan gjøres? 

2) Hvordan avslutte selve ridningen/jokkingen i øyeblikket det skjer? Som sagt, jeg anser ikke dette som en problematferd fordi jeg antar det er hormonrelatert og en reaksjon på dette som hunden ikke kan noe for. Men det er likevel en uønsket handling/afterd/reaksjon. Det er ikke et alternativ å la han gjøre seg ferdig eller ignorere, dette gjør ting verre. 

 

Jeg låner kontoen til en venninne av meg og håper på litt hjelp. :) 

Skrevet

Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere?

Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder?

Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening?

Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre?

Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem.

Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, simira said:

Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere?

Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder?

Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening?

Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre?

Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem.

Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

Takk for svar. :) 

Det er folk i miljøet som har bidratt med råd og hjelp, men rådene varierer litt fra miljø til miljø. Noen mener han bør legges i bur/pause før dette oppstår, andre mener jeg bør være strengere i det atferden skjer. Altså slå litt mer ned på selve jokkingen, men fremdeles være obs på hyppige pauser. Jeg er jo i utgangspunktet mest interessert i å finne en løsning på selve stresset, for da tenker jeg i mitt hode at jokkingen også vil løse seg. Men han har tilbragt en god del tid i bur/pause nå, og jeg syns liksom ikke det gir veldige resultater. På noen måter har det blitt verre, men det har kanskje noe med alderen å gjøre. 

Han er egentlig godt vandt med folk og hunder fra før. Eier gikk både valpekurs og flere lydighetskurs før han kom til meg, og jeg har inntrykk av at hun brukte mye tid på hunden og jobbet mye for å få dette til å bli en OK hund. Men jeg vet hun opplevde noe lignende, og at bur/pause hjalp noe. Men han var ikke store karen på dette tidspunktet, og hun og de som de gikk kurs med antok vel at dette gikk over.

Samtidig som jeg er innstilt på å tilrettelegge for at han skal slippe å stresse seg opp sånn, så blir jeg litt sånn...hvor lenge skal en hund måtte få pauser hvert minutt (satt på spissen), for å fungere på en kursplass? Er det jeg som er for mild her? Eller gjør noe som ikke fungerer? Og så blir jeg jo litt redd for at dette skal sitte i alltid. Vi har ikke ambisjoner om å konkurrere, men jeg vil jo at han skal fungere godt på en kursplass.

Han er fin på tur og ellers hjemme. Han kan ri/jokke dersom han blir sliten på tur og vi f.eks stopper for å prate med naboen på vei hjem, og et fåtalls ganger når vi skulle ut på do og han ble litt ivrig. Men sistnevnte skjer ytterst sjelden, om ikke aldri lengre.  

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, simira said:

Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere?

Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder?

Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening?

Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre?

Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem.

Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

Jeg glemte å svare på noen av spørsmålene dine ser jeg. :)

Det går helt fint å trene på tur. Vi gjorde det her om dagen, hunden var helt rolig og fin. Han har ingen problemer med passering av andre hunder. Vil gjerne bort til dem og søker mot dem, men kan fint avledes med godbiter og responderer bra på sladretrening. De få gangene passeringene ikke går som planlagt, så skjer det ikke noe annet enn at vi går videre. 

Han slapper i utgangspunktet greit av i bilbur, men det fungerer bedre å ha han i bur i hallen/banen. Om det er noe forskjell. Nå trener vi et stykke fra parkeringen, så det har ikke vært aktuelt å gå frem og tilbake til bilen når vi har bærbar bur. Men jeg kan jo vurdere å ta med et teppe som jeg kan legge over buret for å skjerme mer.

Jeg skal prøve med noe å tygge på, det har i utgangspynktet fungert før, i hvert fall i starten. :) Eneste grunnen til at jeg sluttet med det, eller ikke tok det opp igjen, var at jeg var redd han ble enda mer oppspilt når det i tillegg var tyggeben involvert på disse stedene. At det ble for mye greier, om du forstår.

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville testet å dra litt ulike steder å trene, uten at det nødvendigvis er andre som trener der. Parkeringsplasser, skoleplasser osv. Bli vant til å trene ulike steder.

Dette med pauser kommer litt an på, men også i kombinasjon med andre tiltak. Jeg tror du får absolutt best effekt hvis du kan ta ham ut, trene en kort økt, og så tilbake i buret før noe trigger. Men vær også obs på antall økter og hyppigheten. Min hund har i perioder ligget i bur i en til to timer, med tre-fire økter på en time på fem minutter. Ikke optimalt, selvfølgelig, og unntak mer enn regel for oss.

Andre ting du kan se på er bruk av belønning. Er belønningen god nok? For god? Finn ut hva som motiverer mer og mindre, og prøv å regulere det.

Er det forskjell på øvelser, og lengde på økter? Trigger noen øvelser mer enn andre? La det ligge en stund, og gjør noe annet en periode.

Har dere jobbet noe med søk? For mange hunder er dette en beroligende øvelse med mye mestring. Legg inn søksøkter i treningen.

Nå er han jo også midt i verste unghundalderen, og jeg tenker at arbeidet du legger ned nå er uansett ikke forgjeves, og at det vil løsne etterhvert. Men det må jobbes med. Kan han ligg og bli godt nok til at du kan kommandere ham ned når han begynner? Isåfall ville jeg brukt det konsekvent på tur og situasjoner hvor du ikke har bilen rett ved.

Skrevet
22 minutes ago, simira said:

Jeg ville testet å dra litt ulike steder å trene, uten at det nødvendigvis er andre som trener der. Parkeringsplasser, skoleplasser osv. Bli vant til å trene ulike steder.

Dette med pauser kommer litt an på, men også i kombinasjon med andre tiltak. Jeg tror du får absolutt best effekt hvis du kan ta ham ut, trene en kort økt, og så tilbake i buret før noe trigger. Men vær også obs på antall økter og hyppigheten. Min hund har i perioder ligget i bur i en til to timer, med tre-fire økter på en time på fem minutter. Ikke optimalt, selvfølgelig, og unntak mer enn regel for oss.

Andre ting du kan se på er bruk av belønning. Er belønningen god nok? For god? Finn ut hva som motiverer mer og mindre, og prøv å regulere det.

Er det forskjell på øvelser, og lengde på økter? Trigger noen øvelser mer enn andre? La det ligge en stund, og gjør noe annet en periode.

Har dere jobbet noe med søk? For mange hunder er dette en beroligende øvelse med mye mestring. Legg inn søksøkter i treningen.

Nå er han jo også midt i verste unghundalderen, og jeg tenker at arbeidet du legger ned nå er uansett ikke forgjeves, og at det vil løsne etterhvert. Men det må jobbes med. Kan han ligg og bli godt nok til at du kan kommandere ham ned når han begynner? Isåfall ville jeg brukt det konsekvent på tur og situasjoner hvor du ikke har bilen rett ved.

Han er veldig matmotivert, og får en god blanding ulike, gode godbiter. Men jeg skal ta med litt grillpølse eller noe og se om det kan gjøre at han er litt mer fokusert. :)  Jeg har tatt bort leke som belønning foreløpig fordi det virker som det øker stressnivået. Jeg har også prøvd økter med omvendt lokking i kursmiljøet for å bygge opp tålmodigheten. Men med litt variert resultat, altså.

Jeg gjør en del nosework med han, og har tatt opp igjen sportreningen nå som snøen er på vei bort, men vi har ikke fått inn så mange sporøkter enda. Dette drev jeg mye med sammen med de andre hundene mine, og dette er også noe jeg har lagt inn i treningsplanen vår for å være sikker på at han får nok mental stimuli.  

Dette er en veldig treningsglad hund, så jeg vil ikke ta bort gleden av å trene heller. Jeg skal planlegge litt før økten neste gang, og bestemme meg for noen kriterier som vi skal gå etter. 

Jeg håper det er som du sier, at det gir seg med alderen. Jeg blir litt demotivert når jeg ser andre hannhunder på hans alder som ikke har dette problemet i det hele tatt, og jeg har aldri hørt noen si "ah, det der drev min også på med". Da lurer man jo på om det er fører det er noe galt med. :)

Skrevet

Etter hva jeg leser i dine innlegg her, så fungerer hunden stort sett helt fint utenom på treningsplasser/hundeklubber? 
 

Hadde det vært min hund hadde jeg kuttet helt ut besøk/trening på slike plasser i en lengre periode ( måneder) istedenfor å ‘presse’ hunden inn i situasjoner han tydelig blir svært stresset av.  Jeg tviler på at det er av det gode og det er vel en viss fare for at opplevelsene i seg selv ‘fester’ seg hos hunden og gir permanente problemer. 
 

Jeg ville heller fokusert på trening opplevelser som ikke utløser denne stressreaksjonen i så stor grad som besøk hos hundeklubber tydeligvis gjør. Hunden er ung og det kan være en medvirkende årsak, muligens blir dette bedre når hunden blir voksen.  Skulle det ikke bli det, vel ikke alle typer ‘sport’/trening passer for alle hunder av ulike årsaker og da er det vel bedre for både hund og eier og fokusere på det som begge har glede av ? ?

Skrevet
6 hours ago, QUEST said:

Etter hva jeg leser i dine innlegg her, så fungerer hunden stort sett helt fint utenom på treningsplasser/hundeklubber? 
 

Hadde det vært min hund hadde jeg kuttet helt ut besøk/trening på slike plasser i en lengre periode ( måneder) istedenfor å ‘presse’ hunden inn i situasjoner han tydelig blir svært stresset av.  Jeg tviler på at det er av det gode og det er vel en viss fare for at opplevelsene i seg selv ‘fester’ seg hos hunden og gir permanente problemer. 
 

Jeg ville heller fokusert på trening opplevelser som ikke utløser denne stressreaksjonen i så stor grad som besøk hos hundeklubber tydeligvis gjør. Hunden er ung og det kan være en medvirkende årsak, muligens blir dette bedre når hunden blir voksen.  Skulle det ikke bli det, vel ikke alle typer ‘sport’/trening passer for alle hunder av ulike årsaker og da er det vel bedre for både hund og eier og fokusere på det som begge har glede av ? ?

Takk for godt innspill. :) 

På ene siden er jeg enig med deg, på andre siden tenker jeg litt omvendt. Siden hunden fungerer ellers, hvorfor ikke jobbe med de områdene der den ikke fungerer? Hadde han vært stresset jevnt over, så forstår jeg og er enig i en tankegang der man ekskluderer de mest utfordrende miljøene, og begynner jobben med å håndtere de enkle. Men siden han stort sett fungerer godt i de fleste andre miljø, så syns jeg det er dumt å utsette jobben med stressmestring til han er eldre. Det er ingen garanti for at han vil håndtere disse situasjonene bedre da, annet enn at forutsetningen bør være litt bedre på grunn av alderen. 

Hadde jeg opplevd at hunden bar preg av å ha vært i en stressende situasjon i etterkant, så hadde jeg også vurdert dette annerledes. Fra det jeg har lært, sitter stresset hunden har vært utsatt for i kroppen i cirka to dager. Jeg legger opp til rolige aktiviteter påfølgende dager, og følger med om han oppleves som stresset. Det syns jeg ikke han virker. Men han er åpenbart sliten etter treningen samme dag (selv om vi bare har ligget i bur for det meste), men da legger vi opp til en rolig kveld med en slikkematte/kong/noe å tygge på, og som sagt litt roligere tempo de neste to dagene. Vi går ikke på helgekurs av denne grunnen. 

Jeg opplever han som en meget treningsglad hund som gjør en supergod jobb "mellom slagene", altså når han ikke må ligge i buret på pause eller når det bobler over. Så jeg vil gjerne prøve å jobbe med tilretteleggingen. 

Men jeg ser absolutt poenget ditt, og har vært inne på tanken. Hadde han vært en nervøs og stresset hund i utgangspunktet så ville jeg ikke utsatt han for disse miljøene. Men som sagt, et godt poeng som jeg skal ta med meg og vurdere. :)

 

Skrevet
On 4/18/2023 at 11:00 AM, Nani said:

 

Jeg vet (eller, antar) at dette kommer av stress/arousal. Ridning/jokking eller hva enn man kaller det på hundespråket, er mest sannsynlig en handling som kommer av stress. Jeg er dermed ikke ute etter å "ta" hunden for denne atferden, men noe må vi gjøre med det. Vi har nå hatt hunden i 6 måneder, og alt går liksom greit frem til oppsøker slike miljø. Vi har til og med prøvd å bytte treningssted for å se om det hjalp. Det hjelper ikke å overse hunden. 

 

Her på forumet er det nok ikke som vil foreslå å "ta" en hund, så det trenger du ikke å bekymre deg for!

Jeg ville tatt en liten pause på en måneds tid for å få litt avstand til sist stressreaksjon, også ville jeg ha begynt med trening på avstand. Hvis det er innendørstrening så ville jeg sett om det fantes utendørsalternativer hvor du har muligheten til å stå så langt unna som hunden trenger.

Så trener du øvelser, kontakt, selvkontroll og den slags på avstand, men nært nok til at hunden ser de andre hundene. Hvis han blir stresset, så er dere for nærme. Så kan dere prøve å gå litt nærmere neste gang. Ser du at han ikke klarer å konsentrere seg, så bare flytter tilbake til der det fungerte sist runde.

Han er ung og i en fase med lav fokus og mye hormoner, så bedringen kan ta ekstra lang tid, og du vil nok også oppleve tilbakeskritt på ekstra hormonelle dager. 



 

Skrevet
20 hours ago, Pingeling said:

Her på forumet er det nok ikke som vil foreslå å "ta" en hund, så det trenger du ikke å bekymre deg for!

Jeg ville tatt en liten pause på en måneds tid for å få litt avstand til sist stressreaksjon, også ville jeg ha begynt med trening på avstand. Hvis det er innendørstrening så ville jeg sett om det fantes utendørsalternativer hvor du har muligheten til å stå så langt unna som hunden trenger.

Så trener du øvelser, kontakt, selvkontroll og den slags på avstand, men nært nok til at hunden ser de andre hundene. Hvis han blir stresset, så er dere for nærme. Så kan dere prøve å gå litt nærmere neste gang. Ser du at han ikke klarer å konsentrere seg, så bare flytter tilbake til der det fungerte sist runde.

Han er ung og i en fase med lav fokus og mye hormoner, så bedringen kan ta ekstra lang tid, og du vil nok også oppleve tilbakeskritt på ekstra hormonelle dager. 



 

Takk for tilbakemelding!

Det å "ta" hunden var vel egentlig bare en presisering slik at folk ikke tolket at JEG vurderte å "ta" den. ;) 

Jeg burde kanskje opplyst om det i hovedinnlegget, men vi har ikke trent kontinuerlig i treningslokaler hele veien mens vi har hatt han, så han har hatt pauser. Vi har trent litt på parkeringsplass utenfor treningslokalet, men det har blitt nedprioritert og litt glemt i perioder, men dette var en påminnelse om å ta det opp igjen. :)

Tusen takk for gode råd alle sammen, mye gjør vi eller har gjort allerede, så det viser jo at vi ikke har jobbet heeelt feil, men at vi må være enda litt mer tålmodige. :) Som sagt vet vi ikke om dette blir en permanent løsning eller ikke, så tidsperspektivet vårt er potensielt sett litt kortere enn vanlig, det har nok også bidratt til at jeg har hatt behov for å evaluere litt nå som det har gått 6 måneder. Fungerer han ikke på slike kurs/treningslokaler så finnes det nok av andre aktiviteter å velge mellom, så i verste fall finner vi på noe annet å gjøre. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...