Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress hos ung hannhund


Nani
 Share

Recommended Posts

Vi har overtatt en ung hannhund midlertidig på grunn av helseproblemer hos eier. Usikker på om det blir en permanent løsning eller ikke, men eier har uansett bedt oss behandle hunden som vår egen. Hunden er 19 måneder, ikke kastrert/kjemisk kastrert. Vi har hatt to hunder før, men vi overtok begge som 3+ åringer og hannhunden var kastrert av helsegrunner. Vi har dermed ingen erfaring med verken unghund eller ikke-kastrert hannhund. 

Hunden det er snakk om er en superhyggelig hund som er godt grunntrent. Vi har ikke erfart noe problemer med hunden utover det jeg nå skal beskrive. 

For å børste støvet av hundetreningen (for vår del) har vi vært med på et kurs og meldt oss inn i den lokale hundeklubben. Når vi trener lydighet hjemme er han helt fin, men når vi oppsøker disse miljøene så blir han voldsomt oppgiret. Han står på to, rir på oss og drar oss i klærne. Tydelig stresset. Vi prøver med ro i bur/teppe, superkorte økter og trener veldig, veldig enkelt. Likevel koker det raskt over. Jeg kan også stå og prate med noen andre, så koker det over etter 5 sekunder med venting. 

Han får godt med tur, mental aktivisering og slapper fint av inne. Vi har evaluert dette ganske nøye og jeg ser ikke at han får verken for mye eller for lite. 

Jeg vet (eller, antar) at dette kommer av stress/arousal. Ridning/jokking eller hva enn man kaller det på hundespråket, er mest sannsynlig en handling som kommer av stress. Jeg er dermed ikke ute etter å "ta" hunden for denne atferden, men noe må vi gjøre med det. Vi har nå hatt hunden i 6 måneder, og alt går liksom greit frem til oppsøker slike miljø. Vi har til og med prøvd å bytte treningssted for å se om det hjalp. Det hjelper ikke å overse hunden. 

1) Har noen erfaringer med dette? Går det over, eller er det noe som kan gjøres? 

2) Hvordan avslutte selve ridningen/jokkingen i øyeblikket det skjer? Som sagt, jeg anser ikke dette som en problematferd fordi jeg antar det er hormonrelatert og en reaksjon på dette som hunden ikke kan noe for. Men det er likevel en uønsket handling/afterd/reaksjon. Det er ikke et alternativ å la han gjøre seg ferdig eller ignorere, dette gjør ting verre. 

 

Jeg låner kontoen til en venninne av meg og håper på litt hjelp. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere?

Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder?

Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening?

Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre?

Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem.

Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, simira said:

Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere?

Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder?

Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening?

Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre?

Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem.

Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

Takk for svar. :) 

Det er folk i miljøet som har bidratt med råd og hjelp, men rådene varierer litt fra miljø til miljø. Noen mener han bør legges i bur/pause før dette oppstår, andre mener jeg bør være strengere i det atferden skjer. Altså slå litt mer ned på selve jokkingen, men fremdeles være obs på hyppige pauser. Jeg er jo i utgangspunktet mest interessert i å finne en løsning på selve stresset, for da tenker jeg i mitt hode at jokkingen også vil løse seg. Men han har tilbragt en god del tid i bur/pause nå, og jeg syns liksom ikke det gir veldige resultater. På noen måter har det blitt verre, men det har kanskje noe med alderen å gjøre. 

Han er egentlig godt vandt med folk og hunder fra før. Eier gikk både valpekurs og flere lydighetskurs før han kom til meg, og jeg har inntrykk av at hun brukte mye tid på hunden og jobbet mye for å få dette til å bli en OK hund. Men jeg vet hun opplevde noe lignende, og at bur/pause hjalp noe. Men han var ikke store karen på dette tidspunktet, og hun og de som de gikk kurs med antok vel at dette gikk over.

Samtidig som jeg er innstilt på å tilrettelegge for at han skal slippe å stresse seg opp sånn, så blir jeg litt sånn...hvor lenge skal en hund måtte få pauser hvert minutt (satt på spissen), for å fungere på en kursplass? Er det jeg som er for mild her? Eller gjør noe som ikke fungerer? Og så blir jeg jo litt redd for at dette skal sitte i alltid. Vi har ikke ambisjoner om å konkurrere, men jeg vil jo at han skal fungere godt på en kursplass.

Han er fin på tur og ellers hjemme. Han kan ri/jokke dersom han blir sliten på tur og vi f.eks stopper for å prate med naboen på vei hjem, og et fåtalls ganger når vi skulle ut på do og han ble litt ivrig. Men sistnevnte skjer ytterst sjelden, om ikke aldri lengre.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, simira said:

Dette høres ut som det er noe som kan gjøres noe med. Er det ingen i disse miljøene som kan hjelpe dere?

Dette er sannsynligvis en stressreaksjon som jeg vil tippe kommer av at hunden ikke er vant til slike miljøer. Er han overhodet vant til å omgåes noe særlig andre folk og hunder?

Jeg ville økt avstanden så lenge det er mulig. Parkere unna de andre, korte økter på god avstand fra de andre. Om dere er på treningskvelder/tider med mange folk, sjekk muligheten for å trene med mindre grupper/færre folk. Hvis du må prate med noen, gjør det mens hunden er i bur/på teppe og slapper av eller har pause. Slapper han av i bilburet på trening?

Du snakker om trening hjemme og på treningsplass, men hvordan er det ellers? Dere går vel tur? Hvordan er han hvis du stopper og tar en kort økt på tur, gjerne et sted hvor det passerer andre?

Når det gjelder å ta tak i problemet der og da, så er første bud at du lærer deg å lese hunden og følge med, og prøver å avbryte situasjonen FØR han starter å jokke og dra. Når du merker det nærmer seg, eller det allerede har tippet over, ta resolutt hunden med deg bort til bil/teppe og avslutt økten. Jobb med ro-trening, og gi ham gjerne noe å tygge på. Hvis han ikke blir stresset av søk kan du eventuelt avbryte med å kaste en neve godbiter utover og la ham jobbe med dem.

Det aner meg som sagt at hunden ikke er vant til slike miljøer, og det å introdusere det i verste unghundalder kan være utfordrende. Men det høres ut som dere jobber bra, og jeg er sikker på at dere får til å løse dette.

Jeg glemte å svare på noen av spørsmålene dine ser jeg. :)

Det går helt fint å trene på tur. Vi gjorde det her om dagen, hunden var helt rolig og fin. Han har ingen problemer med passering av andre hunder. Vil gjerne bort til dem og søker mot dem, men kan fint avledes med godbiter og responderer bra på sladretrening. De få gangene passeringene ikke går som planlagt, så skjer det ikke noe annet enn at vi går videre. 

Han slapper i utgangspunktet greit av i bilbur, men det fungerer bedre å ha han i bur i hallen/banen. Om det er noe forskjell. Nå trener vi et stykke fra parkeringen, så det har ikke vært aktuelt å gå frem og tilbake til bilen når vi har bærbar bur. Men jeg kan jo vurdere å ta med et teppe som jeg kan legge over buret for å skjerme mer.

Jeg skal prøve med noe å tygge på, det har i utgangspynktet fungert før, i hvert fall i starten. :) Eneste grunnen til at jeg sluttet med det, eller ikke tok det opp igjen, var at jeg var redd han ble enda mer oppspilt når det i tillegg var tyggeben involvert på disse stedene. At det ble for mye greier, om du forstår.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville testet å dra litt ulike steder å trene, uten at det nødvendigvis er andre som trener der. Parkeringsplasser, skoleplasser osv. Bli vant til å trene ulike steder.

Dette med pauser kommer litt an på, men også i kombinasjon med andre tiltak. Jeg tror du får absolutt best effekt hvis du kan ta ham ut, trene en kort økt, og så tilbake i buret før noe trigger. Men vær også obs på antall økter og hyppigheten. Min hund har i perioder ligget i bur i en til to timer, med tre-fire økter på en time på fem minutter. Ikke optimalt, selvfølgelig, og unntak mer enn regel for oss.

Andre ting du kan se på er bruk av belønning. Er belønningen god nok? For god? Finn ut hva som motiverer mer og mindre, og prøv å regulere det.

Er det forskjell på øvelser, og lengde på økter? Trigger noen øvelser mer enn andre? La det ligge en stund, og gjør noe annet en periode.

Har dere jobbet noe med søk? For mange hunder er dette en beroligende øvelse med mye mestring. Legg inn søksøkter i treningen.

Nå er han jo også midt i verste unghundalderen, og jeg tenker at arbeidet du legger ned nå er uansett ikke forgjeves, og at det vil løsne etterhvert. Men det må jobbes med. Kan han ligg og bli godt nok til at du kan kommandere ham ned når han begynner? Isåfall ville jeg brukt det konsekvent på tur og situasjoner hvor du ikke har bilen rett ved.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutes ago, simira said:

Jeg ville testet å dra litt ulike steder å trene, uten at det nødvendigvis er andre som trener der. Parkeringsplasser, skoleplasser osv. Bli vant til å trene ulike steder.

Dette med pauser kommer litt an på, men også i kombinasjon med andre tiltak. Jeg tror du får absolutt best effekt hvis du kan ta ham ut, trene en kort økt, og så tilbake i buret før noe trigger. Men vær også obs på antall økter og hyppigheten. Min hund har i perioder ligget i bur i en til to timer, med tre-fire økter på en time på fem minutter. Ikke optimalt, selvfølgelig, og unntak mer enn regel for oss.

Andre ting du kan se på er bruk av belønning. Er belønningen god nok? For god? Finn ut hva som motiverer mer og mindre, og prøv å regulere det.

Er det forskjell på øvelser, og lengde på økter? Trigger noen øvelser mer enn andre? La det ligge en stund, og gjør noe annet en periode.

Har dere jobbet noe med søk? For mange hunder er dette en beroligende øvelse med mye mestring. Legg inn søksøkter i treningen.

Nå er han jo også midt i verste unghundalderen, og jeg tenker at arbeidet du legger ned nå er uansett ikke forgjeves, og at det vil løsne etterhvert. Men det må jobbes med. Kan han ligg og bli godt nok til at du kan kommandere ham ned når han begynner? Isåfall ville jeg brukt det konsekvent på tur og situasjoner hvor du ikke har bilen rett ved.

Han er veldig matmotivert, og får en god blanding ulike, gode godbiter. Men jeg skal ta med litt grillpølse eller noe og se om det kan gjøre at han er litt mer fokusert. :)  Jeg har tatt bort leke som belønning foreløpig fordi det virker som det øker stressnivået. Jeg har også prøvd økter med omvendt lokking i kursmiljøet for å bygge opp tålmodigheten. Men med litt variert resultat, altså.

Jeg gjør en del nosework med han, og har tatt opp igjen sportreningen nå som snøen er på vei bort, men vi har ikke fått inn så mange sporøkter enda. Dette drev jeg mye med sammen med de andre hundene mine, og dette er også noe jeg har lagt inn i treningsplanen vår for å være sikker på at han får nok mental stimuli.  

Dette er en veldig treningsglad hund, så jeg vil ikke ta bort gleden av å trene heller. Jeg skal planlegge litt før økten neste gang, og bestemme meg for noen kriterier som vi skal gå etter. 

Jeg håper det er som du sier, at det gir seg med alderen. Jeg blir litt demotivert når jeg ser andre hannhunder på hans alder som ikke har dette problemet i det hele tatt, og jeg har aldri hørt noen si "ah, det der drev min også på med". Da lurer man jo på om det er fører det er noe galt med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg leser i dine innlegg her, så fungerer hunden stort sett helt fint utenom på treningsplasser/hundeklubber? 
 

Hadde det vært min hund hadde jeg kuttet helt ut besøk/trening på slike plasser i en lengre periode ( måneder) istedenfor å ‘presse’ hunden inn i situasjoner han tydelig blir svært stresset av.  Jeg tviler på at det er av det gode og det er vel en viss fare for at opplevelsene i seg selv ‘fester’ seg hos hunden og gir permanente problemer. 
 

Jeg ville heller fokusert på trening opplevelser som ikke utløser denne stressreaksjonen i så stor grad som besøk hos hundeklubber tydeligvis gjør. Hunden er ung og det kan være en medvirkende årsak, muligens blir dette bedre når hunden blir voksen.  Skulle det ikke bli det, vel ikke alle typer ‘sport’/trening passer for alle hunder av ulike årsaker og da er det vel bedre for både hund og eier og fokusere på det som begge har glede av ? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, QUEST said:

Etter hva jeg leser i dine innlegg her, så fungerer hunden stort sett helt fint utenom på treningsplasser/hundeklubber? 
 

Hadde det vært min hund hadde jeg kuttet helt ut besøk/trening på slike plasser i en lengre periode ( måneder) istedenfor å ‘presse’ hunden inn i situasjoner han tydelig blir svært stresset av.  Jeg tviler på at det er av det gode og det er vel en viss fare for at opplevelsene i seg selv ‘fester’ seg hos hunden og gir permanente problemer. 
 

Jeg ville heller fokusert på trening opplevelser som ikke utløser denne stressreaksjonen i så stor grad som besøk hos hundeklubber tydeligvis gjør. Hunden er ung og det kan være en medvirkende årsak, muligens blir dette bedre når hunden blir voksen.  Skulle det ikke bli det, vel ikke alle typer ‘sport’/trening passer for alle hunder av ulike årsaker og da er det vel bedre for både hund og eier og fokusere på det som begge har glede av ? ?

Takk for godt innspill. :) 

På ene siden er jeg enig med deg, på andre siden tenker jeg litt omvendt. Siden hunden fungerer ellers, hvorfor ikke jobbe med de områdene der den ikke fungerer? Hadde han vært stresset jevnt over, så forstår jeg og er enig i en tankegang der man ekskluderer de mest utfordrende miljøene, og begynner jobben med å håndtere de enkle. Men siden han stort sett fungerer godt i de fleste andre miljø, så syns jeg det er dumt å utsette jobben med stressmestring til han er eldre. Det er ingen garanti for at han vil håndtere disse situasjonene bedre da, annet enn at forutsetningen bør være litt bedre på grunn av alderen. 

Hadde jeg opplevd at hunden bar preg av å ha vært i en stressende situasjon i etterkant, så hadde jeg også vurdert dette annerledes. Fra det jeg har lært, sitter stresset hunden har vært utsatt for i kroppen i cirka to dager. Jeg legger opp til rolige aktiviteter påfølgende dager, og følger med om han oppleves som stresset. Det syns jeg ikke han virker. Men han er åpenbart sliten etter treningen samme dag (selv om vi bare har ligget i bur for det meste), men da legger vi opp til en rolig kveld med en slikkematte/kong/noe å tygge på, og som sagt litt roligere tempo de neste to dagene. Vi går ikke på helgekurs av denne grunnen. 

Jeg opplever han som en meget treningsglad hund som gjør en supergod jobb "mellom slagene", altså når han ikke må ligge i buret på pause eller når det bobler over. Så jeg vil gjerne prøve å jobbe med tilretteleggingen. 

Men jeg ser absolutt poenget ditt, og har vært inne på tanken. Hadde han vært en nervøs og stresset hund i utgangspunktet så ville jeg ikke utsatt han for disse miljøene. Men som sagt, et godt poeng som jeg skal ta med meg og vurdere. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/18/2023 at 11:00 AM, Nani said:

 

Jeg vet (eller, antar) at dette kommer av stress/arousal. Ridning/jokking eller hva enn man kaller det på hundespråket, er mest sannsynlig en handling som kommer av stress. Jeg er dermed ikke ute etter å "ta" hunden for denne atferden, men noe må vi gjøre med det. Vi har nå hatt hunden i 6 måneder, og alt går liksom greit frem til oppsøker slike miljø. Vi har til og med prøvd å bytte treningssted for å se om det hjalp. Det hjelper ikke å overse hunden. 

 

Her på forumet er det nok ikke som vil foreslå å "ta" en hund, så det trenger du ikke å bekymre deg for!

Jeg ville tatt en liten pause på en måneds tid for å få litt avstand til sist stressreaksjon, også ville jeg ha begynt med trening på avstand. Hvis det er innendørstrening så ville jeg sett om det fantes utendørsalternativer hvor du har muligheten til å stå så langt unna som hunden trenger.

Så trener du øvelser, kontakt, selvkontroll og den slags på avstand, men nært nok til at hunden ser de andre hundene. Hvis han blir stresset, så er dere for nærme. Så kan dere prøve å gå litt nærmere neste gang. Ser du at han ikke klarer å konsentrere seg, så bare flytter tilbake til der det fungerte sist runde.

Han er ung og i en fase med lav fokus og mye hormoner, så bedringen kan ta ekstra lang tid, og du vil nok også oppleve tilbakeskritt på ekstra hormonelle dager. 



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Pingeling said:

Her på forumet er det nok ikke som vil foreslå å "ta" en hund, så det trenger du ikke å bekymre deg for!

Jeg ville tatt en liten pause på en måneds tid for å få litt avstand til sist stressreaksjon, også ville jeg ha begynt med trening på avstand. Hvis det er innendørstrening så ville jeg sett om det fantes utendørsalternativer hvor du har muligheten til å stå så langt unna som hunden trenger.

Så trener du øvelser, kontakt, selvkontroll og den slags på avstand, men nært nok til at hunden ser de andre hundene. Hvis han blir stresset, så er dere for nærme. Så kan dere prøve å gå litt nærmere neste gang. Ser du at han ikke klarer å konsentrere seg, så bare flytter tilbake til der det fungerte sist runde.

Han er ung og i en fase med lav fokus og mye hormoner, så bedringen kan ta ekstra lang tid, og du vil nok også oppleve tilbakeskritt på ekstra hormonelle dager. 



 

Takk for tilbakemelding!

Det å "ta" hunden var vel egentlig bare en presisering slik at folk ikke tolket at JEG vurderte å "ta" den. ;) 

Jeg burde kanskje opplyst om det i hovedinnlegget, men vi har ikke trent kontinuerlig i treningslokaler hele veien mens vi har hatt han, så han har hatt pauser. Vi har trent litt på parkeringsplass utenfor treningslokalet, men det har blitt nedprioritert og litt glemt i perioder, men dette var en påminnelse om å ta det opp igjen. :)

Tusen takk for gode råd alle sammen, mye gjør vi eller har gjort allerede, så det viser jo at vi ikke har jobbet heeelt feil, men at vi må være enda litt mer tålmodige. :) Som sagt vet vi ikke om dette blir en permanent løsning eller ikke, så tidsperspektivet vårt er potensielt sett litt kortere enn vanlig, det har nok også bidratt til at jeg har hatt behov for å evaluere litt nå som det har gått 6 måneder. Fungerer han ikke på slike kurs/treningslokaler så finnes det nok av andre aktiviteter å velge mellom, så i verste fall finner vi på noe annet å gjøre. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...