Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund som er "all inn" når vi konkurrerer. Av og til kan det bli for mye, og vi feiler.

Hvis jeg søker opp på nettet om hvordan trene en hund som "koker", så er alltid svaret ro-trening.

På kurs jeg har gått på har jeg fått maaaaaange tips til hvordan jeg skal roe han ned, men jeg tror det er bare tull (ut fra erfaring) At jeg f.eks går saktere og roligere, gjør at vi kommer i en slags konflikt. Han kan gå sakte, men blir egentlig bare mer stresset av dette.

Jeg har en hund som vil og kan jobbe under stress, så nå vil jeg vil trene mer på å jobbe riktig under stress. Dvs utnytte hans iver. Jeg har fått med meg at enkelte hundetrenere sier at det er ikke feil at hunden stresser, det kan faktisk være noe en hundefører kan utnytte. Som når en hund skal løpe et agility-løp; den trenger ikke være rolig da, akkurat som at en sprinter ikke skal være rolig før han løper 100 meteren

Ved innlæring kan jo ikke hunden stresse, for da blir det dårlig innlæring. Men når ting sitter, og vi skal lære oss å bruke stresset/iveren til noe nytte; Hvordan? Er det noen her som har sett tips og råd om dette noen sted på nettet? Skriftlig eller videoer? 

Skrevet

Jeg tenker det er forskjell på "god" og "dårlig" stress, og det er dette de snakker om når det ikke er feil å være stresset eller bruke stress. Stress som gjør at hunden blir ufokusert og utilgjengelig er problematisk om man skal løpe en ag-bane, mens mye energii kropp og bevegelser er ikke noe problem så lenge hunden greier å holde fokus. Det "gode" stresset tror jeg ikke er noe problem i innlæring heller, fordi det er den modusen hunden jobber i. Jeg ser ikke noen grunn til å skille mellom trening og konkurranse i så måte, tvert i mot er jeg for å trene slik du vil konkurrere.

Jeg er helt med på å jobbe med stresset heller enn mot det, men da tenker jeg også at det er superviktig å ha en "av-knapp", alså "nå jobber vi ikke"-funksjon. Om det er å ligge på en matte, en snuse-kommando eller annet må være opp til hver enkelt. Det er nok det jeg ville hatt mest fokus på.

En annen viktig ting er å lære seg å lese hunden. Selv om de jobber bra og lenge, tror jeg det er lett å dra øktene for langt med hunder som er høyt i stress fordi det er vanskelig å se når de er forbi "toppen". Jeg har sett det litt selv på min egen dsg, når vi holder på for lenge sitter stresset i etter trening og han greier ikke å koble av og roe ned, eller det tar lengre tid. Og han er ikke akkurat noen malle.

Jeg tror også at egen holdning er viktig. At man greier å slappe av, puste med magen, og ha en rolig holdning i hele kroppen. Er man spent som en stålfjær vil det påvirke hunden også. Jeg har bruker ofte dype pust og øyekontakt/blinking, noen ganger i kombinasjon med fysisk kontakt, med urolige dyr. Særlig å lære hunden dype pust/risting og andre avspennende øvelser kan hjelpe.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hund som fort går i negativt stress, særlig på prøver. Min trener sier at jeg må være veldig obs på hva jeg selv gjør. Ha så rolig, naturlig og bestemt kroppspråk som mulig. Ikke ta unødvendige steg eller vendiger. Ikke nøle, bare gå selvsikkert. Passe på hvordan jeg tar på hunden når jeg tar på henne, at det er en rolig kontakt og ikke urolig så hun får mer stress. Og under trening, ikke belønne hunden nor den er i negativt stress, og begynner å gjøre feil. Men prøve å roe ned, puste med magen og belønne når hunden lander litt og gjør riktig. Veldig mange belønner jo når hunden gjør noe riktig, men er i høyt stress. Da blir jo stresset belønna/ forsterka. Men jeg har ikke klart å få det ordentlig til enda, så ? finner du på noe lurt, let me know! ?

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar begge to ?

Egentlig så elsker jeg denne utfordringen. Om vi kommer i mål, tviler jeg på. Men for en utfordring, så spennende ? Jeg tror dette vil bli lærerikt.

Guttungen er godt voksen (snart 7 år), og det er bra. Han har heldigvis en god «av-knapp», når han tas ut av stress-situasjonen. Jeg har fått tips om å følge hans tempo, ikke prøve å roe han ned ved å sette ned tempo. Jeg må selvfølgelig bevege meg med selvsikkerhet og ro (det er nok at en av oss stresser)

Jeg får prøve meg frem. Se hva jeg finner av gode råd og tips. Og så håper jeg å finne en god instruktør som jeg kan gå for…

ps skal gi dere fasiten hvis jeg finner den ??

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...