Gå til innhold
Hundesonen.no

border collie


Puregah
 Share

Recommended Posts

heihei! sitter her med en 9 mnd gammel bc hanne. når vi først fikk han på 8 uker så gikk han mye løs og var utrolig flink, ganske naturlig for en så ung hund. men fikk alltid masse skryt når han kom eller tok kontakt. vi hadde han hos ei veninne fra ca 6 mnd alderen og til 8 mnd. hun fikk da trent inn litt div, men han kom tilbake med en hau uvaner. 

han har fra han var liten vist noe form for gjeter instingt, når han kom tilbake så hadde det utviklet seg soppas at han skulle ta biler. entel så legger han seg i possisjon, eller så blikker han bilene. da er han jo forutsigbar, og jeg greier å distrahere han før han rekker å reagere. men det er andre ganger han er totalt rolig å ikke bryr seg om bilen forså og pluttselig løpe mot bakdekka når den nesten har passert. dette er jo skummelt, spesielt når det er 2 av 20 ganger han gjør det. 

hu som passa han hadde regelen på at han ikke fikk hilse når han var på tur i bånd, men heller fikk lov å leke/hilse på andre hunder på andre arenaer, som f.eks et inngjera omr der han fikk gå fritt. så nå så kommer han i en utrolig sterk sone og bjeffer som bare det hver gang han ser eller hører andre dyr eller mennesker.barn er selvsakt verst da de lager lyd, igjen ganske naturlig at han er nysgjerrig på dem. men jeg vet ikke om dette er et resultat i at hu aldri lot han få hilse øåp andre eller om det er noe han har kommet med selv? hu som hadde han sa også at han egentlig kun har blitt sosialisert med hennes veninnes hund, de to mnd hu hadde han. jeg har ei husky tispe på 4 år som jeg har hatt siden hu var 8 uker, og sosialisering har vert et stort fokus for emg, på de begge. men har har blitt så, vet ikke om riktig ord er dominant, men han skal liksom "skremme" bort andre hunder. bjeffer, små glefser etter de. dette er spesielt med husky tispa mi, og hu er så snill at hu bare går unna. mulig det har noe med det å gjøre?

jeg har trent masse med han og han har blitt mye bedre. spesielt i møte med andre mennesker, da roper jeg han inn og han setter seg med foten min. dette er det samme som huskyen min er lært opp til fra hun var liten, da vi ofte møtte på folk som var nervøs for hunder. syns også at det generelt er en god vane. 

jeg har fått tips om å sette på yt med hunde bjeffing inne, og prøve å distrahere med lek eller triks eller noe, og jeg har prøvd det to ganger, og det har fungert utrolig bra. var utrolig skreptisk i begynnelsen, da jeg ikke vil at han skal føle seg utrygg i sitt eget hjem, men han reagerer mindre når han hører andre hunder bjeffe ute. er det er dårlig fremgangs måte? 

han er også en stress ball, om han ser andre hunder, hører andre hunder, ser mye folk, mye biler, ekstremt høylytte barn så skal han entel gå over på dralek med båndet, (noe jeg setter foten ned på hver gang) eller så skal han grave. og da er det mye vanskeligere å få oppmerksomheten hans, det er ofte da han skal ta bilene også. disse stress økningene varer alt ifra 15 sek til flere minutter. kommer an på. 

innen dørs kan han også stresse, dette har blitt utrolig mye bedre. vi har en seng som ligger på stua og et bur som står åpent på rommet. hn legger seg alltid i buret, og da kobler han helt av. han finner ikke roa andre plasser. om det funker for han så er det jo greit, men er meget nysgjerrig på grunden. vi har egentlig aldri bruk bur, annet en i bil. og når vi er borte så hr han gangen og kjøkkenet å bevege seg på.

når veninna mi hadde han så fikk han også en vane med at når selen skulle av så knurrer han. virker som at han syns det er ubehagelig når selen går over ørene. han er sjekket av vet, og det er ingeting gæli med han, han reagerer heller ikke når jeg tar på ørene hans. har kjøpt en sele som er mye større i hals området, og den reagerer han ikke på. hva kan grunden til dette være?

og sist men ikke minst så har vi bilen. tispa mi elsker å kjøre bil, og det gjorde han også. helt til nå pluttselig i går. han nekta å hoppe i bilen og bare la seg ned. samme bilen som alltid, og samme bur. men han nekta. resulterte i at jeg måtte løfte han opp. jeg satt med i bagasjerommet og kastet litt godbiter til han, til han tilslutt hoppet inn. ga han godbiter i burdet i 30 sek ca, før jeg slapp han ut igjen. han har aldri hatt noe dårlige erfaringer med bil, aldri skredd noe, og aldri vært alene mer en 5-10 min i bilen. vi er jo en del på turer, og bruker bilen en del, så dete er frustrenende. 

jeg håper virklig å finne noen som kanskje har noen råd. tispa mi var vrien i oppveksten, men ikke i nærheten som han, og jeg er så redd for at det er jeg som gjør noe gæli. jeg har alltid korte treningsøkter, med positive teknikker, og avslutter alltid på et bra punkt.

kunne også gjerne tenkt med tips iforhold til inalling. han er flink inne, (bruker fløyte) og godbiter. ute er det så mange distraksjoner at han gir seg lange f. huskyen min vet nesten ikke va bånd er. og har hele sitt liv bare fulgt meg på foten, så jeg slapp liksom å lære henne det :P men har sluppet han i en hunde gård, og gir alltid ros når han kommer eller søker kontakt (det gjør jeg på vanlige rurer også). og når han kommer på innkalling så er det julaften. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...