Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

heihei! sitter her med en 9 mnd gammel bc hanne. når vi først fikk han på 8 uker så gikk han mye løs og var utrolig flink, ganske naturlig for en så ung hund. men fikk alltid masse skryt når han kom eller tok kontakt. vi hadde han hos ei veninne fra ca 6 mnd alderen og til 8 mnd. hun fikk da trent inn litt div, men han kom tilbake med en hau uvaner. 

han har fra han var liten vist noe form for gjeter instingt, når han kom tilbake så hadde det utviklet seg soppas at han skulle ta biler. entel så legger han seg i possisjon, eller så blikker han bilene. da er han jo forutsigbar, og jeg greier å distrahere han før han rekker å reagere. men det er andre ganger han er totalt rolig å ikke bryr seg om bilen forså og pluttselig løpe mot bakdekka når den nesten har passert. dette er jo skummelt, spesielt når det er 2 av 20 ganger han gjør det. 

hu som passa han hadde regelen på at han ikke fikk hilse når han var på tur i bånd, men heller fikk lov å leke/hilse på andre hunder på andre arenaer, som f.eks et inngjera omr der han fikk gå fritt. så nå så kommer han i en utrolig sterk sone og bjeffer som bare det hver gang han ser eller hører andre dyr eller mennesker.barn er selvsakt verst da de lager lyd, igjen ganske naturlig at han er nysgjerrig på dem. men jeg vet ikke om dette er et resultat i at hu aldri lot han få hilse øåp andre eller om det er noe han har kommet med selv? hu som hadde han sa også at han egentlig kun har blitt sosialisert med hennes veninnes hund, de to mnd hu hadde han. jeg har ei husky tispe på 4 år som jeg har hatt siden hu var 8 uker, og sosialisering har vert et stort fokus for emg, på de begge. men har har blitt så, vet ikke om riktig ord er dominant, men han skal liksom "skremme" bort andre hunder. bjeffer, små glefser etter de. dette er spesielt med husky tispa mi, og hu er så snill at hu bare går unna. mulig det har noe med det å gjøre?

jeg har trent masse med han og han har blitt mye bedre. spesielt i møte med andre mennesker, da roper jeg han inn og han setter seg med foten min. dette er det samme som huskyen min er lært opp til fra hun var liten, da vi ofte møtte på folk som var nervøs for hunder. syns også at det generelt er en god vane. 

jeg har fått tips om å sette på yt med hunde bjeffing inne, og prøve å distrahere med lek eller triks eller noe, og jeg har prøvd det to ganger, og det har fungert utrolig bra. var utrolig skreptisk i begynnelsen, da jeg ikke vil at han skal føle seg utrygg i sitt eget hjem, men han reagerer mindre når han hører andre hunder bjeffe ute. er det er dårlig fremgangs måte? 

han er også en stress ball, om han ser andre hunder, hører andre hunder, ser mye folk, mye biler, ekstremt høylytte barn så skal han entel gå over på dralek med båndet, (noe jeg setter foten ned på hver gang) eller så skal han grave. og da er det mye vanskeligere å få oppmerksomheten hans, det er ofte da han skal ta bilene også. disse stress økningene varer alt ifra 15 sek til flere minutter. kommer an på. 

innen dørs kan han også stresse, dette har blitt utrolig mye bedre. vi har en seng som ligger på stua og et bur som står åpent på rommet. hn legger seg alltid i buret, og da kobler han helt av. han finner ikke roa andre plasser. om det funker for han så er det jo greit, men er meget nysgjerrig på grunden. vi har egentlig aldri bruk bur, annet en i bil. og når vi er borte så hr han gangen og kjøkkenet å bevege seg på.

når veninna mi hadde han så fikk han også en vane med at når selen skulle av så knurrer han. virker som at han syns det er ubehagelig når selen går over ørene. han er sjekket av vet, og det er ingeting gæli med han, han reagerer heller ikke når jeg tar på ørene hans. har kjøpt en sele som er mye større i hals området, og den reagerer han ikke på. hva kan grunden til dette være?

og sist men ikke minst så har vi bilen. tispa mi elsker å kjøre bil, og det gjorde han også. helt til nå pluttselig i går. han nekta å hoppe i bilen og bare la seg ned. samme bilen som alltid, og samme bur. men han nekta. resulterte i at jeg måtte løfte han opp. jeg satt med i bagasjerommet og kastet litt godbiter til han, til han tilslutt hoppet inn. ga han godbiter i burdet i 30 sek ca, før jeg slapp han ut igjen. han har aldri hatt noe dårlige erfaringer med bil, aldri skredd noe, og aldri vært alene mer en 5-10 min i bilen. vi er jo en del på turer, og bruker bilen en del, så dete er frustrenende. 

jeg håper virklig å finne noen som kanskje har noen råd. tispa mi var vrien i oppveksten, men ikke i nærheten som han, og jeg er så redd for at det er jeg som gjør noe gæli. jeg har alltid korte treningsøkter, med positive teknikker, og avslutter alltid på et bra punkt.

kunne også gjerne tenkt med tips iforhold til inalling. han er flink inne, (bruker fløyte) og godbiter. ute er det så mange distraksjoner at han gir seg lange f. huskyen min vet nesten ikke va bånd er. og har hele sitt liv bare fulgt meg på foten, så jeg slapp liksom å lære henne det :P men har sluppet han i en hunde gård, og gir alltid ros når han kommer eller søker kontakt (det gjør jeg på vanlige rurer også). og når han kommer på innkalling så er det julaften. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...