Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Har en hund som snart blir 12 år. Er i fin form, men hos veteriner ble det oppdaget lett forhøyede leververdier i forbindelse med en brokkoperasjon. Har forsøkt 2 typer medisiner nå i et forsøk på å få ned verdiene. Om ikke ønsker veterinær utvidede undersøkelser, ultralyd bla. Det jeg lurer på, er om det virkelig er nødvendig? Tenker på hennes alder, og at det kanskje ikke er så unormalt at eldre hunder, slik som mennesker, kan få forhøyede verdier av både lever og nyrer. Er det kanskje nok med regelmessige kontroller? Hun er som sagt i fin form, er seg selv lik. Normal aktivitet, og spiser godt:)

 

Skrevet

Tja, det er nok litt opp til deg som eier. Jeg ville spurt dyrlegen hva som er formålet med undersøkelsene. Hva kan man potensielt finne, og hvordan er behandlingsmulighetene.

Jeg var nylig hos dyrlegen for kontroll av en kul hos min 13 år gamle hund, som allerede går på smertestillende og medisiner for inkontinens. "Den må vi ta en prøve av" sa dyrlegen. Ok, hva er potensielt mulighetene etter det? Det har ingen hensikt å operere ut den kulen (ligger vanskelig til) på en så gammel hund, og målet var å vite om hunden har kortere eller lengre tid igjen å leve. Vi droppet å ta prøve av den.

Men med noen ting kan det være greit å avklare og behandle eller forebygge tidlig. Forhøyede leververdier tilsier jo at noe ikke er helt i orden, og kanskje det er ting som lett kan reguleres med medisiner om man finner det. Om spørsmålet er om man skal gå inn på en omfattende behandling eller ikke gjøre noe, så ville jeg valgt å ikke gjøre noe, men det blir jo ditt valg som eier.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er også der med min 12-åring at jeg vurderer hvorvidt resultatet av evt. undersøkelser har noen betydning for videre forløp. Kreves det f.eks. omfattende operasjoner med dårlige prognoser vil jeg uansett ikke utsette henne for det, så da har det ingen hensikt å utrede alt mulig heller.

  • Like 1
Skrevet

Det som er så frustrerende er når dyrleger ikke vil/kan svare på det, i allefall når man bor sånn til at man har begrenset utvalg av veterinærer. Jeg fikk til svar at de ikke kunne vite det før man fikk svar, og jeg følte at vi gikk i sirkler. Jeg prøvde å spørre på utallige måter, men det hjalp ikke.

Jeg brukte antageligvis 10.000-15.000 kr på prøver som ikke hadde noe for seg, og hunden min døde kort etter (noe jeg var forberedt på). Heldigvis var hunden glad i å besøke dyrlegen, og det var snakk om blodprøver og undersøkelser som ikke var smertefulle, så hun led ingen nød av de prøvene.

Men jeg er litt bitter. Pengene er borte og det går jeg ikke rundt å tenker på, men en del av tillitten til klinikken er også borte. Det er det verste med hele greia, siden jeg fremdeles har hunder.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:

Det som er så frustrerende er når dyrleger ikke vil/kan svare på det, i allefall når man bor sånn til at man har begrenset utvalg av veterinærer. Jeg fikk til svar at de ikke kunne vite det før man fikk svar, og jeg følte at vi gikk i sirkler. Jeg prøvde å spørre på utallige måter, men det hjalp ikke.

Jeg brukte antageligvis 10.000-15.000 kr på prøver som ikke hadde noe for seg, og hunden min døde kort etter (noe jeg var forberedt på). Heldigvis var hunden glad i å besøke dyrlegen, og det var snakk om blodprøver og undersøkelser som ikke var smertefulle, så hun led ingen nød av de prøvene.

Men jeg er litt bitter. Pengene er borte og det går jeg ikke rundt å tenker på, men en del av tillitten til klinikken er også borte. Det er det verste med hele greia, siden jeg fremdeles har hunder.

Dyrlegene er jo også en "butikk", de vil jo ha penger inn. Min hund hadde lus en gang, altså ingen tvil, alle kunne se at der var lus. Men veterinæren måtte se på dem i mikroskop, tok max 2 min, men bare det kostet mange hundre kroner ekstra. Så ja, jeg er litt skeptisk til hva de anbefaler...

Trist å høre om din lille venn?❤️ Dette er bakdelene ved å være hundemamma dessverre?❤️

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...