Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hi , jeg har 2 hunder begge 2 er omplasseringshunder jeg har tatt til meg. Han ene får 4 år siden og han er så trygg som han kan bli, er det høye lyder eller mye folk legger han seg bare i fred en plass. Han andre derimot jeg har hatt ett år er enda hysterisk. Han får panikk og bjeffer hysterisk og blir skikkelig redd av alle som beveger seg utenfor vinduet. Det går en del på tur forbi og jeg har naboer. Har trent han i ett år på mennesker men han er like hysterisk enda. Han har også en voldsom seprasjonsangst jeg ikke blir kvitt. Har prøvd alt og gir meg ikke. Problemet er at han nå har bitt og det var egentlig siste dråpe får meg. Han er så redd jeg får vondt inni meg vær gang han blir sånn. Han våkner fra dyp søvn av en lyd. Jeg begynner og få dårlig samvittighet og jeg tror ikke han noen gang blir noe bedre. Jeg har fått han til og godta ettpar mennesker men det har tatt tid. Andre mennesker ser han dagelig og han er enda redd dem. Ingen presser seg på han heller. Jeg har vært forberedt på at han kanskje kan bite en stund. Jeg får han virkelig ikke trygg og det smitter på de andre dyrene. Jeg vill ikke omplassere han til andre da han har den voldsomme angsten får både mennesker og seprasjonsangst. Jeg lurer på om jeg må avlive. Er jeg slem som tenker det? Føler meg som det værste mennesket men jeg får han ikke trygg. Han er 6 omplasseringsdyret jeg tar i mot og har reddet alle de andre. Har også vært fosterhjem via dyrebeskyttelsen så jeg er ikke den som normalt gir opp. Men jeg føler ikke han blir bedre og jeg stoler ikke på han når han er så redd. Han klarer ikke slappe av hjemme engang pga vinduer 

Skrevet

Nå vet jeg ikke spesifikt hva du har prøvd, men da jeg hadde hund med angst gjorde jeg følgende:

1. Kontaktet atferdsspesialist som utformet et individuelt tilpasset treningsprogram

2. Satte hunden på angstdempende medisiner. En hund som er så redd at den blokkerer tar ikke til seg læring, og da kommer man ingen vei med trening. Vi brukte Clomicalm for å få hunden ned på et trenbart nivå.

Dersom man har prøvd "alt" og hunden fortsatt er like redd er det absolutt ikke feil å la den slippe, noen ganger er avlivning den beste løsningen med tanke på dyrevelferd.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har prøvd alt. Vært mye arbeid og det er så små ting som trigger. Holder det gående med redsel hele dagen ,  kan slappe av en time eller 2 hjemme men så er det noe lyd ute som trigger igjen. Jeg ville aldri vært så redd. Jeg vet jo hvor vondt det er når man får angsten.. Jeg kan ikke omplassere han videre heller, det vill han absolutt ikke takle når han er så redd. Jeg føler litt på at han som gå han til meg egentlig burde ha avlivet han får hundens skyld. Men det er så vanskelig og vondt. Føler på samme tid jeg kunne gjort mer på samme tid som jeg vet at det sitter får langt inne. Har hatt mange omplasseringshunder og alle har vist stor bedring på den tiden så hadde han bare hatt noe bedring hadde jeg hatt ett håp. Føler han er helt lik enda bare ikke mot meg. Med en gang vi ser noen blir han hysterisk 

Skrevet

Du vet vel egentlig svaret her selv, men det er helt klart vanskelig å ta den avgjørelsen og være ansvarlig for det. Men som mange har sagt her inne, en død hund lider ikke. Jeg har selv en fryktaggressiv hund, og hadde jeg hatt den erfaringen jeg har i dag hadde jeg nok avlivet ham ganske tidlig. Han er blitt veldig fin, men det tok mange år, tårer og mye arbeid. Avog til er det greit å si at nok er nok.

  • Like 2
Skrevet

Denne hunden har det veldig vondt og bør få slippe. Den skal under ingen omstendighet omplasseres. Du har gjort alt du kan og mer til, det r dessverre på tide å gi slipp. Alle kan ikke reddes, sånn er det bare.

  • Like 2
Skrevet

Jeg bruker vanligvis ikke å være så rett frem når det gjelder noe så personlig og alvorsbetyngt som avlivning, men ut i fra det du skriver så høres det egentlig ut som at du har kommet frem til konklusjonen at avlivning er best, men sliter med følelsene rundt det.

Jeg har hatt en hund med ekstrem menneskeangst, og jeg gjorde også alt. Hun ble aldri bra. Noen hunder har mentale problemer som ikke kan kureres. Man kan i beste fall redusere symptomene ved hjelp av mye tid, trening og evig tilrettelegging. Tunge mentale lidelser kan være smertefulle, både fysisk og psykisk. Å ha kraftige angstanfall hver dag, samt å gå rundt med angsten så sterkt i kroppen selv hjemme, er vondt. 

Når hunden i tillegg har bitt så gjør det ting enda tydeligere, men min kommentar ville vært den samme selv hvis det aldri hadde skjedd. Du skal ikke har dårlig samvittighet for å avlive en hund med så store smerter, og minimal eller ingen bedringspotensiale. Det er et tungt valg, men det er vår byrde og vårt ansvar som dyreeiere.



 

Skrevet

Har vært hos dyrlege? er helt knust må ikke ha tid til og tenke gruer meg til natten , tips til å få sove? Dårlig samvittighet og savner han helt vilt ? kunne ønske jeg fant en vei rundt alt dette 

Skrevet
14 hours ago, heihei said:

Har vært hos dyrlege? er helt knust må ikke ha tid til og tenke gruer meg til natten , tips til å få sove? Dårlig samvittighet og savner han helt vilt ? kunne ønske jeg fant en vei rundt alt dette 

Huff. Det er vondt, og jeg håper du fikk noen timer med søvn, i allefall.

Du må prøve å legge bort den dårlige samvittigheten. Du tok et vanskelig valg for hundens beste. At det var mentale problemer som førte til dette gjør det alltid vanskeligere fordi vi mennesker har problemer med å forstå emosjonell smerte på samme måte, men hvis hunden hadde en fysisk lidelse med like store plager, så ville du neppe hatt den samme skyldfølelsen.

Jeg vet at det ikke er mye trøst i det, men du er sterk som tok valget du gjorde. 

Skrevet

Takk får alle som har svart og hjelpet meg så jeg ikke føler meg så aleine❤Hjalp at dere hadde gjort det samme. Så i avisa at en hund bet ei eldre dame og det kunne ha skjedd her. Jeg er glad jeg tok ansvar men jeg synes selvfølgelig det er kjempe vondt.  Nå er det trøstetid med flokken som egentlig har takla det ganske greit 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...