Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund redd får mennesker , trent ett år. Har bitt


heihei
 Share

Recommended Posts

Hi , jeg har 2 hunder begge 2 er omplasseringshunder jeg har tatt til meg. Han ene får 4 år siden og han er så trygg som han kan bli, er det høye lyder eller mye folk legger han seg bare i fred en plass. Han andre derimot jeg har hatt ett år er enda hysterisk. Han får panikk og bjeffer hysterisk og blir skikkelig redd av alle som beveger seg utenfor vinduet. Det går en del på tur forbi og jeg har naboer. Har trent han i ett år på mennesker men han er like hysterisk enda. Han har også en voldsom seprasjonsangst jeg ikke blir kvitt. Har prøvd alt og gir meg ikke. Problemet er at han nå har bitt og det var egentlig siste dråpe får meg. Han er så redd jeg får vondt inni meg vær gang han blir sånn. Han våkner fra dyp søvn av en lyd. Jeg begynner og få dårlig samvittighet og jeg tror ikke han noen gang blir noe bedre. Jeg har fått han til og godta ettpar mennesker men det har tatt tid. Andre mennesker ser han dagelig og han er enda redd dem. Ingen presser seg på han heller. Jeg har vært forberedt på at han kanskje kan bite en stund. Jeg får han virkelig ikke trygg og det smitter på de andre dyrene. Jeg vill ikke omplassere han til andre da han har den voldsomme angsten får både mennesker og seprasjonsangst. Jeg lurer på om jeg må avlive. Er jeg slem som tenker det? Føler meg som det værste mennesket men jeg får han ikke trygg. Han er 6 omplasseringsdyret jeg tar i mot og har reddet alle de andre. Har også vært fosterhjem via dyrebeskyttelsen så jeg er ikke den som normalt gir opp. Men jeg føler ikke han blir bedre og jeg stoler ikke på han når han er så redd. Han klarer ikke slappe av hjemme engang pga vinduer 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke spesifikt hva du har prøvd, men da jeg hadde hund med angst gjorde jeg følgende:

1. Kontaktet atferdsspesialist som utformet et individuelt tilpasset treningsprogram

2. Satte hunden på angstdempende medisiner. En hund som er så redd at den blokkerer tar ikke til seg læring, og da kommer man ingen vei med trening. Vi brukte Clomicalm for å få hunden ned på et trenbart nivå.

Dersom man har prøvd "alt" og hunden fortsatt er like redd er det absolutt ikke feil å la den slippe, noen ganger er avlivning den beste løsningen med tanke på dyrevelferd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd alt. Vært mye arbeid og det er så små ting som trigger. Holder det gående med redsel hele dagen ,  kan slappe av en time eller 2 hjemme men så er det noe lyd ute som trigger igjen. Jeg ville aldri vært så redd. Jeg vet jo hvor vondt det er når man får angsten.. Jeg kan ikke omplassere han videre heller, det vill han absolutt ikke takle når han er så redd. Jeg føler litt på at han som gå han til meg egentlig burde ha avlivet han får hundens skyld. Men det er så vanskelig og vondt. Føler på samme tid jeg kunne gjort mer på samme tid som jeg vet at det sitter får langt inne. Har hatt mange omplasseringshunder og alle har vist stor bedring på den tiden så hadde han bare hatt noe bedring hadde jeg hatt ett håp. Føler han er helt lik enda bare ikke mot meg. Med en gang vi ser noen blir han hysterisk 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet vel egentlig svaret her selv, men det er helt klart vanskelig å ta den avgjørelsen og være ansvarlig for det. Men som mange har sagt her inne, en død hund lider ikke. Jeg har selv en fryktaggressiv hund, og hadde jeg hatt den erfaringen jeg har i dag hadde jeg nok avlivet ham ganske tidlig. Han er blitt veldig fin, men det tok mange år, tårer og mye arbeid. Avog til er det greit å si at nok er nok.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker vanligvis ikke å være så rett frem når det gjelder noe så personlig og alvorsbetyngt som avlivning, men ut i fra det du skriver så høres det egentlig ut som at du har kommet frem til konklusjonen at avlivning er best, men sliter med følelsene rundt det.

Jeg har hatt en hund med ekstrem menneskeangst, og jeg gjorde også alt. Hun ble aldri bra. Noen hunder har mentale problemer som ikke kan kureres. Man kan i beste fall redusere symptomene ved hjelp av mye tid, trening og evig tilrettelegging. Tunge mentale lidelser kan være smertefulle, både fysisk og psykisk. Å ha kraftige angstanfall hver dag, samt å gå rundt med angsten så sterkt i kroppen selv hjemme, er vondt. 

Når hunden i tillegg har bitt så gjør det ting enda tydeligere, men min kommentar ville vært den samme selv hvis det aldri hadde skjedd. Du skal ikke har dårlig samvittighet for å avlive en hund med så store smerter, og minimal eller ingen bedringspotensiale. Det er et tungt valg, men det er vår byrde og vårt ansvar som dyreeiere.



 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, heihei said:

Har vært hos dyrlege? er helt knust må ikke ha tid til og tenke gruer meg til natten , tips til å få sove? Dårlig samvittighet og savner han helt vilt ? kunne ønske jeg fant en vei rundt alt dette 

Huff. Det er vondt, og jeg håper du fikk noen timer med søvn, i allefall.

Du må prøve å legge bort den dårlige samvittigheten. Du tok et vanskelig valg for hundens beste. At det var mentale problemer som førte til dette gjør det alltid vanskeligere fordi vi mennesker har problemer med å forstå emosjonell smerte på samme måte, men hvis hunden hadde en fysisk lidelse med like store plager, så ville du neppe hatt den samme skyldfølelsen.

Jeg vet at det ikke er mye trøst i det, men du er sterk som tok valget du gjorde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk får alle som har svart og hjelpet meg så jeg ikke føler meg så aleine❤Hjalp at dere hadde gjort det samme. Så i avisa at en hund bet ei eldre dame og det kunne ha skjedd her. Jeg er glad jeg tok ansvar men jeg synes selvfølgelig det er kjempe vondt.  Nå er det trøstetid med flokken som egentlig har takla det ganske greit 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...