Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening - separasjonsangst?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi har en liten valp på snart 6 mnd i hus. Samboeren har til nå vært hjemme og vi var nok litt seint i gang med å trene på å være hjemme alene, noe vi får igjen for nå. Samboer skal også snart ut i ny jobb, og vi synes dette er veldig vanskelig. 

Vi startet ganske tidlig med å la han være inne alene mens vi hentet post, søppel, var i garasjen en tur osv. Dette gikk helt fint. Å la han være alene mens vi gikk på do, dusjet osv var heller ikke et problem. 
 

Etterhvert som vi prøvde å øke tiden fikk jeg tak i et kamera for å følge mer med på hunden når han var alene. Vi startet så med å dra på butikken mens han var hjemme alene (15-20 min), og han så fort at han ikke roet seg. Det har vært mye bjeffing, uling og syting. Går frem og tilbake mellom versndadøren og gangdøra. Han går fritt på stua, som ikke er så stor, og som er det rommet han er mest vant med. Han får som regel en fryst kong før vi drar ut for å ha noe å trøye seg med, men så fort han er ferdig med den så er det i gang igjen med bjeffing. 
 

Har noen noe tips til oss kanskje? Bor i et sameie så bjeffingen er jo ikke heldig, og vi ønsker jo at hunden skal føle seg trygg selv når vi ikke er her. Og det kommer jo en dag at begge to er på tidligvakt. Vi ser jo selvfølgelig alt "feil" vi gjorde da han var mindre nå, men man kan jo dessverre ikke gå tilbake :( 

Skrevet

Vi hadde også en del problemer med dette.

Hadde lest et sted at mange hunder har stress-triggere rundt ytterdøren, sånn som at vi tar på oss sko, jakke, henter nøkler, tar i ytterdøren. Vi fant ut at vår hund begynte å reagere når vi tok i ytterdøren, og at det var derfor best å trene på å være alene hjemme uten at han ble eksponert for disse stress-triggerne. Derfor begynte jeg å gå ut ytterdøren som er i kjelleren, i tillegg til at jeg innførte et ord før jeg gikk ned. Ble tipset om at dette burde være et ord man ikke kan si stresset, f.eks "ha en fin dag", eller "smil til verden" eller noe lignende.

Viste seg at jeg har, uten å selv vite det, trent på at det er helt ok å være alene i gangen når jeg går ned i kjelleren, for det er der jeg har vaskerommet. Og har i starten når vi fikk han stått synlig i vaskeromsdøra slik at han akkurat så meg, men jeg så ikke han, og til slutt tenkte jeg at han vet jo at jeg er på vaskerommet, er ikke så nøye om han syter litt over det.

Etter vi begynte med å gå ut døra fra kjelleren så viste det seg at han allerede klarte fint å være alene opptil 1 time, og deretter var det bare å utvide det i jevnt tempo. Hadde kamera på hele tiden slik at jeg kunne høre om han bjeffa fordi han kjeda seg eller fordi han var redd. 

  • 2 weeks later...
Skrevet
På 2/3/2023 at 12:56 PM, Krøllebølle skrev:

Vi hadde også en del problemer med dette.

Hadde lest et sted at mange hunder har stress-triggere rundt ytterdøren, sånn som at vi tar på oss sko, jakke, henter nøkler, tar i ytterdøren. Vi fant ut at vår hund begynte å reagere når vi tok i ytterdøren, og at det var derfor best å trene på å være alene hjemme uten at han ble eksponert for disse stress-triggerne. Derfor begynte jeg å gå ut ytterdøren som er i kjelleren, i tillegg til at jeg innførte et ord før jeg gikk ned. Ble tipset om at dette burde være et ord man ikke kan si stresset, f.eks "ha en fin dag", eller "smil til verden" eller noe lignende.

Viste seg at jeg har, uten å selv vite det, trent på at det er helt ok å være alene i gangen når jeg går ned i kjelleren, for det er der jeg har vaskerommet. Og har i starten når vi fikk han stått synlig i vaskeromsdøra slik at han akkurat så meg, men jeg så ikke han, og til slutt tenkte jeg at han vet jo at jeg er på vaskerommet, er ikke så nøye om han syter litt over det.

Etter vi begynte med å gå ut døra fra kjelleren så viste det seg at han allerede klarte fint å være alene opptil 1 time, og deretter var det bare å utvide det i jevnt tempo. Hadde kamera på hele tiden slik at jeg kunne høre om han bjeffa fordi han kjeda seg eller fordi han var redd. 

Hørtes veldig lurt ut. Vi har nå prøvd ut litt forskjellig, men bor dessverre slik til at vi ikke kommer oss ut bort til bilen uten at han hører eller ser oss, og jeg tror han reagerer ekstra på det ja. Tidligere har han kost seg med en fryst kong den første tiden, men forrige gang slapp han den og gikk bort til døren og begynte å bjeffe med en gang vi dro. Rørte ikke kong’en før vi kom tilbake. Prøvde også å ha han på soverommet med lukket dør, gikk fint en gang, neste gangen var det bare bjeffing. 
 

Vi er nå tilbake til start. I går gikk jeg litt inn og ut av verandadøren for å teste litt. Så fort jeg var ute av synet begynte han å bjeffe. Passet på og ikke vise meg igjen før han var stille såklart. Så sto jeg litt ute på en plass hvor han kunne se meg, da er han stille men står i vinduet og følger med. Vi må nok prøve å få dekket til vinduene på et vis ser vi. Men vi begynner å bli rimelig stresset for dette her da samboer skal ut i ny jobb snart :( Jeg greier ikke å identifisere om han bjeffer fordi han kjeder seg og vil bli med, eller om det er usikkerhet. Men bjeffingen er voldsom, og vedvarer til vi kommer tilbake. Han har ingen problemer med å være alene i bil over lengre tid, og heller ikke om vi er i andre rom, feks i dusjen.

Lurer på at vi kjører på med litt intensiv trening på å gå korte turer inn og ut flere ganger i løpet av dagen, uten å gjøre så mye ut av at vi kommer inn igjen. 

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...